Hetsen
på nettet
På nytt har vi fått demonstrert kor ufint og sjikanerande debattnivået kan vera på enkelte kommentarfelt og i sosiale medium.
Måten den somalisk-norske jenta Sumaya Jirde Ali verbalt har vorte hersa med, er skammeleg og trist. At ho sjølv var dum og sa «fuck» til politiet og Sylvi Listhaug, kan ikkje forsvara dei tilbakemeldingane ho har fått. No har ho måtta trekkja seg frå fleire arrangement og debattar på grunn av trugsmål.
Diverre får muslimske jenter ofte ufin kritikk og trugslar same kva ståstad dei har. Sumaya og andre jenter med hijab som står fram som truande muslimar, får hets frå islam- og innvandringskritiske nordmenn.
På same måte får jenter med muslimsk bakgrunn som er kritiske til islam og det konservative kvinnesynet religionen står for, hets frå fundamentalistisk muslimsk hald.
Men vi treng sårt jenter med muslimsk bakgrunn, med og utan hijab, som deltek i samfunnsdebatten. Men kven orkar det til slutt om ein vert møtt med slik hets?
Og kva sinne og motstand kan ikkje denne hetsen skapa blant oppveksande jenter og gutar med muslimsk innvandrarbakgrunn? Dette er jo oppskrifta på å skapa konflikt mellom grupper.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
På nytt har vi fått demonstrert kor ufint og sjikanerande debattnivået kan vera på enkelte kommentarfelt og i sosiale medium.
Måten den somalisk-norske jenta Sumaya Jirde Ali verbalt har vorte hersa med, er skammeleg og trist. At ho sjølv var dum og sa «fuck» til politiet og Sylvi Listhaug, kan ikkje forsvara dei tilbakemeldingane ho har fått. No har ho måtta trekkja seg frå fleire arrangement og debattar på grunn av trugsmål.
Diverre får muslimske jenter ofte ufin kritikk og trugslar same kva ståstad dei har. Sumaya og andre jenter med hijab som står fram som truande muslimar, får hets frå islam- og innvandringskritiske nordmenn.
På same måte får jenter med muslimsk bakgrunn som er kritiske til islam og det konservative kvinnesynet religionen står for, hets frå fundamentalistisk muslimsk hald.
Men vi treng sårt jenter med muslimsk bakgrunn, med og utan hijab, som deltek i samfunnsdebatten. Men kven orkar det til slutt om ein vert møtt med slik hets?
Og kva sinne og motstand kan ikkje denne hetsen skapa blant oppveksande jenter og gutar med muslimsk innvandrarbakgrunn? Dette er jo oppskrifta på å skapa konflikt mellom grupper.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Ekko frå sekstiåra
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Eit portrett av filosofen Germaine de Staël, ein sveitsisk filosof som levde og virka 17- og 1800-talet. Ho er ei av fleire kvinnelege filosofar som har fått meir merksemd dei siste åra, ikkje minst takka vere arbeidet til filosof Kristin Gjesdal.
Filosofiske forviklingar
Professor Tove Pettersen meiner filosofifaget har eit likestillingsproblem.