Gaza-krigen må stogga
Å slå ned Hamas på Gazastripa vil kosta altfor mange liv.
Øydelagde bygningar i Nord-Gaza.
Foto: Alexander Ermochenko / NTB
Tilhøva for innbyggjarane på Gaza er no svært vanskelege. Difor må våpenkvila fornyast og til slutt enda med at Israel avsluttar krigen. Å slå ned Hamas på Gazastripa vil kosta altfor mange liv – om det i det heile er mogeleg å slå ned ein organisasjon som er så integrert i det sivile samfunnet.
Men statsminister Netanyahu har lova å øydeleggja Hamas same kvar dei måtte vera på Gaza. Når dei er ferdige i nord, skal dei halda fram sør på Gaza, der det framleis er mange Hamas-soldatar. Og sikkert mange av dei israelske gislane òg. Men samstundes er også mesteparten av dei 1,7 millionar fordrivne menneska på Gaza no i sør, der dei lever under uakseptable tilhøve.
BBC skriv at Israel no har planar om å oppretta eit «trygt område» langs ei tynn stripe sør på Gaza ut mot Middelhavet. Dit skal dei fordrivne innbyggjarane på Gaza plasserast. Det seier seg sjølv at ei samanpressing av menneske på eit lite område med dårlege sanitære tilhøve og mangel på helsestell vil føra til store lidingar og fare for at mange døyr. Leiaren for Verdas helseorganisasjon seier no at fleire menneske kan koma til å døy av sjukdom enn av bombing på Gaza.
Terrororganisasjonen Hamas har ikkje livets rett. Men krigen mot Hamas og bombinga av Gaza har altfor store kostnader. Dessutan skaper krigen grobotn for nye terrorgrupper eller styrking av alt eksisterande terrorgrupper som Palestinian Islamic Jihad og Mujahideen Brigades, eller kva dei no heiter, alle saman. Difor er det viktig at alle moderate palestinske krefter står opp mot meir terror.
«Alle som støttar ei våpenkvile, støttar eigenleg at terrorregimet til Hamas skal halda fram på Gazastripa», sa Israels FN-ambassadør Gilad Erdan denne veka. Det er ein heilt urimeleg påstand. Det er som å høyra president Bush i 2001: «Enten er de med oss, eller så er de med terroristane.» Vi veit no alle kor katastrofal denne tankegangen var, og kor feilslått invasjonen av Afghanistan og Irak var.
Israel–Palestina-konflikten kan berre løysast politisk. Naivt? Ikkje meir naivt enn å tru at krigen vil føra til varig fred.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Tilhøva for innbyggjarane på Gaza er no svært vanskelege. Difor må våpenkvila fornyast og til slutt enda med at Israel avsluttar krigen. Å slå ned Hamas på Gazastripa vil kosta altfor mange liv – om det i det heile er mogeleg å slå ned ein organisasjon som er så integrert i det sivile samfunnet.
Men statsminister Netanyahu har lova å øydeleggja Hamas same kvar dei måtte vera på Gaza. Når dei er ferdige i nord, skal dei halda fram sør på Gaza, der det framleis er mange Hamas-soldatar. Og sikkert mange av dei israelske gislane òg. Men samstundes er også mesteparten av dei 1,7 millionar fordrivne menneska på Gaza no i sør, der dei lever under uakseptable tilhøve.
BBC skriv at Israel no har planar om å oppretta eit «trygt område» langs ei tynn stripe sør på Gaza ut mot Middelhavet. Dit skal dei fordrivne innbyggjarane på Gaza plasserast. Det seier seg sjølv at ei samanpressing av menneske på eit lite område med dårlege sanitære tilhøve og mangel på helsestell vil føra til store lidingar og fare for at mange døyr. Leiaren for Verdas helseorganisasjon seier no at fleire menneske kan koma til å døy av sjukdom enn av bombing på Gaza.
Terrororganisasjonen Hamas har ikkje livets rett. Men krigen mot Hamas og bombinga av Gaza har altfor store kostnader. Dessutan skaper krigen grobotn for nye terrorgrupper eller styrking av alt eksisterande terrorgrupper som Palestinian Islamic Jihad og Mujahideen Brigades, eller kva dei no heiter, alle saman. Difor er det viktig at alle moderate palestinske krefter står opp mot meir terror.
«Alle som støttar ei våpenkvile, støttar eigenleg at terrorregimet til Hamas skal halda fram på Gazastripa», sa Israels FN-ambassadør Gilad Erdan denne veka. Det er ein heilt urimeleg påstand. Det er som å høyra president Bush i 2001: «Enten er de med oss, eller så er de med terroristane.» Vi veit no alle kor katastrofal denne tankegangen var, og kor feilslått invasjonen av Afghanistan og Irak var.
Israel–Palestina-konflikten kan berre løysast politisk. Naivt? Ikkje meir naivt enn å tru at krigen vil føra til varig fred.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Papiravisa