Fornorskingspolitikk og urett
Rapporten til Sannings- og forsoningskommisjonen får tydeleg fram urett og overgrep som er gjorde mot samar, kvenar/norskfinnar og skogfinnar. Det er å vona at rapporten kan bidra til at ålmenta får betre innsikt i kva som har skjedd under fornorskingspolitikken mot desse gruppene, og at tiltaka som vert føreslåtte, kan bidra positivt.
Men ein byrjar på ingen måte på berr bakke. Det er viktig at vi har med oss at det er gjort mykje arbeid i så måte dei siste tiåra, med ILO-konvensjonen, Sametinget, talen til Kong Harald ved opninga av Sametinget i 1997, samerettsutval og samelov. Kvenane har fått status som nasjonal minoritet, kvensk har fått status som eige språk, og det er skipa eit eige kvensk institutt.
Rapporten er interessant, men for underteikna er det uråd å vurdera heilskapen og den faglege kvaliteten. Dette er eit krevjande arbeid som må gjerast av andre. Rapportar av denne typen skal vurderast og kritiserast. Ikkje minst må ein fylgja opp merknaden til ein av medlemene i kommisjonen, Aslak Syse. Han meiner at rapporten ikkje dreg eit klart nok skilje mellom «målrettet fornorskingspolitikk på den ene siden og fornorskingsprosesser i samfunnet på den andre siden».
Framlegga til tiltak frå kommisjonen er derimot lettare å vurdera. Mange av dei er viktige, som ei større satsing på ei gjennomgåande «språkopplæring for kvensk og samiske språk frå barnehage til voksenopplæring» og ei styrking av kunnskapen om samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske tilhøve.
Samstundes ber nokre av framlegga preg av ynsketenking. Er det til dømes mogeleg å styrkja pite-, ume- og skoltesamisk, slik at språka på sikt kan inkluderast av minoritetsspråkpakta, slik kommisjonen vil? Det er få, knapt nokon, som talar desse språka i Noreg i dag. Det er òg viktig å vera klar over at visse tiltak kan føra til at andre føler seg tilsidesette. Ein politikk med innslag av særrettar kan skapa nye konfliktar.
I eit tillitsbasert samfunn som det norske vil det store fleirtalet stø opp om mykje av det arbeidet som kommisjonen føreslår. Utfordringa framover vert alle sakene som vil koma om forvaltninga av naturområde og naturressursar knytte til kvenske og samiske interesser.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Rapporten til Sannings- og forsoningskommisjonen får tydeleg fram urett og overgrep som er gjorde mot samar, kvenar/norskfinnar og skogfinnar. Det er å vona at rapporten kan bidra til at ålmenta får betre innsikt i kva som har skjedd under fornorskingspolitikken mot desse gruppene, og at tiltaka som vert føreslåtte, kan bidra positivt.
Men ein byrjar på ingen måte på berr bakke. Det er viktig at vi har med oss at det er gjort mykje arbeid i så måte dei siste tiåra, med ILO-konvensjonen, Sametinget, talen til Kong Harald ved opninga av Sametinget i 1997, samerettsutval og samelov. Kvenane har fått status som nasjonal minoritet, kvensk har fått status som eige språk, og det er skipa eit eige kvensk institutt.
Rapporten er interessant, men for underteikna er det uråd å vurdera heilskapen og den faglege kvaliteten. Dette er eit krevjande arbeid som må gjerast av andre. Rapportar av denne typen skal vurderast og kritiserast. Ikkje minst må ein fylgja opp merknaden til ein av medlemene i kommisjonen, Aslak Syse. Han meiner at rapporten ikkje dreg eit klart nok skilje mellom «målrettet fornorskingspolitikk på den ene siden og fornorskingsprosesser i samfunnet på den andre siden».
Framlegga til tiltak frå kommisjonen er derimot lettare å vurdera. Mange av dei er viktige, som ei større satsing på ei gjennomgåande «språkopplæring for kvensk og samiske språk frå barnehage til voksenopplæring» og ei styrking av kunnskapen om samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske tilhøve.
Samstundes ber nokre av framlegga preg av ynsketenking. Er det til dømes mogeleg å styrkja pite-, ume- og skoltesamisk, slik at språka på sikt kan inkluderast av minoritetsspråkpakta, slik kommisjonen vil? Det er få, knapt nokon, som talar desse språka i Noreg i dag. Det er òg viktig å vera klar over at visse tiltak kan føra til at andre føler seg tilsidesette. Ein politikk med innslag av særrettar kan skapa nye konfliktar.
I eit tillitsbasert samfunn som det norske vil det store fleirtalet stø opp om mykje av det arbeidet som kommisjonen føreslår. Utfordringa framover vert alle sakene som vil koma om forvaltninga av naturområde og naturressursar knytte til kvenske og samiske interesser.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.