Forhasta boikott
Brått står Freia i søkjelyset i den norske kampen mot Russland.
Foto: Berit Roald / NTB
Det eine selskapet etter andre har gått ut og sagt at dei vil boikotta selskapet og fjerna varene frå hyller og butikkar.
Grunnen er at eigaren av Freia, det amerikanske selskapet Mondelez, tidlegare Kraft Foods, er svartelista av dei ukrainske styresmaktene for ikkje å ha boikotta og trekt seg ut av Russland. Mondelez produserer og sel enno varer i Russland, skattar til Russland og er såleis med på å finansiera den russiske krigen mot Ukraina.
Boikott av selskap som ikkje følgjer opp sanksjonane mot Russland, er bra, sjølv om slike aksjonar sjølvsagt òg vil få konsekvensar for verksemder og arbeidstakarar i Noreg. Det må vi leva med. Men ansvaret for slike tap ligg hjå leiarane for selskapa, ikkje hjå dei som boikottar.
Kva ansvar sjefen for Mondelez, Dirk van de Put, til sjuande og sist tek, veit ikkje vi. Så langt tek han iallfall ansvar for eiga løn. Han tener 180 millionar kroner i året. Skulle Freia-arbeidarane trenga lønsstøtte, kan han lett bidra.
Men boikottaksjonar må uansett vera innanfor avklara og fornuftige rammer. EU har laga slike rammer som vi i Noreg bør følgja. Mondelez står per i dag ikkje på EUs liste over verksemder som bør boikottast.
Vedtaka frå dei norske selskapa som vil boikotta Freia, vert forhasta, tilfeldige og utan ein plan. Sjokoladane frå Freia skal boikottast, men ikkje barberhøvlane frå Gillette, som vert produserte av eit selskap som òg står på boikottlista til Ukraina. Slik kan ein ikkje gå fram. Boikotten av Freia bør avsluttast. Slike aksjonar må samordnast med resten av Vesten.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det eine selskapet etter andre har gått ut og sagt at dei vil boikotta selskapet og fjerna varene frå hyller og butikkar.
Grunnen er at eigaren av Freia, det amerikanske selskapet Mondelez, tidlegare Kraft Foods, er svartelista av dei ukrainske styresmaktene for ikkje å ha boikotta og trekt seg ut av Russland. Mondelez produserer og sel enno varer i Russland, skattar til Russland og er såleis med på å finansiera den russiske krigen mot Ukraina.
Boikott av selskap som ikkje følgjer opp sanksjonane mot Russland, er bra, sjølv om slike aksjonar sjølvsagt òg vil få konsekvensar for verksemder og arbeidstakarar i Noreg. Det må vi leva med. Men ansvaret for slike tap ligg hjå leiarane for selskapa, ikkje hjå dei som boikottar.
Kva ansvar sjefen for Mondelez, Dirk van de Put, til sjuande og sist tek, veit ikkje vi. Så langt tek han iallfall ansvar for eiga løn. Han tener 180 millionar kroner i året. Skulle Freia-arbeidarane trenga lønsstøtte, kan han lett bidra.
Men boikottaksjonar må uansett vera innanfor avklara og fornuftige rammer. EU har laga slike rammer som vi i Noreg bør følgja. Mondelez står per i dag ikkje på EUs liste over verksemder som bør boikottast.
Vedtaka frå dei norske selskapa som vil boikotta Freia, vert forhasta, tilfeldige og utan ein plan. Sjokoladane frå Freia skal boikottast, men ikkje barberhøvlane frå Gillette, som vert produserte av eit selskap som òg står på boikottlista til Ukraina. Slik kan ein ikkje gå fram. Boikotten av Freia bør avsluttast. Slike aksjonar må samordnast med resten av Vesten.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.