Flukta til prisonen
Den flytande brakkeriggen «Bibby Stockholm» som blei innflytt denne veka i hamna i Portland i Dorset, minner om ein gamal og illkjend britisk praksis. Innkvartering på prison hulks – skip som flyt, men ikkje er sjødyktige – var mykje bruka til straffangar i Storbritannia frå 1776 og dei neste 80 åra.
Revoltar i den amerikanske kolonien gav god tilgang på kvesta skip, og då kolonien vann sjølvstendekrigen mot britane, hopa fangane seg opp på dei flytande prisonane me kjenner frå «Terje Vigen» – straffangar var ikkje lenger velkomne til USA. (Slik oppdaga britane på nytt Australia i ei skuff med gamle kart etter James Cook, men det er ei anna soge).
Historia er innbakt i nyhendet om «Bibby Stockholm». Denne gongen er ikkje føremålet å fylla koloniane med britiske lenkegjengar. No er poenget å mana fram dei gamle skremmebileta for å hindra at folk frå koloniane søkjer seg til Storbritannia.
I seg sjølv er «Bibby Stockholm» ein heilt OK brakkerigg, hundre meter lang, i tre etasjar. Han har tidlegare husa oljearbeidarar som er vande med høg standard, og han har sirkulert i Europa som hybelhus for heimlause, studentar og – sist – anleggsarbeidarar i Sverige.
No er både eine- og fellesromma møblerte med køysenger. Slik skal eit halvt tusen mann, for dei er alle einslege menn, få plass på denne eine riggen.
Det er ikkje billigare å driva flytande asylmottak enn å driva mottak på den britiske landjorda, syner reknestykka til avisa Guardian. Vinsten i «Bibby Stockholm»-riggen ligg i eit rykte så dårleg at asylsøkjarane søkjer seg andre stader.
Den britiske regjeringa lèt til å meina alvor. Ettersom freistnaden på å senda asylsøkjar til Rwanda førebels har stranda i retten, trugar ho med å senda småbåtflyktningar til øya Ascension i Sør-Atlanteren, nord for Tristan da Cunha, og St. Helena som er eit anna PR-gufs frå Napoleonskrigane. Det var der keisaren enda sine dagar i einsemd etter slaget ved Waterloo.
Noreg avslutta, får vona vera, eksperimenteringa med flyktningskip i 1987, då tre hundre flyktningar og asylsøkjarar var innkvarterte ved Oslo hamn på den svenske amerikalinjas gamle M/S «Stockholm». Det hjelpte lite å døypa skipet om til «Fridtjof Nansen» og kalla det «flotell».
Johan Brox
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den flytande brakkeriggen «Bibby Stockholm» som blei innflytt denne veka i hamna i Portland i Dorset, minner om ein gamal og illkjend britisk praksis. Innkvartering på prison hulks – skip som flyt, men ikkje er sjødyktige – var mykje bruka til straffangar i Storbritannia frå 1776 og dei neste 80 åra.
Revoltar i den amerikanske kolonien gav god tilgang på kvesta skip, og då kolonien vann sjølvstendekrigen mot britane, hopa fangane seg opp på dei flytande prisonane me kjenner frå «Terje Vigen» – straffangar var ikkje lenger velkomne til USA. (Slik oppdaga britane på nytt Australia i ei skuff med gamle kart etter James Cook, men det er ei anna soge).
Historia er innbakt i nyhendet om «Bibby Stockholm». Denne gongen er ikkje føremålet å fylla koloniane med britiske lenkegjengar. No er poenget å mana fram dei gamle skremmebileta for å hindra at folk frå koloniane søkjer seg til Storbritannia.
I seg sjølv er «Bibby Stockholm» ein heilt OK brakkerigg, hundre meter lang, i tre etasjar. Han har tidlegare husa oljearbeidarar som er vande med høg standard, og han har sirkulert i Europa som hybelhus for heimlause, studentar og – sist – anleggsarbeidarar i Sverige.
No er både eine- og fellesromma møblerte med køysenger. Slik skal eit halvt tusen mann, for dei er alle einslege menn, få plass på denne eine riggen.
Det er ikkje billigare å driva flytande asylmottak enn å driva mottak på den britiske landjorda, syner reknestykka til avisa Guardian. Vinsten i «Bibby Stockholm»-riggen ligg i eit rykte så dårleg at asylsøkjarane søkjer seg andre stader.
Den britiske regjeringa lèt til å meina alvor. Ettersom freistnaden på å senda asylsøkjar til Rwanda førebels har stranda i retten, trugar ho med å senda småbåtflyktningar til øya Ascension i Sør-Atlanteren, nord for Tristan da Cunha, og St. Helena som er eit anna PR-gufs frå Napoleonskrigane. Det var der keisaren enda sine dagar i einsemd etter slaget ved Waterloo.
Noreg avslutta, får vona vera, eksperimenteringa med flyktningskip i 1987, då tre hundre flyktningar og asylsøkjarar var innkvarterte ved Oslo hamn på den svenske amerikalinjas gamle M/S «Stockholm». Det hjelpte lite å døypa skipet om til «Fridtjof Nansen» og kalla det «flotell».
Johan Brox
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.