Fare for attval av Erdogan
President Erdogan fekk ikkje fleirtal ved presidentvalet sist helg. Men partiet hans vann parlamentsvalet, og mykje tyder på at han vil vinna andre valrunde neste helg. Om det skjer, er det eit stort tilbakeslag for opposisjonen, som hadde stor von om å verta valvinnar.
Under Erdogan har Tyrkia gått i meir og meir autoritær retning. Oppsummeringa frå Human Rights Watch for 2022 er eintydig: Regjeringa til president Erdogan har i stort tempo og i stort omfang dei siste åra svekt menneskerettsvernet og forfølgt og fengsla kritikarar og opposisjonelle.
Lenge var det tale om at Tyrkia skulle verta medlem av EU. På EU-møtet i Helsingfors i 1999 vart Tyrkia eit kandidatland. Landet byrja tilpassinga mot EUs regelverk og arbeidet med å byggja opp stabile institusjonar som vernar om demokrati, rettsstat og ein fungerande marknadsøkonomi. I starten gjekk tilpassinga nokolunde, og i 2004 tilrådde Europakommisjonen medlemsskapsforhandlingar.
Men det heile var ei ynsketenking. Tyrkia hadde ikkje den demokratiske framgangen som måtte til. Dessutan har mange i EU vore imot tyrkisk medlemskap av frykt for auka innvandring. Brosjyren som brexitkampanjen delte ut på sjølve valdagen i 2016, handla nettopp om å skremma med eit framtidig tyrkisk EU-medlemskap.
I dag er eit Tyrkisk EU-medlemskap utan realisme. Det er til og med vanskeleg å skjøna at landet er med i Nato, etter at dei har laga store problem for ein svensk medlemskap. Men i internasjonal tryggingspolitikk trumfar geopolitisk rolle det meste.
Tyrkia er eit stort og viktig land på grensa mellom Europa og Midtausten og dessutan sentralt for å handtera flyktningutfordringane til EU. Difor veit Erdogan, om han vinn andre valrunde, at han kan tura fram som han vil, utan store internasjonale konsekvensar.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
President Erdogan fekk ikkje fleirtal ved presidentvalet sist helg. Men partiet hans vann parlamentsvalet, og mykje tyder på at han vil vinna andre valrunde neste helg. Om det skjer, er det eit stort tilbakeslag for opposisjonen, som hadde stor von om å verta valvinnar.
Under Erdogan har Tyrkia gått i meir og meir autoritær retning. Oppsummeringa frå Human Rights Watch for 2022 er eintydig: Regjeringa til president Erdogan har i stort tempo og i stort omfang dei siste åra svekt menneskerettsvernet og forfølgt og fengsla kritikarar og opposisjonelle.
Lenge var det tale om at Tyrkia skulle verta medlem av EU. På EU-møtet i Helsingfors i 1999 vart Tyrkia eit kandidatland. Landet byrja tilpassinga mot EUs regelverk og arbeidet med å byggja opp stabile institusjonar som vernar om demokrati, rettsstat og ein fungerande marknadsøkonomi. I starten gjekk tilpassinga nokolunde, og i 2004 tilrådde Europakommisjonen medlemsskapsforhandlingar.
Men det heile var ei ynsketenking. Tyrkia hadde ikkje den demokratiske framgangen som måtte til. Dessutan har mange i EU vore imot tyrkisk medlemskap av frykt for auka innvandring. Brosjyren som brexitkampanjen delte ut på sjølve valdagen i 2016, handla nettopp om å skremma med eit framtidig tyrkisk EU-medlemskap.
I dag er eit Tyrkisk EU-medlemskap utan realisme. Det er til og med vanskeleg å skjøna at landet er med i Nato, etter at dei har laga store problem for ein svensk medlemskap. Men i internasjonal tryggingspolitikk trumfar geopolitisk rolle det meste.
Tyrkia er eit stort og viktig land på grensa mellom Europa og Midtausten og dessutan sentralt for å handtera flyktningutfordringane til EU. Difor veit Erdogan, om han vinn andre valrunde, at han kan tura fram som han vil, utan store internasjonale konsekvensar.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.
Foto: Albert Madsen
Kapital, kjærleik og Scandinavian Star
Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
«Kald kveld» (1975), 51 x 64 cm. I dei seinare måleria lausriv Schultz seg frå dei strenge komposisjonsprinsippa og fører ein ny vitalitet inn i kunsten sin.
Verdien av det vakre
Telemark Kunstmuseum har løfta fram ein mellomkrigskunstnar som har vore gløymd altfor lenge. Fargekunstnaren Alexander Schultz (1901–1981) toler godt dagens lys.
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.
Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB
Iransk kanondiplomati
Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.