Etterarbeidet
Vi skriv denne veka om den nye NOU-rapporten Norge mot 2025 som vurderer korleis konsekvensane av virusutbrotet, smitteverntiltaka, utviklinga i internasjonal økonomi og dei økonomiske mottiltaka vil påverka norsk økonomi dei neste åra.
Som det står i rapporten, har krisetiltaka til no avgrensa talet på konkursar, oppseiingar og tap av arbeidsplassar. Det har vore særs viktig. Den store utfordringa kjem når kompensasjonsordningane skal avviklast. Utvalet vil avvikla ordningane for næringslivet samstundes med at ein avviklar dei mest inngripande smitteverntiltaka.
Sjølv om det kan vera rom for unntak, høyrest det fornuftig ut. Pandemien vil føra til at fleire jobbar forsvinn, men at dei vonleg vert erstatta av nye. Vi har alt å tena på at den omstillinga skjer raskt. Særleg gjeld det for yngre arbeidstakarar med låg utdanning. Dei må ikkje gå for lenge i ulike permisjonar for så til slutt berre oppleva at den opphavlege jobben likevel forsvinn. Då aukar sjansen for meir varig arbeidsløyse.
NOU-rapporten føreslår ulike tiltak for dei som mister jobben. Men mange av tiltaka høyrest for diffuse ut – som «etter- og vidareutdanning», «bransjeprogram og regionale møteplasser» og «stimulere til kompetanseheving i klyngeprogrammene». Som lågt utdanna arbeidstakar som står i fare for å verta arbeidslaus, kan ein ikkje slått meg til ro med det.
Det mest interessante framlegget i rapporten er meir langsiktig. Utvalet føreslår ein gjennomgang av skattesystemet for å finna ut kva som kan justerast for såleis å sikra produktivitetsvekst og betre fordeling. Som til dømes nye skatteordningar som fører investeringar over frå bustad og eigedom til investeringar i næringslivet og nye arbeidsplassar.
Det er særs interessant at eit samrøystes utval går inn for ei slik skatteendring. Men dei burde ha nytta høvet til å koma med eit konkret framlegg til korleis det kan gjerast. Iallfall eit konkret innspel. I staden kjem dei med framlegg om eit nytt utval som skal utgreia det. At eit utval føreslår nye utval, er sjeldan vegen å gå.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Vi skriv denne veka om den nye NOU-rapporten Norge mot 2025 som vurderer korleis konsekvensane av virusutbrotet, smitteverntiltaka, utviklinga i internasjonal økonomi og dei økonomiske mottiltaka vil påverka norsk økonomi dei neste åra.
Som det står i rapporten, har krisetiltaka til no avgrensa talet på konkursar, oppseiingar og tap av arbeidsplassar. Det har vore særs viktig. Den store utfordringa kjem når kompensasjonsordningane skal avviklast. Utvalet vil avvikla ordningane for næringslivet samstundes med at ein avviklar dei mest inngripande smitteverntiltaka.
Sjølv om det kan vera rom for unntak, høyrest det fornuftig ut. Pandemien vil føra til at fleire jobbar forsvinn, men at dei vonleg vert erstatta av nye. Vi har alt å tena på at den omstillinga skjer raskt. Særleg gjeld det for yngre arbeidstakarar med låg utdanning. Dei må ikkje gå for lenge i ulike permisjonar for så til slutt berre oppleva at den opphavlege jobben likevel forsvinn. Då aukar sjansen for meir varig arbeidsløyse.
NOU-rapporten føreslår ulike tiltak for dei som mister jobben. Men mange av tiltaka høyrest for diffuse ut – som «etter- og vidareutdanning», «bransjeprogram og regionale møteplasser» og «stimulere til kompetanseheving i klyngeprogrammene». Som lågt utdanna arbeidstakar som står i fare for å verta arbeidslaus, kan ein ikkje slått meg til ro med det.
Det mest interessante framlegget i rapporten er meir langsiktig. Utvalet føreslår ein gjennomgang av skattesystemet for å finna ut kva som kan justerast for såleis å sikra produktivitetsvekst og betre fordeling. Som til dømes nye skatteordningar som fører investeringar over frå bustad og eigedom til investeringar i næringslivet og nye arbeidsplassar.
Det er særs interessant at eit samrøystes utval går inn for ei slik skatteendring. Men dei burde ha nytta høvet til å koma med eit konkret framlegg til korleis det kan gjerast. Iallfall eit konkret innspel. I staden kjem dei med framlegg om eit nytt utval som skal utgreia det. At eit utval føreslår nye utval, er sjeldan vegen å gå.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?