JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Etterarbeidet

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2076
20210409
2076
20210409

Vi skriv denne veka om den nye NOU-rapporten Norge mot 2025 som vurderer korleis konsekvensane av virusutbrotet, smitteverntiltaka, utviklinga i internasjonal økonomi og dei økonomiske mottiltaka vil påverka norsk økonomi dei neste åra.

Som det står i rapporten, har krisetiltaka til no avgrensa talet på konkursar, oppseiingar og tap av arbeidsplassar. Det har vore særs viktig. Den store utfordringa kjem når kompensasjonsordningane skal avviklast. Utvalet vil avvikla ordningane for næringslivet samstundes med at ein avviklar dei mest inngripande smitteverntiltaka.

Sjølv om det kan vera rom for unntak, høyrest det fornuftig ut. Pandemien vil føra til at fleire jobbar forsvinn, men at dei vonleg vert erstatta av nye. Vi har alt å tena på at den omstillinga skjer raskt. Særleg gjeld det for yngre arbeidstakarar med låg utdanning. Dei må ikkje gå for lenge i ulike permisjonar for så til slutt berre oppleva at den opphavlege jobben likevel forsvinn. Då aukar sjansen for meir varig arbeidsløyse.

NOU-rapporten føreslår ulike tiltak for dei som mister jobben. Men mange av tiltaka høyrest for diffuse ut – som «etter- og vidareutdanning», «bransjeprogram og regionale møteplasser» og «stimulere til kompetanseheving i klyngeprogrammene». Som lågt utdanna arbeidstakar som står i fare for å verta arbeidslaus, kan ein ikkje slått meg til ro med det.

Det mest interessante framlegget i rapporten er meir langsiktig. Utvalet føreslår ein gjennomgang av skattesystemet for å finna ut kva som kan justerast for såleis å sikra produktivitetsvekst og betre fordeling. Som til dømes nye skatteordningar som fører investeringar over frå bustad og eigedom til investeringar i næringslivet og nye arbeidsplassar.

Det er særs interessant at eit samrøystes utval går inn for ei slik skatteendring. Men dei burde ha nytta høvet til å koma med eit konkret framlegg til korleis det kan gjerast. Iallfall eit konkret innspel. I staden kjem dei med framlegg om eit nytt utval som skal utgreia det. At eit utval føreslår nye utval, er sjeldan vegen å gå.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Vi skriv denne veka om den nye NOU-rapporten Norge mot 2025 som vurderer korleis konsekvensane av virusutbrotet, smitteverntiltaka, utviklinga i internasjonal økonomi og dei økonomiske mottiltaka vil påverka norsk økonomi dei neste åra.

Som det står i rapporten, har krisetiltaka til no avgrensa talet på konkursar, oppseiingar og tap av arbeidsplassar. Det har vore særs viktig. Den store utfordringa kjem når kompensasjonsordningane skal avviklast. Utvalet vil avvikla ordningane for næringslivet samstundes med at ein avviklar dei mest inngripande smitteverntiltaka.

Sjølv om det kan vera rom for unntak, høyrest det fornuftig ut. Pandemien vil føra til at fleire jobbar forsvinn, men at dei vonleg vert erstatta av nye. Vi har alt å tena på at den omstillinga skjer raskt. Særleg gjeld det for yngre arbeidstakarar med låg utdanning. Dei må ikkje gå for lenge i ulike permisjonar for så til slutt berre oppleva at den opphavlege jobben likevel forsvinn. Då aukar sjansen for meir varig arbeidsløyse.

NOU-rapporten føreslår ulike tiltak for dei som mister jobben. Men mange av tiltaka høyrest for diffuse ut – som «etter- og vidareutdanning», «bransjeprogram og regionale møteplasser» og «stimulere til kompetanseheving i klyngeprogrammene». Som lågt utdanna arbeidstakar som står i fare for å verta arbeidslaus, kan ein ikkje slått meg til ro med det.

Det mest interessante framlegget i rapporten er meir langsiktig. Utvalet føreslår ein gjennomgang av skattesystemet for å finna ut kva som kan justerast for såleis å sikra produktivitetsvekst og betre fordeling. Som til dømes nye skatteordningar som fører investeringar over frå bustad og eigedom til investeringar i næringslivet og nye arbeidsplassar.

Det er særs interessant at eit samrøystes utval går inn for ei slik skatteendring. Men dei burde ha nytta høvet til å koma med eit konkret framlegg til korleis det kan gjerast. Iallfall eit konkret innspel. I staden kjem dei med framlegg om eit nytt utval som skal utgreia det. At eit utval føreslår nye utval, er sjeldan vegen å gå.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Foto: Taiwan Military News Agency / Taiwan's Defense Ministry / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Starten på ein storkrig?

For tida bur eg i eit fredeleg, demokratisk og velståande land, som risikerer å utløysa den neste storkrigen i verda.

HalvorEifring
Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Foto: Taiwan Military News Agency / Taiwan's Defense Ministry / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Starten på ein storkrig?

For tida bur eg i eit fredeleg, demokratisk og velståande land, som risikerer å utløysa den neste storkrigen i verda.

HalvorEifring
Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Foto: Peter Dejong / AP / NTB

Samfunn

Jihadismen lever

Tenåringar blir rekrutterte til terrororganisasjonar. Svenske kriminelle nettverk utfører aksjonar i Skandinavia for Iran. Nye konstellasjonar oppstår blant ekstremistiske grupper.

Ole JanLarsen
Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Foto: Peter Dejong / AP / NTB

Samfunn

Jihadismen lever

Tenåringar blir rekrutterte til terrororganisasjonar. Svenske kriminelle nettverk utfører aksjonar i Skandinavia for Iran. Nye konstellasjonar oppstår blant ekstremistiske grupper.

Ole JanLarsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis