Ei naudsynt
innstramming
Arbeidarpartiets migrasjonsutval kom denne veka med innstillinga si til ein ny asyl- og flyktningpolitikk. Partiet har dei siste åra vore nokså uklart på kva slag politikk Noreg bør føra på dette feltet, og treng ein tydelegare og meir prinsipiell politikk.
Diverre er heller ikkje denne innstillinga klar nok. Punkt for punkt vert det lagt opp til for stort tolkingsrom. Men retninga på innstillinga er likevel klar. Utvalet vil ha ein strengare innvandringspolitikk med sterkare vern om asylinstituttet, kombinert med meir hjelp i nærområda og meir bistand. Motytinga er fleire kvoteflyktningar.
Innstramminga er ei naudsynt tilnærming til den store globale utfordringa som dagens flyktningsituasjon gjev. Situasjonen krev at ein må skilja strengare mellom asylsøkjarar og folk som flyktar frå krig og vanskelege økonomiske tilhøve. Asyl bør vera for dei som treng vern mot tortur og forfylging. Dette er ei livsviktig ordning som berre kan overleva om ho vert handheva strengt.
Dei som treng vern mot krig, bør få hjelp i nærområda, der tilværet er hardt: Tilhøva i flyktningleirane er særs vanskelege, og det er krevjande for naboland som skal ta imot mange flyktningar. Men vona er at situasjonen ikkje vert for langvarig. Flyktningane må venda tilbake til heimlandet, og verdsamfunnet må finansiera og driva flyktningleirane.
Noreg og Europa kunne òg ha gjeve mellombels opphald til krigsflyktningar. Men dette krev at flyktningane reiser heim att når trongen for vern ikkje lenger er naudsynt – elles vil ikkje nye flyktningar få hjelp når nye konfliktar oppstår.
Men her sviktar viljen til heimsending. Mange pressgrupper i Noreg ser på heimsending som sterkt kritikkverdig, og strittar imot når den tid kjem. Vi såg det tydeleg i spørsmålet om heimsending av bosniarar på 1990-talet. Motstanden mot mellombels opphald er uheldig, for ein slik politikk ville hjelpt langt fleire.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Arbeidarpartiets migrasjonsutval kom denne veka med innstillinga si til ein ny asyl- og flyktningpolitikk. Partiet har dei siste åra vore nokså uklart på kva slag politikk Noreg bør føra på dette feltet, og treng ein tydelegare og meir prinsipiell politikk.
Diverre er heller ikkje denne innstillinga klar nok. Punkt for punkt vert det lagt opp til for stort tolkingsrom. Men retninga på innstillinga er likevel klar. Utvalet vil ha ein strengare innvandringspolitikk med sterkare vern om asylinstituttet, kombinert med meir hjelp i nærområda og meir bistand. Motytinga er fleire kvoteflyktningar.
Innstramminga er ei naudsynt tilnærming til den store globale utfordringa som dagens flyktningsituasjon gjev. Situasjonen krev at ein må skilja strengare mellom asylsøkjarar og folk som flyktar frå krig og vanskelege økonomiske tilhøve. Asyl bør vera for dei som treng vern mot tortur og forfylging. Dette er ei livsviktig ordning som berre kan overleva om ho vert handheva strengt.
Dei som treng vern mot krig, bør få hjelp i nærområda, der tilværet er hardt: Tilhøva i flyktningleirane er særs vanskelege, og det er krevjande for naboland som skal ta imot mange flyktningar. Men vona er at situasjonen ikkje vert for langvarig. Flyktningane må venda tilbake til heimlandet, og verdsamfunnet må finansiera og driva flyktningleirane.
Noreg og Europa kunne òg ha gjeve mellombels opphald til krigsflyktningar. Men dette krev at flyktningane reiser heim att når trongen for vern ikkje lenger er naudsynt – elles vil ikkje nye flyktningar få hjelp når nye konfliktar oppstår.
Men her sviktar viljen til heimsending. Mange pressgrupper i Noreg ser på heimsending som sterkt kritikkverdig, og strittar imot når den tid kjem. Vi såg det tydeleg i spørsmålet om heimsending av bosniarar på 1990-talet. Motstanden mot mellombels opphald er uheldig, for ein slik politikk ville hjelpt langt fleire.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.
Foto: Prime Video
Moro for middelklassen
Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.