JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Du skal
ikkje slå i hel

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1523
20190412
1523
20190412

Ein skulle tru at verda hadde kome lenger, men ha ingen illusjonar. Sjølv om tala gjekk markant ned i 2018, vert svært mange framleis dømde til døden og avretta i land rundt om i verda. Ei opplisting frå Amnestys årlege rapport om dødsstraff får fram det groteske i det heile:

Det var 56 land som dømde folk til døden i 2018, og av desse var det 22 land som faktisk fullbyrda dødsstraffer. Til saman sat 19.336 på dødscelle i 2018.

Verstingen er som vanleg Kina. Dei nektar å gje tal, men alt tyder på at dei avretta fleire tusen menneske ved skyting. Deretter kjem Iran med minst 253 avrettingar, Saudi-Arabia med 149, Vietnam med 85 og Irak med 52.

Metodane som vert nytta, er halshogging, elektrisk stol, henging, giftsprøyte og skyting. Det var ingen registrerte avrettingar ved steining i 2018, det er jo eit lite framsteg, men to vart dømde til døden ved steining i Iran. Iran hadde dessutan sju offentlege avrettingar. I Pakistan dømde dei 250 til døden i 2018 – tre av desse for blasfemi!

I rapporten står Vest-Europa fram som eit stolt friområde for bruk av dødsstraff – saman med Sør-Amerika. Hadde det ikkje vore for Kviterussland, ville heile Europa vore fritt for dødsstraff.

USA, derimot, utførte 25 avrettingar i åtte delstatar og har heile 2654 menneske på dødsceller. Ei skam for gruppa av vestlege demokratiske land. Eit fullverdig sivilisert samfunn held seg ikkje med dødsstraff.

Svein Gjerdåker

Det kjem ikkje avis langfredag.
Neste Dag og Tid kjem 26. april. God påske!

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ein skulle tru at verda hadde kome lenger, men ha ingen illusjonar. Sjølv om tala gjekk markant ned i 2018, vert svært mange framleis dømde til døden og avretta i land rundt om i verda. Ei opplisting frå Amnestys årlege rapport om dødsstraff får fram det groteske i det heile:

Det var 56 land som dømde folk til døden i 2018, og av desse var det 22 land som faktisk fullbyrda dødsstraffer. Til saman sat 19.336 på dødscelle i 2018.

Verstingen er som vanleg Kina. Dei nektar å gje tal, men alt tyder på at dei avretta fleire tusen menneske ved skyting. Deretter kjem Iran med minst 253 avrettingar, Saudi-Arabia med 149, Vietnam med 85 og Irak med 52.

Metodane som vert nytta, er halshogging, elektrisk stol, henging, giftsprøyte og skyting. Det var ingen registrerte avrettingar ved steining i 2018, det er jo eit lite framsteg, men to vart dømde til døden ved steining i Iran. Iran hadde dessutan sju offentlege avrettingar. I Pakistan dømde dei 250 til døden i 2018 – tre av desse for blasfemi!

I rapporten står Vest-Europa fram som eit stolt friområde for bruk av dødsstraff – saman med Sør-Amerika. Hadde det ikkje vore for Kviterussland, ville heile Europa vore fritt for dødsstraff.

USA, derimot, utførte 25 avrettingar i åtte delstatar og har heile 2654 menneske på dødsceller. Ei skam for gruppa av vestlege demokratiske land. Eit fullverdig sivilisert samfunn held seg ikkje med dødsstraff.

Svein Gjerdåker

Det kjem ikkje avis langfredag.
Neste Dag og Tid kjem 26. april. God påske!

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis