Draumen om ein ferjefri kystveg
NRK melder at regjeringa vil setja av pengar og starta bygginga av bru- og vegprosjektet Hordfast, som skal erstatta ferjesambandet mellom Halhjem og Os og gje ferjefri veg frå Stord inn til Bergen.
Får ein bygd Hordfast, er nok neste mål å laga ferdig ein ferjefri veg langs heile Vestlandet frå Kristiansand til Trondheim. Slike gigantprosjekt kan ein driva på med når ein har mykje pengar og ikkje tek inn over seg at det ikkje er ein naturrett å koma raskt fram over fjord og fjell på Vestlandet.
Men som lobbyistane bak Hordfast-prosjektet skriv, er Vestlandet «inne i en periode der behovet for omstilling som følge av endringer i offshore-relaterte næringer er tydeligere enn før». Og då må landsdelen «framstå som attraktive på omverdenen. Det krever bedre mobilitet med kortere reisetid både for næringsliv og arbeidskraft».
Slike argument ser altså ut til å trumfa det meste. Og så skal det seiast at sjølv om såkalla ikkje-prissette tema, som naturmangfald, trekkjer i negativ retning, syner den samfunnsøkonomiske analysen av Hordfast at prosjektet er vurdert som økonomisk lønsamt.
Men det beste ville likevel ha vore å la heile prosjektet liggja, både Hordfast og ein ferjefri E39. Det går an å få ting til på Vestlandet sjølv om ein ikkje har ein firefelts bru- og motorveg langs kysten.
Dessutan vil den auka transporten som det nye vegsambandet vil føra med seg, ikkje vera klimavenleg og i samsvar med eit ynske om nullvekst i personbiltrafikken. Å dagpendla frå Stord til Bergen – eller omvendt – fører til auka energibruk. Og det hjelper ikkje å visa til at dei kan reisa med elbilar. Vasskrafta kunne ha vore brukt mykje meir fornuftig om ho var nytta til å erstatta kolkraftverk i Polen.
Også politikarane som ivrar for slike vegprosjekt, forreknar seg ofte. Det er ikkje alltid dei er til det beste for distrikta. Særs ofte fører dei til sentralisering, og at mange stader tapar arbeidsplassar og folkesetnad.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
NRK melder at regjeringa vil setja av pengar og starta bygginga av bru- og vegprosjektet Hordfast, som skal erstatta ferjesambandet mellom Halhjem og Os og gje ferjefri veg frå Stord inn til Bergen.
Får ein bygd Hordfast, er nok neste mål å laga ferdig ein ferjefri veg langs heile Vestlandet frå Kristiansand til Trondheim. Slike gigantprosjekt kan ein driva på med når ein har mykje pengar og ikkje tek inn over seg at det ikkje er ein naturrett å koma raskt fram over fjord og fjell på Vestlandet.
Men som lobbyistane bak Hordfast-prosjektet skriv, er Vestlandet «inne i en periode der behovet for omstilling som følge av endringer i offshore-relaterte næringer er tydeligere enn før». Og då må landsdelen «framstå som attraktive på omverdenen. Det krever bedre mobilitet med kortere reisetid både for næringsliv og arbeidskraft».
Slike argument ser altså ut til å trumfa det meste. Og så skal det seiast at sjølv om såkalla ikkje-prissette tema, som naturmangfald, trekkjer i negativ retning, syner den samfunnsøkonomiske analysen av Hordfast at prosjektet er vurdert som økonomisk lønsamt.
Men det beste ville likevel ha vore å la heile prosjektet liggja, både Hordfast og ein ferjefri E39. Det går an å få ting til på Vestlandet sjølv om ein ikkje har ein firefelts bru- og motorveg langs kysten.
Dessutan vil den auka transporten som det nye vegsambandet vil føra med seg, ikkje vera klimavenleg og i samsvar med eit ynske om nullvekst i personbiltrafikken. Å dagpendla frå Stord til Bergen – eller omvendt – fører til auka energibruk. Og det hjelper ikkje å visa til at dei kan reisa med elbilar. Vasskrafta kunne ha vore brukt mykje meir fornuftig om ho var nytta til å erstatta kolkraftverk i Polen.
Også politikarane som ivrar for slike vegprosjekt, forreknar seg ofte. Det er ikkje alltid dei er til det beste for distrikta. Særs ofte fører dei til sentralisering, og at mange stader tapar arbeidsplassar og folkesetnad.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?