Best i verda
Gjennom bokhylla har tilgangen til litteraturen vår vorte lik over heile landet. Bokhylla slettar ut skiljet mellom sentrum og periferi.
Frå venstre, Aslak Sira Myhre, Lubna Jaffery og Hege Munch Gundersen
Foto: Gorm K. Gaare
I elleve år, sidan 2012, har den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket gjeve alle i Noreg digital tilgang til norske bøker og tidsskrift gjeve ut før 2001.
Rykta har gått i lang tid om at ordninga var for dyr, og at omfanget av avtalen såleis kunne verta redusert. Men nei, takka vera mange gode krefter som har vore involverte, held avtalen fram – til og med utvida med 175.000 bøker og no med publiseringsdato fram til 2005.
Og like viktig: Den nye avtalen gjer òg at også forskings- og årsrapportar, utgjevingar frå foreiningar og lag, lokalhistorie, offentlege utgjevingar og liknande held fram med å vere tilgjengelege. Har du ikkje vore inne i nettbiblioteket, finn du det på Bokhylla.no. Det er ei av Noregs beste og viktigaste nettadresser.
Som det står i pressemeldinga: «Den litterære kulturarven står sentralt i vår felles hukommelse og utgjør en enestående kilde til kultur, kunnskap og identitet for alle. Det er bred enighet i Norge om at denne bokarven skal gjøres tilgjengelig for befolkningen».
Bokhylla gjev deg høve til å finna og henta fram att mykje av det som har vore skrive i Noreg. Ting som elles i stor grad ville vorte gløymde og gøymde for all tid, fordi ein i praksis ikkje har ein sjanse til å finna det på annan måte.
I søkinga på bokhylla snublar ein over og finn ting som ein elles ikkje visste om eller hadde tenkt på. Før måtte ein nytta veker på å henta fram kva ein forfattar skreiv om eit tema – no gjer ein det på to minutt.
Gjennom bokhylla har tilgangen til litteraturen vår vorte lik over heile landet. Bokhylla slettar ut skiljet mellom sentrum og periferi. Det er ikkje lenger like viktig for ein forfattar eller historikar å bu i nærleiken av Nasjonalbiblioteket.
Takk til Nasjonalbiblioteket, Kopinor og regjeringa for å ha gjort framhaldet av avtalen mogeleg.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I elleve år, sidan 2012, har den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket gjeve alle i Noreg digital tilgang til norske bøker og tidsskrift gjeve ut før 2001.
Rykta har gått i lang tid om at ordninga var for dyr, og at omfanget av avtalen såleis kunne verta redusert. Men nei, takka vera mange gode krefter som har vore involverte, held avtalen fram – til og med utvida med 175.000 bøker og no med publiseringsdato fram til 2005.
Og like viktig: Den nye avtalen gjer òg at også forskings- og årsrapportar, utgjevingar frå foreiningar og lag, lokalhistorie, offentlege utgjevingar og liknande held fram med å vere tilgjengelege. Har du ikkje vore inne i nettbiblioteket, finn du det på Bokhylla.no. Det er ei av Noregs beste og viktigaste nettadresser.
Som det står i pressemeldinga: «Den litterære kulturarven står sentralt i vår felles hukommelse og utgjør en enestående kilde til kultur, kunnskap og identitet for alle. Det er bred enighet i Norge om at denne bokarven skal gjøres tilgjengelig for befolkningen».
Bokhylla gjev deg høve til å finna og henta fram att mykje av det som har vore skrive i Noreg. Ting som elles i stor grad ville vorte gløymde og gøymde for all tid, fordi ein i praksis ikkje har ein sjanse til å finna det på annan måte.
I søkinga på bokhylla snublar ein over og finn ting som ein elles ikkje visste om eller hadde tenkt på. Før måtte ein nytta veker på å henta fram kva ein forfattar skreiv om eit tema – no gjer ein det på to minutt.
Gjennom bokhylla har tilgangen til litteraturen vår vorte lik over heile landet. Bokhylla slettar ut skiljet mellom sentrum og periferi. Det er ikkje lenger like viktig for ein forfattar eller historikar å bu i nærleiken av Nasjonalbiblioteket.
Takk til Nasjonalbiblioteket, Kopinor og regjeringa for å ha gjort framhaldet av avtalen mogeleg.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.