JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Vidgjetne gåter

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2362
20230106
2362
20230106

Kan giddelause folk verta namngjetne? Gjett om dei kan! Folk vert kjende for alt mogleg, og slik har det nok vore lenge, jamfør dette ordtaket: «Det vert no stundom stort gjetord av lita gjerning.» Å verta vidgjeten for noko lite og rart er kan henda betre enn å døy ugjeten (‘unemnd, ukjend’). Men er det nokon samanheng mellom å gjeta (nemna) nokon og det å gjeta dyr?

Ja, eg har ikkje høyrt anna gjete. Me kan byrja med «nemna»-verbet gjeta (norr. geta), som har sterk bøying: gjet – gat – har gjete. Det har grunntydinga ‘få tak i, gripa’. Engelsk forget og tysk vergessen vert nytta i tydinga ‘gløyma’, men strengt teke tyder dei ‘missa (taket i)’. Norrønt geta var eit vanleg ord med mange tydingar: ‘gjera, skapa, avla; få; få tak i; få gjort; nemna, tala om; meina, tru; vera nøgd med, lika’.

Islandsk geta og engelsk get (lånt frå nordisk) er òg mykje nytta, men vårt gjeta er temmeleg sjeldsynt. Når me talar om å ‘tenkja seg til, tippa’, grip mange av oss til gjetta og gissa heller enn gjeta. Orda høyrer til same ætta, men gjetta kjem frå dansk, og gissa (jf. òg eng. guess) kan vera lånt frå nederlandsk eller lågtysk eller påverka av desse måla. Den danske forma av gjeta, gide (‘kunna få seg til, orka’) har fått forma gidda på norsk og er no eit vanleg ord for ‘vilja umaka seg til, idast, orka’. Me kan òg nytta gjeta i den tydinga: «Eg gat ikkje gjera det.»

Dei nærskylde orda gjetord og gåte står støtt, og eg gjet på at namngjeten og vidgjeten har mange år framfor seg. Orda illgjeten (‘som har dårleg ord på seg, berykta’) og fågjeten (‘lite kjend eller omtala’) treng nok litt draghjelp. Det er elles gjetande – verdt å nemna – at det linne verbet gjeta (‘vakta husdyr ute på beite’) opphavleg hadde forma gjæta i nynorsk (norr. gæta). Gjeta er ei bokmålsform som har olboga seg inn i norma, og i 2012 vart gjæta skubba ut.

I dag slepp borna stort sett å arbeida som gjetarar. Men me kan gjeta meir enn dyr: Om me går og vaktar eller spionerer på nokon, kan me seia at me går og gjeter (på) dei. Å freista å finna eit høve til å gjera noko er å gjeta (på) høvet. No ved årsskiftet har me høve til å gjeta korleis det nye året vert. Gjetverk kan vera moro, det, men det er greitt å vita òg: «Ein slepp å gissa når ein har fått vissa.»

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Kan giddelause folk verta namngjetne? Gjett om dei kan! Folk vert kjende for alt mogleg, og slik har det nok vore lenge, jamfør dette ordtaket: «Det vert no stundom stort gjetord av lita gjerning.» Å verta vidgjeten for noko lite og rart er kan henda betre enn å døy ugjeten (‘unemnd, ukjend’). Men er det nokon samanheng mellom å gjeta (nemna) nokon og det å gjeta dyr?

Ja, eg har ikkje høyrt anna gjete. Me kan byrja med «nemna»-verbet gjeta (norr. geta), som har sterk bøying: gjet – gat – har gjete. Det har grunntydinga ‘få tak i, gripa’. Engelsk forget og tysk vergessen vert nytta i tydinga ‘gløyma’, men strengt teke tyder dei ‘missa (taket i)’. Norrønt geta var eit vanleg ord med mange tydingar: ‘gjera, skapa, avla; få; få tak i; få gjort; nemna, tala om; meina, tru; vera nøgd med, lika’.

Islandsk geta og engelsk get (lånt frå nordisk) er òg mykje nytta, men vårt gjeta er temmeleg sjeldsynt. Når me talar om å ‘tenkja seg til, tippa’, grip mange av oss til gjetta og gissa heller enn gjeta. Orda høyrer til same ætta, men gjetta kjem frå dansk, og gissa (jf. òg eng. guess) kan vera lånt frå nederlandsk eller lågtysk eller påverka av desse måla. Den danske forma av gjeta, gide (‘kunna få seg til, orka’) har fått forma gidda på norsk og er no eit vanleg ord for ‘vilja umaka seg til, idast, orka’. Me kan òg nytta gjeta i den tydinga: «Eg gat ikkje gjera det.»

Dei nærskylde orda gjetord og gåte står støtt, og eg gjet på at namngjeten og vidgjeten har mange år framfor seg. Orda illgjeten (‘som har dårleg ord på seg, berykta’) og fågjeten (‘lite kjend eller omtala’) treng nok litt draghjelp. Det er elles gjetande – verdt å nemna – at det linne verbet gjeta (‘vakta husdyr ute på beite’) opphavleg hadde forma gjæta i nynorsk (norr. gæta). Gjeta er ei bokmålsform som har olboga seg inn i norma, og i 2012 vart gjæta skubba ut.

I dag slepp borna stort sett å arbeida som gjetarar. Men me kan gjeta meir enn dyr: Om me går og vaktar eller spionerer på nokon, kan me seia at me går og gjeter (på) dei. Å freista å finna eit høve til å gjera noko er å gjeta (på) høvet. No ved årsskiftet har me høve til å gjeta korleis det nye året vert. Gjetverk kan vera moro, det, men det er greitt å vita òg: «Ein slepp å gissa når ein har fått vissa.»

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Fleire artiklar

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén
Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén

Teikning: May Linn Clement

BokMeldingar
Olav H. Hauge

Olav H. Hauge-dagbøkene

15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Foto: Michael Putland / ECM Records

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Hand-i-hanske-duo

Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Foto: Julie Engvik

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Noko for seg sjølv og noko for kvarandre

Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge
Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis