Velja og vraka
Den som vert sitjande fastklemd i eit bilvrak, kan lett enda opp som nervevrak. Å verta vraka frå landslaget er heller ikkje noko moro. Men det gjeld å halda ut og ikkje leggja seg ned, for det er ikkje vrakpant på oss menneske, og det er betre å reka fritt ikring enn å liggja som eit vrak i rennesteinen.
Orda vrak og reka er nærskylde og til dels overlappande. I norrønt vart substantivet rek nytta om ‘drivgods (på sjøen)’, og verbet reka tydde mellom anna ‘forkasta, vraka’. Slik bruk av rek og reka er òg registrert i norske målføre, jamfør Norsk Ordbok. Ordet rak høyrer òg heime i denne flokken. Ivar Aasen skriv i ordboka si at rak mellom anna vert nytta om ‘Stumper som drive paa Vandet eller kastes op paa Strandbredden’ (t.d. tangrak), ‘Vragning’ (t.d. «slå rak på noko») og ‘Skrab, Vraggods’ (jf. avrak ‘utskot, vrakgods’). Rak femner dessutan daude kroppar og medtekne dyr, og nemninga vårrak vert nytta om utmagra krøter i vårknipa. Aasen nemner elles at nokre brukar rak om skipsvrak, men i denne tydinga er det òg vanleg å bruka «den mere fremmede Form Vrak», skriv han.
Ja, me kan godt seia at forma er framand, men ho har ikkje hatt lange reisevegen. Vrak har kome til oss gjennom lågtysk eller nederlandsk, frå ei germansk rot som kan ha sett slik ut: wrekan (‘forfylgja, driva bort’). Verbet reka kjem frå same rota, og merk at reka både har ei intransitiv og ei transitiv tyding: Du kan reka på sjøen og reka etter vegen (intransitivt), men du kan òg reka nokon heim (jaga dei) og reka på mor di (masa på, bry henne).
Det hender at vrakgods og vrakrestar rek med straumen, og om eit skipsvrak søkk, kan du hyggja deg med vrakdukking. Men det finst vrak på land òg, til dømes skal det vera mogleg å køyra rundt i eit vrak av ein bil – det finst jamvel eit bilutleigefirma som kallar seg Rent a Wreck (‘Leig eit vrak’). Me kan òg bruka vrak om lekamleg eller åndeleg nedbrotne menneske, jamfør nikotinvrak og matvrak. Å vraka noko(n) treng likevel ikkje tyda at me slår sund og bryt ned. Som oftast brukar me vraka om å sortera bort og seia nei til, jamfør «vraka eit framlegg». Ein vrakar er ein person som granskar varekvalitet og skil ut det som ikkje held mål. Ei vrakpotet er difor ikkje eit matvrak med potetdilla, men ei vraka potet.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den som vert sitjande fastklemd i eit bilvrak, kan lett enda opp som nervevrak. Å verta vraka frå landslaget er heller ikkje noko moro. Men det gjeld å halda ut og ikkje leggja seg ned, for det er ikkje vrakpant på oss menneske, og det er betre å reka fritt ikring enn å liggja som eit vrak i rennesteinen.
Orda vrak og reka er nærskylde og til dels overlappande. I norrønt vart substantivet rek nytta om ‘drivgods (på sjøen)’, og verbet reka tydde mellom anna ‘forkasta, vraka’. Slik bruk av rek og reka er òg registrert i norske målføre, jamfør Norsk Ordbok. Ordet rak høyrer òg heime i denne flokken. Ivar Aasen skriv i ordboka si at rak mellom anna vert nytta om ‘Stumper som drive paa Vandet eller kastes op paa Strandbredden’ (t.d. tangrak), ‘Vragning’ (t.d. «slå rak på noko») og ‘Skrab, Vraggods’ (jf. avrak ‘utskot, vrakgods’). Rak femner dessutan daude kroppar og medtekne dyr, og nemninga vårrak vert nytta om utmagra krøter i vårknipa. Aasen nemner elles at nokre brukar rak om skipsvrak, men i denne tydinga er det òg vanleg å bruka «den mere fremmede Form Vrak», skriv han.
Ja, me kan godt seia at forma er framand, men ho har ikkje hatt lange reisevegen. Vrak har kome til oss gjennom lågtysk eller nederlandsk, frå ei germansk rot som kan ha sett slik ut: wrekan (‘forfylgja, driva bort’). Verbet reka kjem frå same rota, og merk at reka både har ei intransitiv og ei transitiv tyding: Du kan reka på sjøen og reka etter vegen (intransitivt), men du kan òg reka nokon heim (jaga dei) og reka på mor di (masa på, bry henne).
Det hender at vrakgods og vrakrestar rek med straumen, og om eit skipsvrak søkk, kan du hyggja deg med vrakdukking. Men det finst vrak på land òg, til dømes skal det vera mogleg å køyra rundt i eit vrak av ein bil – det finst jamvel eit bilutleigefirma som kallar seg Rent a Wreck (‘Leig eit vrak’). Me kan òg bruka vrak om lekamleg eller åndeleg nedbrotne menneske, jamfør nikotinvrak og matvrak. Å vraka noko(n) treng likevel ikkje tyda at me slår sund og bryt ned. Som oftast brukar me vraka om å sortera bort og seia nei til, jamfør «vraka eit framlegg». Ein vrakar er ein person som granskar varekvalitet og skil ut det som ikkje held mål. Ei vrakpotet er difor ikkje eit matvrak med potetdilla, men ei vraka potet.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?