JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Velja og vraka

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2366
20180921
2366
20180921

Den som vert sitjande fastklemd i eit bilvrak, kan lett enda opp som nervevrak. Å verta vraka frå landslaget er heller ikkje noko moro. Men det gjeld å halda ut og ikkje leggja seg ned, for det er ikkje vrakpant på oss menneske, og det er betre å reka fritt ikring enn å liggja som eit vrak i rennesteinen.

Orda vrak og reka er nærskylde og til dels overlappande. I norrønt vart substantivet rek nytta om ‘drivgods (på sjøen)’, og verbet reka tydde mellom anna ‘forkasta, vraka’. Slik bruk av rek og reka er òg registrert i norske målføre, jamfør Norsk Ordbok. Ordet rak høyrer òg heime i denne flokken. Ivar Aasen skriv i ordboka si at rak mellom anna vert nytta om ‘Stumper som drive paa Vandet eller kastes op paa Strandbredden’ (t.d. tangrak), ‘Vragning’ (t.d. «slå rak på noko») og ‘Skrab, Vraggods’ (jf. avrak ‘utskot, vrakgods’). Rak femner dessutan daude kroppar og medtekne dyr, og nemninga vårrak vert nytta om utmagra krøter i vårknipa. Aasen nemner elles at nokre brukar rak om skipsvrak, men i denne tydinga er det òg vanleg å bruka «den mere fremmede Form Vrak», skriv han.

Ja, me kan godt seia at forma er framand, men ho har ikkje hatt lange reisevegen. Vrak har kome til oss gjennom lågtysk eller nederlandsk, frå ei germansk rot som kan ha sett slik ut: wrekan (‘forfylgja, driva bort’). Verbet reka kjem frå same rota, og merk at reka både har ei intransitiv og ei transitiv tyding: Du kan reka på sjøen og reka etter vegen (intransitivt), men du kan òg reka nokon heim (jaga dei) og reka på mor di (masa på, bry henne).

Det hender at vrakgods og vrakrestar rek med straumen, og om eit skipsvrak søkk, kan du hyggja deg med vrakdukking. Men det finst vrak på land òg, til dømes skal det vera mogleg å køyra rundt i eit vrak av ein bil – det finst jamvel eit bilutleigefirma som kallar seg Rent a Wreck (‘Leig eit vrak’). Me kan òg bruka vrak om lekamleg eller åndeleg nedbrotne menneske, jamfør nikotinvrak og matvrak. Å vraka noko(n) treng likevel ikkje tyda at me slår sund og bryt ned. Som oftast brukar me vraka om å sortera bort og seia nei til, jamfør «vraka eit framlegg». Ein vrakar er ein person som granskar varekvalitet og skil ut det som ikkje held mål. Ei vrakpotet er difor ikkje eit matvrak med potetdilla, men ei vraka potet.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Den som vert sitjande fastklemd i eit bilvrak, kan lett enda opp som nervevrak. Å verta vraka frå landslaget er heller ikkje noko moro. Men det gjeld å halda ut og ikkje leggja seg ned, for det er ikkje vrakpant på oss menneske, og det er betre å reka fritt ikring enn å liggja som eit vrak i rennesteinen.

Orda vrak og reka er nærskylde og til dels overlappande. I norrønt vart substantivet rek nytta om ‘drivgods (på sjøen)’, og verbet reka tydde mellom anna ‘forkasta, vraka’. Slik bruk av rek og reka er òg registrert i norske målføre, jamfør Norsk Ordbok. Ordet rak høyrer òg heime i denne flokken. Ivar Aasen skriv i ordboka si at rak mellom anna vert nytta om ‘Stumper som drive paa Vandet eller kastes op paa Strandbredden’ (t.d. tangrak), ‘Vragning’ (t.d. «slå rak på noko») og ‘Skrab, Vraggods’ (jf. avrak ‘utskot, vrakgods’). Rak femner dessutan daude kroppar og medtekne dyr, og nemninga vårrak vert nytta om utmagra krøter i vårknipa. Aasen nemner elles at nokre brukar rak om skipsvrak, men i denne tydinga er det òg vanleg å bruka «den mere fremmede Form Vrak», skriv han.

Ja, me kan godt seia at forma er framand, men ho har ikkje hatt lange reisevegen. Vrak har kome til oss gjennom lågtysk eller nederlandsk, frå ei germansk rot som kan ha sett slik ut: wrekan (‘forfylgja, driva bort’). Verbet reka kjem frå same rota, og merk at reka både har ei intransitiv og ei transitiv tyding: Du kan reka på sjøen og reka etter vegen (intransitivt), men du kan òg reka nokon heim (jaga dei) og reka på mor di (masa på, bry henne).

Det hender at vrakgods og vrakrestar rek med straumen, og om eit skipsvrak søkk, kan du hyggja deg med vrakdukking. Men det finst vrak på land òg, til dømes skal det vera mogleg å køyra rundt i eit vrak av ein bil – det finst jamvel eit bilutleigefirma som kallar seg Rent a Wreck (‘Leig eit vrak’). Me kan òg bruka vrak om lekamleg eller åndeleg nedbrotne menneske, jamfør nikotinvrak og matvrak. Å vraka noko(n) treng likevel ikkje tyda at me slår sund og bryt ned. Som oftast brukar me vraka om å sortera bort og seia nei til, jamfør «vraka eit framlegg». Ein vrakar er ein person som granskar varekvalitet og skil ut det som ikkje held mål. Ei vrakpotet er difor ikkje eit matvrak med potetdilla, men ei vraka potet.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis