Vegg i vegg
Veggedyret (eller veggelusa, veggetrollet) er leitt å få i hus, og det er mykje stygt som kan løyna seg i eit vegg-til-vegg-teppe òg. Å ha ei fluge på veggen er heller ikkje bra. Veggefluga kan fanga opp saker som helst ikkje skal koma utom veggene, og dersom fiendane dine får tak i informasjonen, står du med ryggen mot veggen før du veit ordet av det. Men lat oss no setja vegg til veggs før dette veggspelet går so langt at folk går på veggen.
Vegg (norr. veggr) er eit nedervt ord som no berre vert nytta i nordiske mål: svensk vägg, dansk væg, islandsk og færøysk veggur og norsk vegg. Ordet er elles funne i det gamle målet gotisk, då i forma waddjus. Det sams utgangspunktet er ei germansk form som kan ha sett slik ut: wajju- (jf. Norske arveord av Bjorvand og Lindeman). Wajju- vart opphavleg nytta om vegger av flettverk, og det er avleitt av eit indoeuropeisk ord som tyder ‘fletta, tvinna’. Eit anna ord som opphavleg viste til vegger av flettverk, er tysk Wand (‘vegg’). Det er i ætt med vårt vinda.
I atter ein annan ordflokk finn me engelsk wall, som skal vera i ætt med latin vallum (‘festningsverk, jordrygg (med påleverk på)’, jf. voll). Wall vert nytta om både husvegger og festningsverk eller murar. I mange mål – som norsk – er det vanleg å nytta ulike nemningar for dei to sakene. Me talar om Berlinmuren (tysk die Berliner Mauer), ikkje «Berlinveggen». Men engelskspråklege talar om the Berlin Wall. Det er likevel ikkje tjukke skiljevegger mellom desse orda. Norrønt veggr tedde seg om lag som engelsk wall: Ordet borgarveggr vart nytta om borgmurar. Det sit i alle fall mykje historie i slike vegger, og det er leitt å renna hovudet mot dei.
Å tala om vegger er tvillaust lettare enn å tala til veggen. Me har ei rad veggnemningar for handa, som glasvegg, tømmervegg, klatrevegg, livmorhalsvegg, brannvegg, yttervegg og solvegg. Me skal heller ikkje gløyma veggavisene, veggepryden, veggskåpa og alt som fyk veggimellom. I staden for innandørs og utandørs kan me seia innanvegges og utanvegges, og dersom det er stor skilnad på temperaturen inne og ute, kan me seia at det er god veggemon. Men den som vert sett til å drøfta noko oppetter stolpar og nedetter vegger, kan lett møta veggen og seia noko som er heilt bort i veggene.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Veggedyret (eller veggelusa, veggetrollet) er leitt å få i hus, og det er mykje stygt som kan løyna seg i eit vegg-til-vegg-teppe òg. Å ha ei fluge på veggen er heller ikkje bra. Veggefluga kan fanga opp saker som helst ikkje skal koma utom veggene, og dersom fiendane dine får tak i informasjonen, står du med ryggen mot veggen før du veit ordet av det. Men lat oss no setja vegg til veggs før dette veggspelet går so langt at folk går på veggen.
Vegg (norr. veggr) er eit nedervt ord som no berre vert nytta i nordiske mål: svensk vägg, dansk væg, islandsk og færøysk veggur og norsk vegg. Ordet er elles funne i det gamle målet gotisk, då i forma waddjus. Det sams utgangspunktet er ei germansk form som kan ha sett slik ut: wajju- (jf. Norske arveord av Bjorvand og Lindeman). Wajju- vart opphavleg nytta om vegger av flettverk, og det er avleitt av eit indoeuropeisk ord som tyder ‘fletta, tvinna’. Eit anna ord som opphavleg viste til vegger av flettverk, er tysk Wand (‘vegg’). Det er i ætt med vårt vinda.
I atter ein annan ordflokk finn me engelsk wall, som skal vera i ætt med latin vallum (‘festningsverk, jordrygg (med påleverk på)’, jf. voll). Wall vert nytta om både husvegger og festningsverk eller murar. I mange mål – som norsk – er det vanleg å nytta ulike nemningar for dei to sakene. Me talar om Berlinmuren (tysk die Berliner Mauer), ikkje «Berlinveggen». Men engelskspråklege talar om the Berlin Wall. Det er likevel ikkje tjukke skiljevegger mellom desse orda. Norrønt veggr tedde seg om lag som engelsk wall: Ordet borgarveggr vart nytta om borgmurar. Det sit i alle fall mykje historie i slike vegger, og det er leitt å renna hovudet mot dei.
Å tala om vegger er tvillaust lettare enn å tala til veggen. Me har ei rad veggnemningar for handa, som glasvegg, tømmervegg, klatrevegg, livmorhalsvegg, brannvegg, yttervegg og solvegg. Me skal heller ikkje gløyma veggavisene, veggepryden, veggskåpa og alt som fyk veggimellom. I staden for innandørs og utandørs kan me seia innanvegges og utanvegges, og dersom det er stor skilnad på temperaturen inne og ute, kan me seia at det er god veggemon. Men den som vert sett til å drøfta noko oppetter stolpar og nedetter vegger, kan lett møta veggen og seia noko som er heilt bort i veggene.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?