Valdeleg stokkanderotikk

Fyrst på 2000-talet stilte ein forskar spørsmålet: Korleis er det for hoa når hannen har ein slik lem?

Førebur denne stokkanda seg på hekkesesongen som er like om hjørnet? Penisen til stokkanda endrar storleik i løpet av året. Når dagane blir lengre og lysare, syter sexhormon for at han aukar i storleik. Om hausten krympar han betydeleg. Sjå også vengjespegelen som denne hannen avdekkjer.
Førebur denne stokkanda seg på hekkesesongen som er like om hjørnet? Penisen til stokkanda endrar storleik i løpet av året. Når dagane blir lengre og lysare, syter sexhormon for at han aukar i storleik. Om hausten krympar han betydeleg. Sjå også vengjespegelen som denne hannen avdekkjer. Førebur denne stokkanda seg på hekkesesongen som er like om hjørnet? Penisen til stokkanda endrar storleik i løpet av året. Når dagane blir lengre og lysare, syter sexhormon for at han aukar i storleik. Om hausten krympar han betydeleg. Sjå også vengjespegelen som denne hannen avdekkjer.
Publisert Sist oppdatert

Det er seint i februar. Vatnet har byrja å renne att, hålka svinn sakte. Stokkendene har vore her heile vinteren – hannar med glinsande, mørkegrønt hovud og hals, hoer i gråbrun, spraglete fjørdrakt. Ein gong i året skiftar dei alle fjørene på ein gong. I «eklipsedrakta» blir hannane lik hoene. Omfattande myting, eller fjørskift, gjer flukt og flyging vanskeleg. Det er fint å ikkje vere for synleg då. Men no ser begge kjønna igjen tydeleg ulike ut.

Trass i at dei det meste av året er så forskjellige at Carl von Linné tolka dei som to artar, har begge kjønn noko felles: ein spegel. Det heiter den vesle fargeflekken grasender ber på vengja, uavhengig av kjønn. Grasender er nemninga på andeartane som ikkje dykkar, men berre duppar hovud, hals og bryst nedi vatnet når dei skal finne mat.

Namnet er misvisande. Stokkanda, til dømes, er ein altetar.

Hjå stokkanda er vengjespegelen djupblå og innramma mellom to kvite band. Det er den fysiske strukturen i fjørene som syter for den blå fargen og moaréeffekten. Spegelen skal vere nyttig for å kjenne att artsfrendar.

Grasandungar blir ofte fostra opp av mora, og dei anar ikkje korleis ein hann av eigen art ser ut. Han er som regel annleis enn hoa, som hjå stokkanda. I tillegg blir par danna om hausten, kanskje ein stad der mange ender har samla seg; hoer av ulike artar kan ved første augnekast sjå like ut, men fargen på spegelen røper fort kva art det er tale om. Når dette er sagt, oppstår det ein del kryssingar på tvers av artsgrenser hjå grasender spesielt.

Kva er tilhøvet mellom individa i flokken som ligg spreidde på den skrå, enno isdekte breidda denne februardagen, lurer eg på. Tilhøva mellom individ hjå stokkanda synest ikkje å vere ei enkel sak. Det finst par, dei blir danna om hausten og held saman i alle fall fram til hekkesesongen. Hekkinga byrjar tidleg, i Sør-Noreg kan dei leggje egg alt i mars. Men mykje kan gå føre seg utanom parforholdet. Snakk om spegel: grasendene, stokkanda ikkje minst, kan spegle nokre av dei villaste syna når det gjeld sexliv. For ender har eit anna særtrekk, noko som er sjeldan i fugleverda: penis.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement