Når undergangen er nær, hjelper det lite å gå under jorda. Der finst det underjordiske som radt underheld seg med å tyna og terga deg. Det er strevsamt å bu under same tak som slike skøyarar, særleg om dei har underbuksehumor i tillegg. Men før me underkastar oss kaoskreftene, lyt me spørja: Har me under under kontroll?

Under høyrer til den undergruppa av preposisjonar som gjerne vert kalla vekselpreposisjonar. Under visse vilkår styrer preposisjonen akkusativ (typisk ved rørsle til staden: «Legg det under føtene»), i andre tilfelle styrer han dativ (typisk ved ro eller rørsle på staden: «Det ligg under fotom»). Kasusbøyinga har mesta bukka under hjå oss, men i islandsk (undir) og tysk (unter) held preposisjonen på som før. Under høyrer dessutan inn under same ordflokk som latin inferus (‘nedre’), inferi (‘dei daude, underverda’), infernus (‘nedre; underjordisk; som høyrer til underverda’) og infra (‘nedanfor’). Førefestet infra- målber gjerne at eitkvart ligg under ei grense. Infraljod ligg til dømes under høyregrensa for menneske.

Det er lett å skriva under på at under har fått luft under vengene. Under hovudtydinga ‘nedanfor, på nedsida av’ yrer det av viktige nyansar. Det er stor skilnad på liggja under bordet og å liggja under Danmark, og ein tunnel under fjorden plar ikkje stå under vatn, endå han har vatn over seg. Og kvar ligg undermedvitet, tru? Me underdriv ikkje om me seier at utforminga av medvitet er ei gåte, men me kan i alle fall notera oss at norrønt – og islandsk – har substantivet undirhyggja («undertanke»), som tyder ‘baktanke; svik’. Anten me talar om baktankar eller undertankar, skjønar me at det ligg noko under.

Dei som lever av å undersøkja ord og ordtydingar og underretta oss om det dei finn, kan hjelpa oss med å få oversyn i underskogen av undertydingar. Artikkelen om under i Norsk Ordbok viser til dømes at me stundom brukar ordet i tydinga ‘i ly av’ («sitja under eit tre»), stundom i tydinga ‘omslutta av’ («sova under open himmel»). Stundom er det tale om nedsida av noko («sand under skorne»), andre gonger er det innsida av noko («sveitta under kleda»). Men verst er det å vera undergjeven nokon som finn glede i å underkua. Då er det freistande å byrja undergrava all slags over- og underordning.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com