Ublyge prisar
Blygd og dygd høyrer i hop, og verda hadde vorte utriveleg dersom alle kauka og kravde og olboga seg fram. Me burde kanskje ha verdsett og dyrka blygskapen meir enn me gjer, men framfusingane er ikkje huga på slikt. Dei seier berre: «Altfor blyg kjem ingenstad fram.» For somme er blygsla jamvel eit trugsmål mot livsgrunnlaget, jamfør dette ordtaket: «Blygsla er fattigmanns skade.» Eller som det heiter i grannelandet: «Blyg hund blir sällan fet.» «Blyg tiggare får ofta svälta.»
I norrøne kjelder er adjektivet blyg (eldre bljug) berre registrert som mannsnamn. I boka Norderlendske fyrenamn (1988) av Eivind Vågslid kan me lesa at namnet er nytta i skaldskap «um ein som er bljug, liti for seg». Det er just som Blygen i Snøkvit og dei sju dvergane: Han seier lite og raudnar jamt. I dag er blyg eit tolleg vanleg adjektiv, og det har to hovudtydingar. Me kan bruka ordet om folk som er atterhaldne, smålåtne og helst vil vera i bakgrunnen, og me kan bruka det om folk som lett vert skjemde når usømelege hendingar og samtaleemne dukkar opp. Dei to sakene treng ikkje ha noko med einannan å gjera: Det er mogleg å vera atterhalden og stillfarande utan at skamkjensla er innblanda i det.
Likevel ser me ofte at det stillslege og sømelege fylgjest åt, på same måte som det brautande og grove ofte heng i hop. Eller som ordtaket seier: «Det er sume for blyge og sume for dryge.» Kvinner har i større grad enn menn vorte oppmoda til å vera blyge, og det er nok ikkje so reint få unge jenter som har vore skitblyge (‘tilgjort blyge’) snarare enn retteleg blyge. Underlivet har i alle fall vore inntulla i skamkjensle og blygskap, og i bibelmål vert kjønnsorgana rett og slett omtala som blygsle (bm. blussel): «[Sem og Jafet] vende augo burt, so dei såg ikkje blygsli åt far sin.» (1 Mos 9,23 i 1938-omsetjinga)
Verbet blygja (‘gjera blyg el. skamfull’) er lite i bruk no, men blygjast (dansk blues) svingar seg innimellom. Me kan blygjast av, for, over eller ved noko, og me kan gjera noko «utan å blygjast». Nokre talar ublygt og driv ublyg diskriminering, andre stiller ublyge krav eller krev ublyge prisar. I slike tilfelle hender det at folk nyttar den gamle danske forma blu («ublu prisar»), som me òg finn i det blyge ordet bluferdig.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Blygd og dygd høyrer i hop, og verda hadde vorte utriveleg dersom alle kauka og kravde og olboga seg fram. Me burde kanskje ha verdsett og dyrka blygskapen meir enn me gjer, men framfusingane er ikkje huga på slikt. Dei seier berre: «Altfor blyg kjem ingenstad fram.» For somme er blygsla jamvel eit trugsmål mot livsgrunnlaget, jamfør dette ordtaket: «Blygsla er fattigmanns skade.» Eller som det heiter i grannelandet: «Blyg hund blir sällan fet.» «Blyg tiggare får ofta svälta.»
I norrøne kjelder er adjektivet blyg (eldre bljug) berre registrert som mannsnamn. I boka Norderlendske fyrenamn (1988) av Eivind Vågslid kan me lesa at namnet er nytta i skaldskap «um ein som er bljug, liti for seg». Det er just som Blygen i Snøkvit og dei sju dvergane: Han seier lite og raudnar jamt. I dag er blyg eit tolleg vanleg adjektiv, og det har to hovudtydingar. Me kan bruka ordet om folk som er atterhaldne, smålåtne og helst vil vera i bakgrunnen, og me kan bruka det om folk som lett vert skjemde når usømelege hendingar og samtaleemne dukkar opp. Dei to sakene treng ikkje ha noko med einannan å gjera: Det er mogleg å vera atterhalden og stillfarande utan at skamkjensla er innblanda i det.
Likevel ser me ofte at det stillslege og sømelege fylgjest åt, på same måte som det brautande og grove ofte heng i hop. Eller som ordtaket seier: «Det er sume for blyge og sume for dryge.» Kvinner har i større grad enn menn vorte oppmoda til å vera blyge, og det er nok ikkje so reint få unge jenter som har vore skitblyge (‘tilgjort blyge’) snarare enn retteleg blyge. Underlivet har i alle fall vore inntulla i skamkjensle og blygskap, og i bibelmål vert kjønnsorgana rett og slett omtala som blygsle (bm. blussel): «[Sem og Jafet] vende augo burt, so dei såg ikkje blygsli åt far sin.» (1 Mos 9,23 i 1938-omsetjinga)
Verbet blygja (‘gjera blyg el. skamfull’) er lite i bruk no, men blygjast (dansk blues) svingar seg innimellom. Me kan blygjast av, for, over eller ved noko, og me kan gjera noko «utan å blygjast». Nokre talar ublygt og driv ublyg diskriminering, andre stiller ublyge krav eller krev ublyge prisar. I slike tilfelle hender det at folk nyttar den gamle danske forma blu («ublu prisar»), som me òg finn i det blyge ordet bluferdig.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?