Tårnfalk i stupetårnet
Når vanskane tårnar seg opp, er det freistande å fly opp i elfenbeinstårnet. Sidan 1837, då kritikaren Charles-Augustin Sainte-Beuve nytta omgrepet, har elfenbeinstårn (fransk tour d’ivoire) vore ei nyttig nemning for ‘opphøgd isolasjon’ – ein stad eller tilstand der me slepp unna kvardagen og dei flokane jamne folk balar med. Men desse tårna er vel ikkje opne for alle?
Det er helst åndsarbeidarar som sit eller lever i elfenbeinstårn. Sainte-Beuve nytta uttrykket då han skreiv om Alfred de Vigny, ein diktar som – i alle fall i periodar – levde svært tilbaketrekt på godset sitt. Elfenbeinstårnet er soleis eit tårn for dei få. Slik spesialisert tårnbruk er heilt vanleg. Kontrolltårnet på flyplassane er for dei som arbeider der, og jakttårna er for jegerar. Me skjønar òg at det høver dårleg å bruka vasstårnet som kyrkjetårn, og at det er lite gagn i å bruka stupetårnet som kruttårn. Domartårna, fyrtårna og vakttårna tener òg ulike føremål. Likevel har alle desse bygningane nokre sams drag: Dei er etter måten høge og smale og fell dimed inn i kategorien tårn. Sjølve ordet tårn (norr. turn) er eit gamalt låneord. Det har kome til oss gjennom lågtysk frå latin turris (‘tårn’), som òg har gjeve oss fransk tour, spansk og italiensk torre og engelsk tower.
Nokre har spurt seg kvifor ei av dei rørlegaste sjakkbrikkene er forma som eit tårn, for tårn flest er vel temmeleg stilleståande? Noko fullvisst svar finst ikkje. Ein teori går ut på at brikka opphavleg var ein elefant som bar eit lite tårn. Me veit i alle fall at korkje tårnfalken eller tårnugla byggjer reir i tårnet på sjakkbrettet. Vonleg held dei seg unna tårnkaka (kransekaka) òg.
Nokre tårn er verdskjende, til dømes tårnet i Babel (1 Mos 11,1–9), som jamvel har verka inn på språkvitskapen: Soga om dette tårnet vart lenge nytta som grunnlag når vitskapsfolk skulle forklåra korleis dei ulike språka hadde vakse fram. Mellom dei meir einfelte og heimlege tårna finn me Rosenkrantztårnet i Bergen. Absalon Pedersson Beyer har skildra ei dramatisk hending derifrå: «Natten til fredag fall een vechtere aff dett ny Tornet aff den høgeste mur oc ner paa de peler som karnappen skall byggis paa, och saa der aff oc ner paa de mange steene och slo sig der all i stycker til døde.» (2. september 1563)
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Når vanskane tårnar seg opp, er det freistande å fly opp i elfenbeinstårnet. Sidan 1837, då kritikaren Charles-Augustin Sainte-Beuve nytta omgrepet, har elfenbeinstårn (fransk tour d’ivoire) vore ei nyttig nemning for ‘opphøgd isolasjon’ – ein stad eller tilstand der me slepp unna kvardagen og dei flokane jamne folk balar med. Men desse tårna er vel ikkje opne for alle?
Det er helst åndsarbeidarar som sit eller lever i elfenbeinstårn. Sainte-Beuve nytta uttrykket då han skreiv om Alfred de Vigny, ein diktar som – i alle fall i periodar – levde svært tilbaketrekt på godset sitt. Elfenbeinstårnet er soleis eit tårn for dei få. Slik spesialisert tårnbruk er heilt vanleg. Kontrolltårnet på flyplassane er for dei som arbeider der, og jakttårna er for jegerar. Me skjønar òg at det høver dårleg å bruka vasstårnet som kyrkjetårn, og at det er lite gagn i å bruka stupetårnet som kruttårn. Domartårna, fyrtårna og vakttårna tener òg ulike føremål. Likevel har alle desse bygningane nokre sams drag: Dei er etter måten høge og smale og fell dimed inn i kategorien tårn. Sjølve ordet tårn (norr. turn) er eit gamalt låneord. Det har kome til oss gjennom lågtysk frå latin turris (‘tårn’), som òg har gjeve oss fransk tour, spansk og italiensk torre og engelsk tower.
Nokre har spurt seg kvifor ei av dei rørlegaste sjakkbrikkene er forma som eit tårn, for tårn flest er vel temmeleg stilleståande? Noko fullvisst svar finst ikkje. Ein teori går ut på at brikka opphavleg var ein elefant som bar eit lite tårn. Me veit i alle fall at korkje tårnfalken eller tårnugla byggjer reir i tårnet på sjakkbrettet. Vonleg held dei seg unna tårnkaka (kransekaka) òg.
Nokre tårn er verdskjende, til dømes tårnet i Babel (1 Mos 11,1–9), som jamvel har verka inn på språkvitskapen: Soga om dette tårnet vart lenge nytta som grunnlag når vitskapsfolk skulle forklåra korleis dei ulike språka hadde vakse fram. Mellom dei meir einfelte og heimlege tårna finn me Rosenkrantztårnet i Bergen. Absalon Pedersson Beyer har skildra ei dramatisk hending derifrå: «Natten til fredag fall een vechtere aff dett ny Tornet aff den høgeste mur oc ner paa de peler som karnappen skall byggis paa, och saa der aff oc ner paa de mange steene och slo sig der all i stycker til døde.» (2. september 1563)
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?