JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Tankefulle tyskarar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Friedrich Sämisch i Praha i 1943. «Oskebegeret ved sida av sjakkbrettet til Sämisch var som eit krematorium», skreiv stormeisterkollega Donner.

Friedrich Sämisch i Praha i 1943. «Oskebegeret ved sida av sjakkbrettet til Sämisch var som eit krematorium», skreiv stormeisterkollega Donner.

Foto: www.chess.cz

Friedrich Sämisch i Praha i 1943. «Oskebegeret ved sida av sjakkbrettet til Sämisch var som eit krematorium», skreiv stormeisterkollega Donner.

Friedrich Sämisch i Praha i 1943. «Oskebegeret ved sida av sjakkbrettet til Sämisch var som eit krematorium», skreiv stormeisterkollega Donner.

Foto: www.chess.cz

2269
20200925
2269
20200925

Den tyske sjakktenkjaren dr. Siegbert Tarrasch skreiv i 1916 at fransk, russisk, engelsk og italiensk er veike opningar. Berre sjakkopningane prøyssisk og wienergambit held mål.

Den store rivalen til Tarrasch på sjakkbrettet var ein annan tysk jøde, verdsmeisteren dr. Emanuel Lasker. Men sjakkspalta til Lasker var òg ein boltreplass for tysk patriotisme. Då tyskarane vann slaget om belgiske Liège i 1914, skreiv Lasker at Liège er som feltet f5 for springaren, altså eit perfekt utgangspunkt for eit større åtak. «No får vi ope, livleg spel. Vi krigar som Steinitz!», skreiv han med referanse til den fyrste tyskspråklege verdsmeisteren. Lasker drøymde om siger i Verdun.

At fleire hundre tusen skulle mista livet i Verdun i 1916, kan ikkje universalgeniet Lasker ha skjøna. Han skreiv om lidingane som om det var bondeoffer på sjakkbrettet. Ein yngre tysk sjakkprofil, Friedrich Sämisch, vart sterkt skadd i Verdun og vart lappa saman av ein sjakkspelande kirurg. Sämisch fekk nok av Tyskland og drog ut i verda for å spela sjakk.

For patriotane og jødane Lasker og Tarrasch kom nedturen med Hitler i 1933. Tarrasch miste alt, vart ekskludert frå sjakkforbundet og døydde året etter. Lasker kom seg unna, fyrst til Moskva og seinare til USA. Han vende aldri attende til Tyskland. Men det gjorde Sämisch.

1. september 1939 (!) returnerte ein forvirra Sämisch til tysk jord. Kona hans var kommunist, noko som førte til mykje krangling. Sjølv sa han: «Om ein ikkje er jøde, kommunist eller Thomas Mann, er det trist å vera tyskar i eksil.» Så no skulle han underhalda tyske soldatar med sjakkspeling. I Praha sa han høgt på ein kafé: «Kva for ein kronidiot er Hitler som trur han kan vinna ein krig mot Russland?» «Snakk litt lægre, Gestapo er overalt», sa sidemannen. «Så du tykkjer ikkje han er fullstendig galen?», sa Sämisch like høgt, før han vart arrestert og hamna i konsentrasjonsleir.

Sämisch vart berga av ein høgt plassert sjakkelskande nazist som etter krigen vart hengd i Nürnberg. Sämisch fekk problem med svevnen, verda rakna for han. Han vart kjend som den kjederøykande stormeisteren som tapte dei fleste partia på tid. «Eg tenkjer på alt som kjem til hovudet», sa han.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Den tyske sjakktenkjaren dr. Siegbert Tarrasch skreiv i 1916 at fransk, russisk, engelsk og italiensk er veike opningar. Berre sjakkopningane prøyssisk og wienergambit held mål.

Den store rivalen til Tarrasch på sjakkbrettet var ein annan tysk jøde, verdsmeisteren dr. Emanuel Lasker. Men sjakkspalta til Lasker var òg ein boltreplass for tysk patriotisme. Då tyskarane vann slaget om belgiske Liège i 1914, skreiv Lasker at Liège er som feltet f5 for springaren, altså eit perfekt utgangspunkt for eit større åtak. «No får vi ope, livleg spel. Vi krigar som Steinitz!», skreiv han med referanse til den fyrste tyskspråklege verdsmeisteren. Lasker drøymde om siger i Verdun.

At fleire hundre tusen skulle mista livet i Verdun i 1916, kan ikkje universalgeniet Lasker ha skjøna. Han skreiv om lidingane som om det var bondeoffer på sjakkbrettet. Ein yngre tysk sjakkprofil, Friedrich Sämisch, vart sterkt skadd i Verdun og vart lappa saman av ein sjakkspelande kirurg. Sämisch fekk nok av Tyskland og drog ut i verda for å spela sjakk.

For patriotane og jødane Lasker og Tarrasch kom nedturen med Hitler i 1933. Tarrasch miste alt, vart ekskludert frå sjakkforbundet og døydde året etter. Lasker kom seg unna, fyrst til Moskva og seinare til USA. Han vende aldri attende til Tyskland. Men det gjorde Sämisch.

1. september 1939 (!) returnerte ein forvirra Sämisch til tysk jord. Kona hans var kommunist, noko som førte til mykje krangling. Sjølv sa han: «Om ein ikkje er jøde, kommunist eller Thomas Mann, er det trist å vera tyskar i eksil.» Så no skulle han underhalda tyske soldatar med sjakkspeling. I Praha sa han høgt på ein kafé: «Kva for ein kronidiot er Hitler som trur han kan vinna ein krig mot Russland?» «Snakk litt lægre, Gestapo er overalt», sa sidemannen. «Så du tykkjer ikkje han er fullstendig galen?», sa Sämisch like høgt, før han vart arrestert og hamna i konsentrasjonsleir.

Sämisch vart berga av ein høgt plassert sjakkelskande nazist som etter krigen vart hengd i Nürnberg. Sämisch fekk problem med svevnen, verda rakna for han. Han vart kjend som den kjederøykande stormeisteren som tapte dei fleste partia på tid. «Eg tenkjer på alt som kjem til hovudet», sa han.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Foto: Andreas Roksvåg

TeaterMeldingar

Syltynt

E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.

Jan H. Landro
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Foto: Andreas Roksvåg

TeaterMeldingar

Syltynt

E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.

Jan H. Landro
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis