Svarte natta
«Sumars natt er inga natt», seier ordtaket. Og: «Midtsumars natt er berre kveld og morgon.» Vendinga «vera so ulike som natt og dag» vart nok ikkje skapt ei sumarnatt. Men no lengjest nettene att. Nokre tykkjer det er leitt, andre tek varmt imot dei timane med nattemørker dei kan få. Dei får ikkje nattero når det er ljost eller skumt ute. Og som mange av oss har røynt: «Den som ikkje har nattero, har ikkje dagen god.»
Natt (norr. nátt, nótt) er eit sterkt arveord som ikkje kjem til å endra seg over natta. Å tru at ord som svingar seg dag og natt, vert utslitne, er i alle fall heilt bort i natta. Bruken herder dei. Natt viser til den mørke delen av døgeret, og ordet kjem etter alt å døma frå ei rot som tyder ‘mørkna, verta natt’. Tysk Nacht og engelsk night er same ordet som vårt natt. Litt lenger ut i slektstreet finn me latin nox (‘natt’), som mellom anna har gjeve oss lånordet nokturne. Adjektivet nøktern (eig. ‘som hender tidleg om morgonen’, av lat. nocturnus ‘nattleg’) høyrer òg heime her. Ordet vart nytta om den fyrste klostergudstenesta om morgonen, som vart halden før folk hadde ete og drukke.
Nokre netter er årvisse og har eige namn, som jolenatta, nyårsnatta, jonsoknatta og valborgsnatta. Me har òg ord som viser til vêrtilhøve, jamfør godvêrsnatt, uvêrsnatt, frostnatt og tropenatt. Mest vidgjeten er kan henda bryllaupsnatta. Seiemåten «i natt» kan me bruka om ‘natta til i dag’ og ‘natta til i morgon’. «Til (el. åt) natta» viser berre til natta som kjem. Natta til i går vert gjerne kalla gårnatta eller førnatta, medan «ei natta» og «ei av nettene» viser til ei av dei siste nettene. Andre løysingar er «laurdagsnatta» og «natt til sundag».
Alle desse nattlege orda og vendingane fortel oss at natta er ei viktig tid som me jamt treng å tala om. Nokre arbeider om natta (jf. nattarbeid, nattillegg, nattevakt), nokre reiser (t.d. med nattoget), og nokre er natteranglarar som nyt nattelivet på nattklubbar eller er på overnattingsfestar der det vert sett fram nattmat – som er noko anna enn nattverd – i seine nattetimar. Nattsynet vårt er ikkje umåteleg godt, og me har lett for å kopla mørker til fare og uhyggje. Orda nattsvart og nattside vert stundom nytta om slikt som tek nattesvevnen frå folk. Men god natt, då!
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Sumars natt er inga natt», seier ordtaket. Og: «Midtsumars natt er berre kveld og morgon.» Vendinga «vera so ulike som natt og dag» vart nok ikkje skapt ei sumarnatt. Men no lengjest nettene att. Nokre tykkjer det er leitt, andre tek varmt imot dei timane med nattemørker dei kan få. Dei får ikkje nattero når det er ljost eller skumt ute. Og som mange av oss har røynt: «Den som ikkje har nattero, har ikkje dagen god.»
Natt (norr. nátt, nótt) er eit sterkt arveord som ikkje kjem til å endra seg over natta. Å tru at ord som svingar seg dag og natt, vert utslitne, er i alle fall heilt bort i natta. Bruken herder dei. Natt viser til den mørke delen av døgeret, og ordet kjem etter alt å døma frå ei rot som tyder ‘mørkna, verta natt’. Tysk Nacht og engelsk night er same ordet som vårt natt. Litt lenger ut i slektstreet finn me latin nox (‘natt’), som mellom anna har gjeve oss lånordet nokturne. Adjektivet nøktern (eig. ‘som hender tidleg om morgonen’, av lat. nocturnus ‘nattleg’) høyrer òg heime her. Ordet vart nytta om den fyrste klostergudstenesta om morgonen, som vart halden før folk hadde ete og drukke.
Nokre netter er årvisse og har eige namn, som jolenatta, nyårsnatta, jonsoknatta og valborgsnatta. Me har òg ord som viser til vêrtilhøve, jamfør godvêrsnatt, uvêrsnatt, frostnatt og tropenatt. Mest vidgjeten er kan henda bryllaupsnatta. Seiemåten «i natt» kan me bruka om ‘natta til i dag’ og ‘natta til i morgon’. «Til (el. åt) natta» viser berre til natta som kjem. Natta til i går vert gjerne kalla gårnatta eller førnatta, medan «ei natta» og «ei av nettene» viser til ei av dei siste nettene. Andre løysingar er «laurdagsnatta» og «natt til sundag».
Alle desse nattlege orda og vendingane fortel oss at natta er ei viktig tid som me jamt treng å tala om. Nokre arbeider om natta (jf. nattarbeid, nattillegg, nattevakt), nokre reiser (t.d. med nattoget), og nokre er natteranglarar som nyt nattelivet på nattklubbar eller er på overnattingsfestar der det vert sett fram nattmat – som er noko anna enn nattverd – i seine nattetimar. Nattsynet vårt er ikkje umåteleg godt, og me har lett for å kopla mørker til fare og uhyggje. Orda nattsvart og nattside vert stundom nytta om slikt som tek nattesvevnen frå folk. Men god natt, då!
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.