Stram i maska
Andletet er den delen av kroppen som plar stå som representant for heilskapen. Dersom du spør korleis oldemor mi såg ut, og eg viser deg eit bilete av baksida hennar eller kroppen frå halsen og ned, kjem du til å sjå rart på meg og spørja: «Men korleis såg ho ut?» Om eg derimot viser deg eit bilete av berre andletet hennar, ingenting anna, kjem du til å verta nøgd. Ja, med mindre oldemor er maskert, då.
Masker og andre former for maskering har folk hatt nytte og glede av lenge. Ei maske kan gjeva beraren ein annan utsjånad, ho kan symbolisera noko (t.d. heilage vesen) eller verna luftvegane og andre delar av andletet (jf. støvmaske, dukkarmaske, gassmaske). Opphavet til ordet maske er meir uvisst. Ordet skal ha kome inn i nordisk gjennom tysk Maske, frå fransk masque, italiensk maschera og mellomalderlatin masca, men so byrjar spora å kverva. Ein teori er at masca kjem av arabisk maskhara (‘narr, artist, klovn’). Maske er i alle fall i ætt med ord som maskera, maskerade og sminkenamnet maskara. Merk òg at maske (‘kunstig andletsform’) er eit låneord som ikkje må blandast i hop med arveordet moske/maske (‘garnlykkje’, av norrønt möskvi).
På maskerade eller maskeball spelar maskene ei viktig rolle, men det gjeld å velja rett maske for høvet. Det er ikkje heilt bra å dukka opp med slaktemaske, dødsmaske eller ei av desse andletsmaskene som skal gjera underverk for huda. Dersom det vert tett og varmt i lokalet, kan kanskje ei oksygenmaske vera god å ha. Mindre tenleg er det å maskera seg med maskeringsteip. Verbet maskera kan me bruka om å ‘ha på maske, sminke; kleda ut’, jamfør «maskerte bandittar». Men me kan òg bruka det om å dekkja og løyna i vid tyding: «Eg maskerte listene med teip.» «Makta må maskera seg.» «Viruset er maskert.» (Symptoma er vanskelege å oppdaga, viruset er noko anna enn det gjev seg ut for å vera.)
Sameleis som me kan maskera, kan me demaskera: ta av maska, avsløra, gjennomskoda. Det hender òg at me sjølve kastar maska og viser vårt sanne eg. Stundom brukar me maske om sjølve andletet, og den maska kan me ikkje kasta. Men det er mogleg å verta lang i maska, verta stram/stiv i maska og verta raud (oppøst) eller kvit (redd, sinna) i maska. Om du vil løyna det du kjenner, er du nøydd til å halda maska.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Andletet er den delen av kroppen som plar stå som representant for heilskapen. Dersom du spør korleis oldemor mi såg ut, og eg viser deg eit bilete av baksida hennar eller kroppen frå halsen og ned, kjem du til å sjå rart på meg og spørja: «Men korleis såg ho ut?» Om eg derimot viser deg eit bilete av berre andletet hennar, ingenting anna, kjem du til å verta nøgd. Ja, med mindre oldemor er maskert, då.
Masker og andre former for maskering har folk hatt nytte og glede av lenge. Ei maske kan gjeva beraren ein annan utsjånad, ho kan symbolisera noko (t.d. heilage vesen) eller verna luftvegane og andre delar av andletet (jf. støvmaske, dukkarmaske, gassmaske). Opphavet til ordet maske er meir uvisst. Ordet skal ha kome inn i nordisk gjennom tysk Maske, frå fransk masque, italiensk maschera og mellomalderlatin masca, men so byrjar spora å kverva. Ein teori er at masca kjem av arabisk maskhara (‘narr, artist, klovn’). Maske er i alle fall i ætt med ord som maskera, maskerade og sminkenamnet maskara. Merk òg at maske (‘kunstig andletsform’) er eit låneord som ikkje må blandast i hop med arveordet moske/maske (‘garnlykkje’, av norrønt möskvi).
På maskerade eller maskeball spelar maskene ei viktig rolle, men det gjeld å velja rett maske for høvet. Det er ikkje heilt bra å dukka opp med slaktemaske, dødsmaske eller ei av desse andletsmaskene som skal gjera underverk for huda. Dersom det vert tett og varmt i lokalet, kan kanskje ei oksygenmaske vera god å ha. Mindre tenleg er det å maskera seg med maskeringsteip. Verbet maskera kan me bruka om å ‘ha på maske, sminke; kleda ut’, jamfør «maskerte bandittar». Men me kan òg bruka det om å dekkja og løyna i vid tyding: «Eg maskerte listene med teip.» «Makta må maskera seg.» «Viruset er maskert.» (Symptoma er vanskelege å oppdaga, viruset er noko anna enn det gjev seg ut for å vera.)
Sameleis som me kan maskera, kan me demaskera: ta av maska, avsløra, gjennomskoda. Det hender òg at me sjølve kastar maska og viser vårt sanne eg. Stundom brukar me maske om sjølve andletet, og den maska kan me ikkje kasta. Men det er mogleg å verta lang i maska, verta stram/stiv i maska og verta raud (oppøst) eller kvit (redd, sinna) i maska. Om du vil løyna det du kjenner, er du nøydd til å halda maska.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.