Stikkprøver
Du kan stikka deg fram og stikka deg bort, men kan du stikka fingeren i jorda samstundes som du spelar stikkball? Og når me seier at noko ikkje skal stikkast under stol, so stikk det vel noko under? Me kan i alle fall stikka hovuda saman og prøva å finna ut kva stungen d har med saka å gjera.
Kvass er eit viktig stikkord: Verbet stikka har hovudtydinga ‘føra kvass reiskap inn i noko(n)’. Me menneske kan stikka med kniv, dolk, sverd og dilikt, medan mange insekt har innebygde stikkvåpen. Det me stikk med, må vera tolleg kvast og hardt: Det er vanskeleg å stikka nokon med ein murstein eller ein sokk. Den eldre forma stinga (norr. stinga) er framleis i bruk, men preteritumsforma stakk og tyske og nederlandske former (t.d. steken) har gjeve k-en gode kår, og stikka er no det vanlege. Norrønt stinga og vårt stikka har mykje sams likevel. Alt i mellomalderen kunne folk tala om å stikka av («stinga af»). Partisippet stunginn (av stinga) tyder ‘stukken, punktert’ og ‘merkt’. Ein stungen d er ein stukken d – ein d med merke.
Mange av slektningane til stikka kjem frå latin, til dømes distinkt (jf. verbet distingvera, eig. ‘stikka, prikka’) og stimulera (eig. ‘driva hest frametter ved å stikka han med piggstav’). Me har mange heimlege ord å velja mellom òg. Stikk og sting tyder mykje det same, men når me talar om stikkande smerte innvendes, grip me gjerne til sting: «Eg har sting i sida.» Substantivet stikke plar me bruka om granne (tre)stykke, og her finst både fyrstikker, trommestikker og høve til å «kasta på stikka». Om du skal kunngjera noko, kan du senda ut ei stikke som folk ber frå gard til gard – ei bodstikke. Opphavleg var bodstikka ein stav av tre eller jarn. Seinare vart ho ei hylse som avsendaren kunne leggja skriftlege meldingar i.
So har me det mangslungne ordet stikk: Det kan mellom anna visa til knutar (halvstikk), gravering (koparstikk) og kortspel («ta siste stikket»). Vendinga «halda stikk» er lånt frå tysk og kan opphavleg ha vorte nytta om stoff som ikkje gjev etter når du syr i det. Me kan elles bruka stikka om å føra og fara: «Ho stakk til meg ein tiar.» «Me stikk innom i kveld.»
Det er syrgjeleg at me ikkje rekk å drøfta stikkande augo og andre avstikkande fenomen. Men sorga stikk vel ikkje so djupt.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Du kan stikka deg fram og stikka deg bort, men kan du stikka fingeren i jorda samstundes som du spelar stikkball? Og når me seier at noko ikkje skal stikkast under stol, so stikk det vel noko under? Me kan i alle fall stikka hovuda saman og prøva å finna ut kva stungen d har med saka å gjera.
Kvass er eit viktig stikkord: Verbet stikka har hovudtydinga ‘føra kvass reiskap inn i noko(n)’. Me menneske kan stikka med kniv, dolk, sverd og dilikt, medan mange insekt har innebygde stikkvåpen. Det me stikk med, må vera tolleg kvast og hardt: Det er vanskeleg å stikka nokon med ein murstein eller ein sokk. Den eldre forma stinga (norr. stinga) er framleis i bruk, men preteritumsforma stakk og tyske og nederlandske former (t.d. steken) har gjeve k-en gode kår, og stikka er no det vanlege. Norrønt stinga og vårt stikka har mykje sams likevel. Alt i mellomalderen kunne folk tala om å stikka av («stinga af»). Partisippet stunginn (av stinga) tyder ‘stukken, punktert’ og ‘merkt’. Ein stungen d er ein stukken d – ein d med merke.
Mange av slektningane til stikka kjem frå latin, til dømes distinkt (jf. verbet distingvera, eig. ‘stikka, prikka’) og stimulera (eig. ‘driva hest frametter ved å stikka han med piggstav’). Me har mange heimlege ord å velja mellom òg. Stikk og sting tyder mykje det same, men når me talar om stikkande smerte innvendes, grip me gjerne til sting: «Eg har sting i sida.» Substantivet stikke plar me bruka om granne (tre)stykke, og her finst både fyrstikker, trommestikker og høve til å «kasta på stikka». Om du skal kunngjera noko, kan du senda ut ei stikke som folk ber frå gard til gard – ei bodstikke. Opphavleg var bodstikka ein stav av tre eller jarn. Seinare vart ho ei hylse som avsendaren kunne leggja skriftlege meldingar i.
So har me det mangslungne ordet stikk: Det kan mellom anna visa til knutar (halvstikk), gravering (koparstikk) og kortspel («ta siste stikket»). Vendinga «halda stikk» er lånt frå tysk og kan opphavleg ha vorte nytta om stoff som ikkje gjev etter når du syr i det. Me kan elles bruka stikka om å føra og fara: «Ho stakk til meg ein tiar.» «Me stikk innom i kveld.»
Det er syrgjeleg at me ikkje rekk å drøfta stikkande augo og andre avstikkande fenomen. Men sorga stikk vel ikkje so djupt.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.