JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Stikkprøver

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2355
20180615
2355
20180615

Du kan stikka deg fram og stikka deg bort, men kan du stikka fingeren i jorda samstundes som du spelar stikkball? Og når me seier at noko ikkje skal stikkast under stol, so stikk det vel noko under? Me kan i alle fall stikka hovuda saman og prøva å finna ut kva stungen d har med saka å gjera.

Kvass er eit viktig stikkord: Verbet stikka har hovudtydinga ‘føra kvass reiskap inn i noko(n)’. Me menneske kan stikka med kniv, dolk, sverd og dilikt, medan mange insekt har innebygde stikkvåpen. Det me stikk med, må vera tolleg kvast og hardt: Det er vanskeleg å stikka nokon med ein murstein eller ein sokk. Den eldre forma stinga (norr. stinga) er framleis i bruk, men preteritumsforma stakk og tyske og nederlandske former (t.d. steken) har gjeve k-en gode kår, og stikka er no det vanlege. Norrønt stinga og vårt stikka har mykje sams likevel. Alt i mellomalderen kunne folk tala om å stikka av («stinga af»). Partisippet stunginn (av stinga) tyder ‘stukken, punktert’ og ‘merkt’. Ein stungen d er ein stukken d – ein d med merke.

Mange av slektningane til stikka kjem frå latin, til dømes distinkt (jf. verbet distingvera, eig. ‘stikka, prikka’) og stimulera (eig. ‘driva hest frametter ved å stikka han med piggstav’). Me har mange heimlege ord å velja mellom òg. Stikk og sting tyder mykje det same, men når me talar om stikkande smerte innvendes, grip me gjerne til sting: «Eg har sting i sida.» Substantivet stikke plar me bruka om granne (tre)stykke, og her finst både fyrstikker, trommestikker og høve til å «kasta på stikka». Om du skal kunngjera noko, kan du senda ut ei stikke som folk ber frå gard til gard – ei bodstikke. Opphavleg var bodstikka ein stav av tre eller jarn. Seinare vart ho ei hylse som avsendaren kunne leggja skriftlege meldingar i.

So har me det mangslungne ordet stikk: Det kan mellom anna visa til knutar (halvstikk), gravering (koparstikk) og kortspel («ta siste stikket»). Vendinga «halda stikk» er lånt frå tysk og kan opphavleg ha vorte nytta om stoff som ikkje gjev etter når du syr i det. Me kan elles bruka stikka om å føra og fara: «Ho stakk til meg ein tiar.» «Me stikk innom i kveld.»

Det er syrgjeleg at me ikkje rekk å drøfta stikkande augo og andre avstikkande fenomen. Men sorga stikk vel ikkje so djupt.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Du kan stikka deg fram og stikka deg bort, men kan du stikka fingeren i jorda samstundes som du spelar stikkball? Og når me seier at noko ikkje skal stikkast under stol, so stikk det vel noko under? Me kan i alle fall stikka hovuda saman og prøva å finna ut kva stungen d har med saka å gjera.

Kvass er eit viktig stikkord: Verbet stikka har hovudtydinga ‘føra kvass reiskap inn i noko(n)’. Me menneske kan stikka med kniv, dolk, sverd og dilikt, medan mange insekt har innebygde stikkvåpen. Det me stikk med, må vera tolleg kvast og hardt: Det er vanskeleg å stikka nokon med ein murstein eller ein sokk. Den eldre forma stinga (norr. stinga) er framleis i bruk, men preteritumsforma stakk og tyske og nederlandske former (t.d. steken) har gjeve k-en gode kår, og stikka er no det vanlege. Norrønt stinga og vårt stikka har mykje sams likevel. Alt i mellomalderen kunne folk tala om å stikka av («stinga af»). Partisippet stunginn (av stinga) tyder ‘stukken, punktert’ og ‘merkt’. Ein stungen d er ein stukken d – ein d med merke.

Mange av slektningane til stikka kjem frå latin, til dømes distinkt (jf. verbet distingvera, eig. ‘stikka, prikka’) og stimulera (eig. ‘driva hest frametter ved å stikka han med piggstav’). Me har mange heimlege ord å velja mellom òg. Stikk og sting tyder mykje det same, men når me talar om stikkande smerte innvendes, grip me gjerne til sting: «Eg har sting i sida.» Substantivet stikke plar me bruka om granne (tre)stykke, og her finst både fyrstikker, trommestikker og høve til å «kasta på stikka». Om du skal kunngjera noko, kan du senda ut ei stikke som folk ber frå gard til gard – ei bodstikke. Opphavleg var bodstikka ein stav av tre eller jarn. Seinare vart ho ei hylse som avsendaren kunne leggja skriftlege meldingar i.

So har me det mangslungne ordet stikk: Det kan mellom anna visa til knutar (halvstikk), gravering (koparstikk) og kortspel («ta siste stikket»). Vendinga «halda stikk» er lånt frå tysk og kan opphavleg ha vorte nytta om stoff som ikkje gjev etter når du syr i det. Me kan elles bruka stikka om å føra og fara: «Ho stakk til meg ein tiar.» «Me stikk innom i kveld.»

Det er syrgjeleg at me ikkje rekk å drøfta stikkande augo og andre avstikkande fenomen. Men sorga stikk vel ikkje so djupt.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Foto: Andreas Roksvåg

TeaterMeldingar

Syltynt

E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.

Jan H. Landro
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Foto: Andreas Roksvåg

TeaterMeldingar

Syltynt

E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.

Jan H. Landro
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis