Vellukka lukkejeger
Mange ynskjer seg eit langt og lukkeleg liv, helst utan å måtta gå på lukkepiller. Men som ordtaket seier: «Lukka fell ikkje likt for alle.»
Nokre er ulukkesfuglar i utgangspunktet, andre rotar seg borti vonde makter som fører ulukke over dei. Nokre har hatt ein ulukkeleg barndom eller er ulukkeleg forelska, kan henda er dei komne i ulukka attpå. Ei ulukke kjem sjeldan åleine, men jamvel ulukkesfuglane kan oppleva lukkedagar og lukketreff.
Lukke (og lykke) er eit lånord som har vore med oss so lenge at det nesten er like greitt å kalla det eit arveord. Det kjem frå lågtysk (ge)lükke (‘lagnad, hell’), og me finn det i norrønt (lukka, lykka). Dansk lykke, svensk lycka og engelsk luck kjem òg frå lågtysk. I moderne tysk har ordet forma Glück, i nederlandsk geluk. Granskarane veit ikkje for visst kvar ordet kjem frå. Det ser ut til at lukke er i ætt med verbet lukka (‘stengja, slutta’) og opphavleg hadde tydinga ‘slutt, utgang’, som seinare er vorten endra til ‘god el. tenleg avslutning’. Det som skurrar ørlite grann med den tolkinga, er at ord som har grunntydinga ‘slutt’, som regel får den leie tilleggstydinga ‘daude’.
Ein kan døy i ei arbeidsulukke, bilulukke, heimeulukke eller jaktulukke, men ein kan òg sleppa uskadd frå ulukka og prisa seg lukkeleg over det. Ein kan ha lukka med seg elles òg, jamfør fiskelukke og vinnarlukke. Om ein gjer stor lukke hjå nokon, kan ein få oppleva kjærleikslukke. Men kor lenge kan ein stråla av lukke og gå rundt i lukkerus? Alle veit at lukka er uføreseieleg, og om nokon har gløymt det, finst det ein heil drøss med ordtak som minner oss på det: «Lukka er lån og inga eige.» «Lukka er snar til å snu seg.» «Lukka er som glas, ho går lett i knas.»
Dei som prøver å halda fast lukka, er med andre ord dømde til å mislukkast. Til og med om dei er vellukka? Tja, dersom alt ser ut til å lukkast for dei, kan dei nok greia å halda lukkekjensla ved lag lenge, men vanlukka råkar slike folk òg. Då finn dei ut kor gode vener dei har: «Velstand gjer vener, vanlukke røyner dei.» Kan henda er det ei lukke at me ikkje råder over lukka. Det er likevel fint å koma med lukkynske, anten dei er ærlege («Til lukke med dagen!») eller ironiske («Ha, du får ha lukke til med det.» «Lukke på reisa med det!»).
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Mange ynskjer seg eit langt og lukkeleg liv, helst utan å måtta gå på lukkepiller. Men som ordtaket seier: «Lukka fell ikkje likt for alle.»
Nokre er ulukkesfuglar i utgangspunktet, andre rotar seg borti vonde makter som fører ulukke over dei. Nokre har hatt ein ulukkeleg barndom eller er ulukkeleg forelska, kan henda er dei komne i ulukka attpå. Ei ulukke kjem sjeldan åleine, men jamvel ulukkesfuglane kan oppleva lukkedagar og lukketreff.
Lukke (og lykke) er eit lånord som har vore med oss so lenge at det nesten er like greitt å kalla det eit arveord. Det kjem frå lågtysk (ge)lükke (‘lagnad, hell’), og me finn det i norrønt (lukka, lykka). Dansk lykke, svensk lycka og engelsk luck kjem òg frå lågtysk. I moderne tysk har ordet forma Glück, i nederlandsk geluk. Granskarane veit ikkje for visst kvar ordet kjem frå. Det ser ut til at lukke er i ætt med verbet lukka (‘stengja, slutta’) og opphavleg hadde tydinga ‘slutt, utgang’, som seinare er vorten endra til ‘god el. tenleg avslutning’. Det som skurrar ørlite grann med den tolkinga, er at ord som har grunntydinga ‘slutt’, som regel får den leie tilleggstydinga ‘daude’.
Ein kan døy i ei arbeidsulukke, bilulukke, heimeulukke eller jaktulukke, men ein kan òg sleppa uskadd frå ulukka og prisa seg lukkeleg over det. Ein kan ha lukka med seg elles òg, jamfør fiskelukke og vinnarlukke. Om ein gjer stor lukke hjå nokon, kan ein få oppleva kjærleikslukke. Men kor lenge kan ein stråla av lukke og gå rundt i lukkerus? Alle veit at lukka er uføreseieleg, og om nokon har gløymt det, finst det ein heil drøss med ordtak som minner oss på det: «Lukka er lån og inga eige.» «Lukka er snar til å snu seg.» «Lukka er som glas, ho går lett i knas.»
Dei som prøver å halda fast lukka, er med andre ord dømde til å mislukkast. Til og med om dei er vellukka? Tja, dersom alt ser ut til å lukkast for dei, kan dei nok greia å halda lukkekjensla ved lag lenge, men vanlukka råkar slike folk òg. Då finn dei ut kor gode vener dei har: «Velstand gjer vener, vanlukke røyner dei.» Kan henda er det ei lukke at me ikkje råder over lukka. Det er likevel fint å koma med lukkynske, anten dei er ærlege («Til lukke med dagen!») eller ironiske («Ha, du får ha lukke til med det.» «Lukke på reisa med det!»).
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?