JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SpråkKunnskap

Nå nye høgder

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2359
20210226
2359
20210226

«Der ein ikkje når botnen, får ein anten symja eller søkka.» Nokre ordtak seier slikt som seier seg sjølv, samstundes som me skjønar at utsegna har ei djupare meining. Det er vel tilfellet her.

Å nå botnen kan elles vera so mangt. For den som ikkje kan symja, er det tenleg å «nå botnen» i tydinga ‘ha fast grunn under føtene og hovudet over vatnet’. Elles er det leitt å nå botnen. Å nå botnen er å nå eit lågpunkt, og me veit alle at det er mykje betre å nå toppen.

Når me når noko, er me svært nær det eller meir enn det: Me er heilt innåt eller heilt framme. Dersom nokon fortel oss at dei nådde heim før regnet tok til, kan me gå ut frå at dei ikkje vart blaute. Dei som ikkje når opp til kakeboksen, må prøva å få ned boksen på anna vis eller greia seg utan kake. So det å nå noko er ikkje heilt det same som å vera nær det, men orda og nær er likevel nærskylde. er òg i ætt med nabo (‘ein som bur nær’). I moderne norsk finst ordet berre i denne danske forma, men i landsmålstekster kan me støyta på nåbu. I stykket «Til sæters» skriv Henrik Krohn (1826–1879): «Her er til dømes tvo naabuar.» Nabo har utan tvil sigra over nåbu, og nabo har nok overtaket på granne òg.

Det me har av mat og pengar, skal helst rekka til neste gong det kjem noko inn. Me talar gjerne om å få endane til å møtast, men me kan fint seia at endane når einannan, jamfør desse ordtaka: «D’er godt når endane når i hop.» «Det gamle skal nå det nye.» Nokre av dei som når langt i livet, har god råd og treng ikkje uroa seg for endane. Men kan me dimed gå ut frå at smilen deira når opp til augo? Å (opp)nå gode resultat er visseleg betre enn å ikkje nå opp i det heile, men folk som når måla sine, misser stundom piffen. «Var dette alt?» undrast dei. Slik sett er det tenleg å setja seg uoppnåelege mål. Då har ein støtt noko å strekkja seg etter.

Nokre folk når (ut til) eit stort publikum og når fram med bodskapen sin. Tilhengjarane deira meiner radt at andre ikkje når dei til knea. Fansen skulle nok gjerne ha hatt eit nummer dei kunne nå stjernene på, men stjerner plar ikkje vera lette å nå. Nokre av dei vil sjåast, men ikkje nåast. Me kan elles nytta «nå att» om det å ta att nokon («Eg nådde dei att på brua»). Ordlaget «nå att dogga» tyder ‘stå tidleg opp’.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

«Der ein ikkje når botnen, får ein anten symja eller søkka.» Nokre ordtak seier slikt som seier seg sjølv, samstundes som me skjønar at utsegna har ei djupare meining. Det er vel tilfellet her.

Å nå botnen kan elles vera so mangt. For den som ikkje kan symja, er det tenleg å «nå botnen» i tydinga ‘ha fast grunn under føtene og hovudet over vatnet’. Elles er det leitt å nå botnen. Å nå botnen er å nå eit lågpunkt, og me veit alle at det er mykje betre å nå toppen.

Når me når noko, er me svært nær det eller meir enn det: Me er heilt innåt eller heilt framme. Dersom nokon fortel oss at dei nådde heim før regnet tok til, kan me gå ut frå at dei ikkje vart blaute. Dei som ikkje når opp til kakeboksen, må prøva å få ned boksen på anna vis eller greia seg utan kake. So det å nå noko er ikkje heilt det same som å vera nær det, men orda og nær er likevel nærskylde. er òg i ætt med nabo (‘ein som bur nær’). I moderne norsk finst ordet berre i denne danske forma, men i landsmålstekster kan me støyta på nåbu. I stykket «Til sæters» skriv Henrik Krohn (1826–1879): «Her er til dømes tvo naabuar.» Nabo har utan tvil sigra over nåbu, og nabo har nok overtaket på granne òg.

Det me har av mat og pengar, skal helst rekka til neste gong det kjem noko inn. Me talar gjerne om å få endane til å møtast, men me kan fint seia at endane når einannan, jamfør desse ordtaka: «D’er godt når endane når i hop.» «Det gamle skal nå det nye.» Nokre av dei som når langt i livet, har god råd og treng ikkje uroa seg for endane. Men kan me dimed gå ut frå at smilen deira når opp til augo? Å (opp)nå gode resultat er visseleg betre enn å ikkje nå opp i det heile, men folk som når måla sine, misser stundom piffen. «Var dette alt?» undrast dei. Slik sett er det tenleg å setja seg uoppnåelege mål. Då har ein støtt noko å strekkja seg etter.

Nokre folk når (ut til) eit stort publikum og når fram med bodskapen sin. Tilhengjarane deira meiner radt at andre ikkje når dei til knea. Fansen skulle nok gjerne ha hatt eit nummer dei kunne nå stjernene på, men stjerner plar ikkje vera lette å nå. Nokre av dei vil sjåast, men ikkje nåast. Me kan elles nytta «nå att» om det å ta att nokon («Eg nådde dei att på brua»). Ordlaget «nå att dogga» tyder ‘stå tidleg opp’.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis