Nå nye høgder
«Der ein ikkje når botnen, får ein anten symja eller søkka.» Nokre ordtak seier slikt som seier seg sjølv, samstundes som me skjønar at utsegna har ei djupare meining. Det er vel tilfellet her.
Å nå botnen kan elles vera so mangt. For den som ikkje kan symja, er det tenleg å «nå botnen» i tydinga ‘ha fast grunn under føtene og hovudet over vatnet’. Elles er det leitt å nå botnen. Å nå botnen er å nå eit lågpunkt, og me veit alle at det er mykje betre å nå toppen.
Når me når noko, er me svært nær det eller meir enn det: Me er heilt innåt eller heilt framme. Dersom nokon fortel oss at dei nådde heim før regnet tok til, kan me gå ut frå at dei ikkje vart blaute. Dei som ikkje når opp til kakeboksen, må prøva å få ned boksen på anna vis eller greia seg utan kake. So det å nå noko er ikkje heilt det same som å vera nær det, men orda nå og nær er likevel nærskylde. Nå er òg i ætt med nabo (‘ein som bur nær’). I moderne norsk finst ordet berre i denne danske forma, men i landsmålstekster kan me støyta på nåbu. I stykket «Til sæters» skriv Henrik Krohn (1826–1879): «Her er til dømes tvo naabuar.» Nabo har utan tvil sigra over nåbu, og nabo har nok overtaket på granne òg.
Det me har av mat og pengar, skal helst rekka til neste gong det kjem noko inn. Me talar gjerne om å få endane til å møtast, men me kan fint seia at endane når einannan, jamfør desse ordtaka: «D’er godt når endane når i hop.» «Det gamle skal nå det nye.» Nokre av dei som når langt i livet, har god råd og treng ikkje uroa seg for endane. Men kan me dimed gå ut frå at smilen deira når opp til augo? Å (opp)nå gode resultat er visseleg betre enn å ikkje nå opp i det heile, men folk som når måla sine, misser stundom piffen. «Var dette alt?» undrast dei. Slik sett er det tenleg å setja seg uoppnåelege mål. Då har ein støtt noko å strekkja seg etter.
Nokre folk når (ut til) eit stort publikum og når fram med bodskapen sin. Tilhengjarane deira meiner radt at andre ikkje når dei til knea. Fansen skulle nok gjerne ha hatt eit nummer dei kunne nå stjernene på, men stjerner plar ikkje vera lette å nå. Nokre av dei vil sjåast, men ikkje nåast. Me kan elles nytta «nå att» om det å ta att nokon («Eg nådde dei att på brua»). Ordlaget «nå att dogga» tyder ‘stå tidleg opp’.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Der ein ikkje når botnen, får ein anten symja eller søkka.» Nokre ordtak seier slikt som seier seg sjølv, samstundes som me skjønar at utsegna har ei djupare meining. Det er vel tilfellet her.
Å nå botnen kan elles vera so mangt. For den som ikkje kan symja, er det tenleg å «nå botnen» i tydinga ‘ha fast grunn under føtene og hovudet over vatnet’. Elles er det leitt å nå botnen. Å nå botnen er å nå eit lågpunkt, og me veit alle at det er mykje betre å nå toppen.
Når me når noko, er me svært nær det eller meir enn det: Me er heilt innåt eller heilt framme. Dersom nokon fortel oss at dei nådde heim før regnet tok til, kan me gå ut frå at dei ikkje vart blaute. Dei som ikkje når opp til kakeboksen, må prøva å få ned boksen på anna vis eller greia seg utan kake. So det å nå noko er ikkje heilt det same som å vera nær det, men orda nå og nær er likevel nærskylde. Nå er òg i ætt med nabo (‘ein som bur nær’). I moderne norsk finst ordet berre i denne danske forma, men i landsmålstekster kan me støyta på nåbu. I stykket «Til sæters» skriv Henrik Krohn (1826–1879): «Her er til dømes tvo naabuar.» Nabo har utan tvil sigra over nåbu, og nabo har nok overtaket på granne òg.
Det me har av mat og pengar, skal helst rekka til neste gong det kjem noko inn. Me talar gjerne om å få endane til å møtast, men me kan fint seia at endane når einannan, jamfør desse ordtaka: «D’er godt når endane når i hop.» «Det gamle skal nå det nye.» Nokre av dei som når langt i livet, har god råd og treng ikkje uroa seg for endane. Men kan me dimed gå ut frå at smilen deira når opp til augo? Å (opp)nå gode resultat er visseleg betre enn å ikkje nå opp i det heile, men folk som når måla sine, misser stundom piffen. «Var dette alt?» undrast dei. Slik sett er det tenleg å setja seg uoppnåelege mål. Då har ein støtt noko å strekkja seg etter.
Nokre folk når (ut til) eit stort publikum og når fram med bodskapen sin. Tilhengjarane deira meiner radt at andre ikkje når dei til knea. Fansen skulle nok gjerne ha hatt eit nummer dei kunne nå stjernene på, men stjerner plar ikkje vera lette å nå. Nokre av dei vil sjåast, men ikkje nåast. Me kan elles nytta «nå att» om det å ta att nokon («Eg nådde dei att på brua»). Ordlaget «nå att dogga» tyder ‘stå tidleg opp’.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?