Hatet mot hatarane
Me seier gjerne at me hatar noko som pesten, men det siste året har me hatt høve til å hata sjølve pesten òg. Nokre hatar å sitja heime dag etter dag, andre har lagt viruset for hat av andre grunnar. Sant å seia finst det mange hatelege eller hatande («hateverdige») saker i verda. Tyder det at me berre kan hata i veg? Eller er sjølve hatet hatande?
Me kan i alle fall slå fast at hatet har leie sider. Som ordtaket seier: «Hat er fleire til harm enn til hugnad.» Nynorskordboka fortel oss at hat (norr. hatr) tyder ‘varande, sterk uvilje el. fiendskap mot nokon; nag’. Ordet hadde mykje den same tydinga i norrønt: ‘sterk uvilje, fiendskap; forfylging; spott, hån’. Vårt hat er same ordet som engelsk hate og tysk Hass. Me kjenner ikkje heile bakgrunnen til ordet, men nokre granskarar gissar at hat er i ætt med adjektivet atal (‘lei, rang; spottande’) og det latinske substantivet odium (‘hat’, jf. odiøs ‘fråstøytande; vondtenkt, hatefull’).
Dei nemnde orda målber alt anna enn godhug og glede. Men er alt hat like ille? Nei, nokre former for hat vert rekna som betre eller meir rettkomne enn andre. Her er tre ordtak som seier det beint ut: «D’er misgjerda ein skal hata og ikkje mannen.» «D’er synda ein skal hata og ikkje menneskja.» «Løynleg hat er verre enn synleg fiendskap.» Den siste utsegna skal me ikkje sluka rått. Jau, det kan vera tenleg å vita kva folk meiner om ein, inst inne. Då er hatske ytringar og augnekast til stor hjelp. Fiendar som smeikjer og sleikjer og læst vera ven, er verre å dragast med. Men er det tenleg å sleppa hatet ut i det opne ordskiftet? Syna det fram støtt? Og kva er no eigenleg ei hatefull ytring? Her sprikjer meiningane, mildt sagt.
Nokre av samansetjingane med hat og hatar svingar seg ikkje like mykje no som før. I dag er nok rasist og rasisme vanlegare enn rasehatar og rasehat, i alle fall mellom unge folk. Ungdomen kan òg finna på å seia «hata på» (jf. engelsk hate on) når dei talar om å rakka ned på eller kritisera nokon sterkt: «Alle hatar på meg for tida.» Når folk er hatige på seg sjølve, kallar me det sjølvhat. Det hatet er truleg det verste. Det mest innfløkte hatet må vera kjærleikshatet. Då svingar kjensla mellom kjærleik og hat, eller so byrja ho som kjærleik, men har slege over i hat.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Me seier gjerne at me hatar noko som pesten, men det siste året har me hatt høve til å hata sjølve pesten òg. Nokre hatar å sitja heime dag etter dag, andre har lagt viruset for hat av andre grunnar. Sant å seia finst det mange hatelege eller hatande («hateverdige») saker i verda. Tyder det at me berre kan hata i veg? Eller er sjølve hatet hatande?
Me kan i alle fall slå fast at hatet har leie sider. Som ordtaket seier: «Hat er fleire til harm enn til hugnad.» Nynorskordboka fortel oss at hat (norr. hatr) tyder ‘varande, sterk uvilje el. fiendskap mot nokon; nag’. Ordet hadde mykje den same tydinga i norrønt: ‘sterk uvilje, fiendskap; forfylging; spott, hån’. Vårt hat er same ordet som engelsk hate og tysk Hass. Me kjenner ikkje heile bakgrunnen til ordet, men nokre granskarar gissar at hat er i ætt med adjektivet atal (‘lei, rang; spottande’) og det latinske substantivet odium (‘hat’, jf. odiøs ‘fråstøytande; vondtenkt, hatefull’).
Dei nemnde orda målber alt anna enn godhug og glede. Men er alt hat like ille? Nei, nokre former for hat vert rekna som betre eller meir rettkomne enn andre. Her er tre ordtak som seier det beint ut: «D’er misgjerda ein skal hata og ikkje mannen.» «D’er synda ein skal hata og ikkje menneskja.» «Løynleg hat er verre enn synleg fiendskap.» Den siste utsegna skal me ikkje sluka rått. Jau, det kan vera tenleg å vita kva folk meiner om ein, inst inne. Då er hatske ytringar og augnekast til stor hjelp. Fiendar som smeikjer og sleikjer og læst vera ven, er verre å dragast med. Men er det tenleg å sleppa hatet ut i det opne ordskiftet? Syna det fram støtt? Og kva er no eigenleg ei hatefull ytring? Her sprikjer meiningane, mildt sagt.
Nokre av samansetjingane med hat og hatar svingar seg ikkje like mykje no som før. I dag er nok rasist og rasisme vanlegare enn rasehatar og rasehat, i alle fall mellom unge folk. Ungdomen kan òg finna på å seia «hata på» (jf. engelsk hate on) når dei talar om å rakka ned på eller kritisera nokon sterkt: «Alle hatar på meg for tida.» Når folk er hatige på seg sjølve, kallar me det sjølvhat. Det hatet er truleg det verste. Det mest innfløkte hatet må vera kjærleikshatet. Då svingar kjensla mellom kjærleik og hat, eller so byrja ho som kjærleik, men har slege over i hat.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?