Du slette mi tid
Me kan nok ikkje seia at Danmark er slett som eit stovegolv, men eit sletteland er det like fullt. Tyder det at alle som gjer eit lite hopp i Danmark, landar på sletta? Å landa på sletta i ein hoppbakke er i alle fall meir krevjande enn å hoppa rett opp og ned. Lange svev gjer dessutan eit uutsletteleg inntrykk.
Til alt hell har ikkje adjektivet slett sletta alle spor etter seg. Spora leier oss til ei germansk rot som tyder ‘smørja, klina’. Denne rota har mellom anna gjeve oss orda lim og slim, og det ser rett og slett ut til at slett (norr. sléttr) opphavleg var partisippet til eit verb som voks fram av denne rota. Det kan verka underleg at slett og (s)lim er i ætt, men når me smør eller kliner noko utover, vert yta ofte jamn og glatt. Kan henda vert ho glinsande òg. Mange av orda i ætta til slett, viser just til noko som er glatt og glinsande, eller noko me brukar til å gjera andre saker glatte og glinsande. Døme på slike ord er norrønt slíkr (‘slim, slimlag på fisk’), slikjestein (‘slipestein’, norr. slíkisteinn) og verbet slikja (‘vera slett eller glansande å sjå til; gjera slett og glatt’, t.d. «det slikjer i håra», «ho slikte saumen»).
Det er slett ikkje vanskeleg å finna slett i andre mål. Her i Norden kan me støyta på islandsk sléttur, færøysk slættur, dansk slet og svensk slät. So har me engelsk slight, nederlandsk slecht og dei to tyske formene schlecht (‘låk’) og schlicht (‘jamn’, av verbet schlichten ‘jamna, glatta’). Engelsk slight har truleg endra tyding frå ‘jamn, flat’ til ‘glatt’ til ‘smal, slank’ og ‘grann, veik; liten, uviktig’. Tysk schlecht har fare ei anna lei: frå ‘jamn, flat’ til ‘glatt’ til ‘lett, einfelt’ og so ‘låk, tarveleg’. Schlecht i denne siste tydinga har verka inn på vårt slett. Me kan bruka det om noko ringt og låkt («ha ein slett moral», «gjera gode miner til slett spel»), og me brukar det i utrop (t.d. «du slette (mi) tid», eig. ‘du låke, tarvelege tid’).
Slett har gjeve oss verba sletna og sletta. Me kan sletta ut skrukker med strykejarnet, sletta gamal gjeld og sletta over ei usemje. Å sletta ut eller utsletta er ofte det same som å jamna med jorda. Det kan òg vera å få noko til å verta borte, jamfør sjølvutslettande, som målber at ein ter seg slik at ein sjølv mest forsvinn.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Me kan nok ikkje seia at Danmark er slett som eit stovegolv, men eit sletteland er det like fullt. Tyder det at alle som gjer eit lite hopp i Danmark, landar på sletta? Å landa på sletta i ein hoppbakke er i alle fall meir krevjande enn å hoppa rett opp og ned. Lange svev gjer dessutan eit uutsletteleg inntrykk.
Til alt hell har ikkje adjektivet slett sletta alle spor etter seg. Spora leier oss til ei germansk rot som tyder ‘smørja, klina’. Denne rota har mellom anna gjeve oss orda lim og slim, og det ser rett og slett ut til at slett (norr. sléttr) opphavleg var partisippet til eit verb som voks fram av denne rota. Det kan verka underleg at slett og (s)lim er i ætt, men når me smør eller kliner noko utover, vert yta ofte jamn og glatt. Kan henda vert ho glinsande òg. Mange av orda i ætta til slett, viser just til noko som er glatt og glinsande, eller noko me brukar til å gjera andre saker glatte og glinsande. Døme på slike ord er norrønt slíkr (‘slim, slimlag på fisk’), slikjestein (‘slipestein’, norr. slíkisteinn) og verbet slikja (‘vera slett eller glansande å sjå til; gjera slett og glatt’, t.d. «det slikjer i håra», «ho slikte saumen»).
Det er slett ikkje vanskeleg å finna slett i andre mål. Her i Norden kan me støyta på islandsk sléttur, færøysk slættur, dansk slet og svensk slät. So har me engelsk slight, nederlandsk slecht og dei to tyske formene schlecht (‘låk’) og schlicht (‘jamn’, av verbet schlichten ‘jamna, glatta’). Engelsk slight har truleg endra tyding frå ‘jamn, flat’ til ‘glatt’ til ‘smal, slank’ og ‘grann, veik; liten, uviktig’. Tysk schlecht har fare ei anna lei: frå ‘jamn, flat’ til ‘glatt’ til ‘lett, einfelt’ og so ‘låk, tarveleg’. Schlecht i denne siste tydinga har verka inn på vårt slett. Me kan bruka det om noko ringt og låkt («ha ein slett moral», «gjera gode miner til slett spel»), og me brukar det i utrop (t.d. «du slette (mi) tid», eig. ‘du låke, tarvelege tid’).
Slett har gjeve oss verba sletna og sletta. Me kan sletta ut skrukker med strykejarnet, sletta gamal gjeld og sletta over ei usemje. Å sletta ut eller utsletta er ofte det same som å jamna med jorda. Det kan òg vera å få noko til å verta borte, jamfør sjølvutslettande, som målber at ein ter seg slik at ein sjølv mest forsvinn.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?