Deltakar med fordelar
Ein stor del av ordskifta våre dreiar seg om deling. Me drøfter delprivatisering, deleliner, laginndeling, deleøkonomi, prisutdelingar, deltidsstillingar og ikkje minst ressursfordeling.
Alle veit at nokre får ein stor del av kaka, medan andre får lite eller inkje, men det er delte meiningar om korleis problemet kan løysast – og om det er eit problem i det heile.
Det er delte meiningar om del og dela òg. Størstedelen av språkbrukarane tykkjer nok at det er ei udelt glede å ha slike lettbruka ord for handa, men her finst ein brøkdel som ikkje deler det synet. Dei tykkjer at det vert vel mykje deling, og at me gjerne kan ymsa ordbruken meir. Del og dela held mål, for all del, men dei femner mykje og er mestsom litt runde. Stundom er det ein fordel, andre gonger høver det best med nøgnare nemningar. Å dela kan vera å kløyva, stykkja (opp), halva, skilja (ut), sundra, greina (ut), flisa (opp), tviskifta, byta seg imellom, etla ut, eiga i lag og so frametter. Her finst ein god del avløysarar til del òg, som bit, bete, bolk, (brot)stykke, grann, smule, lekk og lut.
Del og dela er likevel i sving store delar av tida, og dei har aldeles ikkje tenkt å draga seg attende og stå og stura på eigen banehalvdel eller gå i dekning på eit delelager. Merk likevel at her finst to avdelingar med del-ord: ei heimleg og ei meir framand. I den heimlege avdelinga finn me ord og former som hokjønnsordet deild (‘bolk; part; merkestein’, norr. deild), hankjønnsordet deil og verbet deila (norr. deila). Dei var eineformer i landsmål. Tilsvarande former i andre mål er tysk Teil (‘del; område’) og teilen (‘dela (på); ta del i’) og engelsk deal (‘handel; avtale’ mfl.) og deal (‘handla med; handsama, ta seg av’). I dag er dei heimlege deil-formene so å seia borttrengde av del og dela, som kjem frå lågtysk. Det same har hendt i dansk og svensk, medan islandsk og færøysk held på deil-.
I dag driv mange med bildeling og fildeling, og nokre meiner at alt kan og skal (med)delast. Dei deler feriebilete, nyhendeartiklar, oppturar og nedturar. Personen dei deler bord og seng og eggedelar og andre eigedelar med, kallar dei radt «sin betre halvdel». Denne halvdelen vil dei helst ikkje ha på deling. Om halvdelane skil seg, får dei kan henda delt omsorg.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ein stor del av ordskifta våre dreiar seg om deling. Me drøfter delprivatisering, deleliner, laginndeling, deleøkonomi, prisutdelingar, deltidsstillingar og ikkje minst ressursfordeling.
Alle veit at nokre får ein stor del av kaka, medan andre får lite eller inkje, men det er delte meiningar om korleis problemet kan løysast – og om det er eit problem i det heile.
Det er delte meiningar om del og dela òg. Størstedelen av språkbrukarane tykkjer nok at det er ei udelt glede å ha slike lettbruka ord for handa, men her finst ein brøkdel som ikkje deler det synet. Dei tykkjer at det vert vel mykje deling, og at me gjerne kan ymsa ordbruken meir. Del og dela held mål, for all del, men dei femner mykje og er mestsom litt runde. Stundom er det ein fordel, andre gonger høver det best med nøgnare nemningar. Å dela kan vera å kløyva, stykkja (opp), halva, skilja (ut), sundra, greina (ut), flisa (opp), tviskifta, byta seg imellom, etla ut, eiga i lag og so frametter. Her finst ein god del avløysarar til del òg, som bit, bete, bolk, (brot)stykke, grann, smule, lekk og lut.
Del og dela er likevel i sving store delar av tida, og dei har aldeles ikkje tenkt å draga seg attende og stå og stura på eigen banehalvdel eller gå i dekning på eit delelager. Merk likevel at her finst to avdelingar med del-ord: ei heimleg og ei meir framand. I den heimlege avdelinga finn me ord og former som hokjønnsordet deild (‘bolk; part; merkestein’, norr. deild), hankjønnsordet deil og verbet deila (norr. deila). Dei var eineformer i landsmål. Tilsvarande former i andre mål er tysk Teil (‘del; område’) og teilen (‘dela (på); ta del i’) og engelsk deal (‘handel; avtale’ mfl.) og deal (‘handla med; handsama, ta seg av’). I dag er dei heimlege deil-formene so å seia borttrengde av del og dela, som kjem frå lågtysk. Det same har hendt i dansk og svensk, medan islandsk og færøysk held på deil-.
I dag driv mange med bildeling og fildeling, og nokre meiner at alt kan og skal (med)delast. Dei deler feriebilete, nyhendeartiklar, oppturar og nedturar. Personen dei deler bord og seng og eggedelar og andre eigedelar med, kallar dei radt «sin betre halvdel». Denne halvdelen vil dei helst ikkje ha på deling. Om halvdelane skil seg, får dei kan henda delt omsorg.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?