Spelar intelligentsiaen sjakk?
Filosofen Moses Mendelssohn spelar sjakk mot ein kristen leiar, Johann Kaspar Lavater, men sjakken er allegori for ein mykje større strid i Europa om jødisk gettomentalitet sist på 1700-talet.
Målarstykke av Moritz Daniel Oppenheim (utsnitt)
«Sjakk var opium for intelligentsiaen», skreiv ein amerikansk historikar, i ein parafrase av Lenin, om det sovjetiske sjakkeventyret. Men Sovjetunionen er (burde vera) historie, kva med sjakkverda i dag?
Temaet er sårt, så vi må vera presise. Wikipedia skriv at ein kan kalla andre for intellektuelle, men at berre ein idiot seier om seg sjølv at han er intellektuell. Som ein fransk filosof kunne ha sagt: «Eg er ein intellektuell, altså er eg (ein idiot)». Kor som er, vi må ha ein definisjon, sidan intellektuell og intelligent ikkje er det same. Definisjonen til den franske filosofen Sartre er lovande: «Ein intellektuell er ein som blandar seg med ting han ikkje har noko med.»
Ein annan bruksdefinisjon er at intellektuelle har interesse for litteratur, kultur, kunst og filosofi, altså ein typisk Dag og Tid-lesar.
Til overskrifta har eg fire svar/observasjonar.
Observasjon 1: Norske kjendisintellektuelle kan sjakk, og somme har gode resultat frå unge år, som sosiologane Dag Østerberg (juniornoregsmeister i 1956) og Rune Slagstad, historikaren Øystein Sørensen og ekstremismeforskaren Thomas Hegghammer. Den beste sjakkspelaren i denne professorgjengen er den meir ukjende Beckett-forskaren Erik Tonning frå Bergen, som nådde nesten elitenivå før han brende sjakkbrikkene på bålet.
Det er interessant kvifor dei slutta (observasjon 2): Dei lika ikkje konkurransen; sjakk er ikkje fint nok. Tre unnatak som framleis spelar (alle litt under meisternivå), er historikarane Tor Egil Førland og Kjetil Jakobsen og filologen Ernst Håkon Jahr.
Observasjon 3: Det var fleire intellektuelle i sjakken før Carlsen og andre gjorde sjakk til (e-)sport. Den største intellektuelle før krigen var verdsmeister og universalgeni Emanuel Lasker (filosof og matematikar), medan Mikhail Tal og Garri Kasparov er døme på verdsmeistrar som har russisk litteratur under huda.
Den siste observasjonen er at den typiske intellektuelle toppspelaren kjem frå det postsovjetiske området, som russaren Petr Svidler og armenaren Levon Aronjan. Kasparov har ei intellektuell forklaring: I russiske val er reglane uklare, men resultatet kjent; i sjakk er det omvendt: reglane er klare og resultatet ukjent. Så sjakk er ein interessant arena for intelligentsiaen.
I Noreg er sjakk berre ein hobby for intelligentsiaen; samfunnet er meir interessant.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Sjakk var opium for intelligentsiaen», skreiv ein amerikansk historikar, i ein parafrase av Lenin, om det sovjetiske sjakkeventyret. Men Sovjetunionen er (burde vera) historie, kva med sjakkverda i dag?
Temaet er sårt, så vi må vera presise. Wikipedia skriv at ein kan kalla andre for intellektuelle, men at berre ein idiot seier om seg sjølv at han er intellektuell. Som ein fransk filosof kunne ha sagt: «Eg er ein intellektuell, altså er eg (ein idiot)». Kor som er, vi må ha ein definisjon, sidan intellektuell og intelligent ikkje er det same. Definisjonen til den franske filosofen Sartre er lovande: «Ein intellektuell er ein som blandar seg med ting han ikkje har noko med.»
Ein annan bruksdefinisjon er at intellektuelle har interesse for litteratur, kultur, kunst og filosofi, altså ein typisk Dag og Tid-lesar.
Til overskrifta har eg fire svar/observasjonar.
Observasjon 1: Norske kjendisintellektuelle kan sjakk, og somme har gode resultat frå unge år, som sosiologane Dag Østerberg (juniornoregsmeister i 1956) og Rune Slagstad, historikaren Øystein Sørensen og ekstremismeforskaren Thomas Hegghammer. Den beste sjakkspelaren i denne professorgjengen er den meir ukjende Beckett-forskaren Erik Tonning frå Bergen, som nådde nesten elitenivå før han brende sjakkbrikkene på bålet.
Det er interessant kvifor dei slutta (observasjon 2): Dei lika ikkje konkurransen; sjakk er ikkje fint nok. Tre unnatak som framleis spelar (alle litt under meisternivå), er historikarane Tor Egil Førland og Kjetil Jakobsen og filologen Ernst Håkon Jahr.
Observasjon 3: Det var fleire intellektuelle i sjakken før Carlsen og andre gjorde sjakk til (e-)sport. Den største intellektuelle før krigen var verdsmeister og universalgeni Emanuel Lasker (filosof og matematikar), medan Mikhail Tal og Garri Kasparov er døme på verdsmeistrar som har russisk litteratur under huda.
Den siste observasjonen er at den typiske intellektuelle toppspelaren kjem frå det postsovjetiske området, som russaren Petr Svidler og armenaren Levon Aronjan. Kasparov har ei intellektuell forklaring: I russiske val er reglane uklare, men resultatet kjent; i sjakk er det omvendt: reglane er klare og resultatet ukjent. Så sjakk er ein interessant arena for intelligentsiaen.
I Noreg er sjakk berre ein hobby for intelligentsiaen; samfunnet er meir interessant.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.
Foto: Albert Madsen
Kapital, kjærleik og Scandinavian Star
Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
«Kald kveld» (1975), 51 x 64 cm. I dei seinare måleria lausriv Schultz seg frå dei strenge komposisjonsprinsippa og fører ein ny vitalitet inn i kunsten sin.
Verdien av det vakre
Telemark Kunstmuseum har løfta fram ein mellomkrigskunstnar som har vore gløymd altfor lenge. Fargekunstnaren Alexander Schultz (1901–1981) toler godt dagens lys.
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.
Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB
Iransk kanondiplomati
Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.