Sjakklitterære fotnotar
Romanen som Dag Solstad skreiv om Armand V kom ut i 2006.
Foto: Baard Henriksen
Då eg kom til fotnoten om realfagstudenten Paul Buer, ein sentral biperson i Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman (2006) av Dag Solstad, var det umogleg ikkje å tenkja på studentsjakkmiljøet på Blindern. Kunne Paul Buer vera sjakkspelar? Paul er barndomsven av Armand, ein talefør filolog. «Når Paul satt blant Armand og hans studievenner, greide [han] ikke få fram et eneste ord. De eneste gangene han sa noe, var når en av de andre filologene ville være hyggelig mot ham, og da hadde han svart: ‘matematikk (senere geofysikk)’ og ‘ja, det er jeg helt enig i’.»
Jentene ved kantinebordet til Armand imponerte verbalt: «Det er i grunnen ikke så rart, sa Paul Buer til seg selv. Husk at det er jo dette de studerer, det de gjør er jo å lære å uttrykke seg, til og med på forskjellige språk.»
Ein dag stakk Paul innom sjakkrommet i underetasjen på Frederikke. Der sat Tor Erik Paulsen frå kollokviegruppa hans. Paulsen inviterte Paul til eit parti: «Forlegenheten som Paul Buer da merket, [førte] ham, med Tor Erik Paulsen som ledsager, til den krets av realister som han kom til å sitte sammen med, og tilbringe mye av fritida si sammen med i årene som fulgte.»
Det var ein arbeidsam og skuleflink gjeng. Dei fleste var reserverte, men det var òg eit par muntrasjonsråd som sytte for at samtalen aldri hadde noko alvor over seg. Det var noko både muntert og trist over realistane. Den mest talentfulle akademikaren var Jan Brosten. Brosten sa ikkje mykje, men når han fyrst tok ordet, gjorde det inntrykk.
Brosten og Buer spela mykje sjakk på Sogn studentby. Brosten spela med intuisjon, ifylgje Solstad: «Først når motstanderen, dvs. Paul, ikke hadde noen mulighet til å unngå det som måtte komme, sjakk matt, ble planen synlig også for Paul.»
Den tredje og siste sjakkreferansen i desse fotnotane kjem på Studenterhytta i Nordmarka. Studentane (òg kvinnelege) ligg i kvar sin sovepose i mørkeret når Brosten plutseleg kjem med ein replikk til ein diskusjon om den menneskelege hjernen versus datamaskinar: «‘En intuitiv verdensmester i sjakk vil aldri være slått på forhånd av selv den mest fullkomne datamaskin’, sa Jan Brosten dypt nede i sin sovepose. Mange ventet spent på hva den femte mannsstemmen ville svare på dette, men da han omsider svarte, var det for å si seg enig med Jan Brosten. Dette førte til en kort stund med stille ettertanke, hvor alle og enhver, i sitt stille sinn, uttrykte sin store takknemlighet overfor menneskets intuitive intelligens, som ikke under noe vilkår har tapt på forhånd.»
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Då eg kom til fotnoten om realfagstudenten Paul Buer, ein sentral biperson i Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman (2006) av Dag Solstad, var det umogleg ikkje å tenkja på studentsjakkmiljøet på Blindern. Kunne Paul Buer vera sjakkspelar? Paul er barndomsven av Armand, ein talefør filolog. «Når Paul satt blant Armand og hans studievenner, greide [han] ikke få fram et eneste ord. De eneste gangene han sa noe, var når en av de andre filologene ville være hyggelig mot ham, og da hadde han svart: ‘matematikk (senere geofysikk)’ og ‘ja, det er jeg helt enig i’.»
Jentene ved kantinebordet til Armand imponerte verbalt: «Det er i grunnen ikke så rart, sa Paul Buer til seg selv. Husk at det er jo dette de studerer, det de gjør er jo å lære å uttrykke seg, til og med på forskjellige språk.»
Ein dag stakk Paul innom sjakkrommet i underetasjen på Frederikke. Der sat Tor Erik Paulsen frå kollokviegruppa hans. Paulsen inviterte Paul til eit parti: «Forlegenheten som Paul Buer da merket, [førte] ham, med Tor Erik Paulsen som ledsager, til den krets av realister som han kom til å sitte sammen med, og tilbringe mye av fritida si sammen med i årene som fulgte.»
Det var ein arbeidsam og skuleflink gjeng. Dei fleste var reserverte, men det var òg eit par muntrasjonsråd som sytte for at samtalen aldri hadde noko alvor over seg. Det var noko både muntert og trist over realistane. Den mest talentfulle akademikaren var Jan Brosten. Brosten sa ikkje mykje, men når han fyrst tok ordet, gjorde det inntrykk.
Brosten og Buer spela mykje sjakk på Sogn studentby. Brosten spela med intuisjon, ifylgje Solstad: «Først når motstanderen, dvs. Paul, ikke hadde noen mulighet til å unngå det som måtte komme, sjakk matt, ble planen synlig også for Paul.»
Den tredje og siste sjakkreferansen i desse fotnotane kjem på Studenterhytta i Nordmarka. Studentane (òg kvinnelege) ligg i kvar sin sovepose i mørkeret når Brosten plutseleg kjem med ein replikk til ein diskusjon om den menneskelege hjernen versus datamaskinar: «‘En intuitiv verdensmester i sjakk vil aldri være slått på forhånd av selv den mest fullkomne datamaskin’, sa Jan Brosten dypt nede i sin sovepose. Mange ventet spent på hva den femte mannsstemmen ville svare på dette, men da han omsider svarte, var det for å si seg enig med Jan Brosten. Dette førte til en kort stund med stille ettertanke, hvor alle og enhver, i sitt stille sinn, uttrykte sin store takknemlighet overfor menneskets intuitive intelligens, som ikke under noe vilkår har tapt på forhånd.»
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.
Foto: Chess.com
Skandaleduellen
«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»
Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Flytterett eller vetorett?
Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.
Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).
Klår kulokk
Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.
Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.
Foto: Dagfinn Nordbø
Suppehimmelen
«Eg skjønar meg ikkje på kakebakst, for oppskriftene er så biskopstrenge, dei har lite slingringsmon for kreative påhitt.»
Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.
Foto: Another World Entertainment
Traust revolusjon
Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.