JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Sjakkens svindlar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Norman T. Whitaker (1890–1975).

Norman T. Whitaker (1890–1975).

Fengselsbilete frå 1932

Norman T. Whitaker (1890–1975).

Norman T. Whitaker (1890–1975).

Fengselsbilete frå 1932

2353
20221021
2353
20221021

Amerikansk sjakk har vore ein arena for nerdar, gamblarar og svindlarar. Det er mange å ta av, og i nokre stubbar denne hausten vil eg sveipa innom namn som ikkje har vore i spalta tidlegare.

Når amerikansk sjakk i dag strir med 19-åringen Hans Niemann (jukseskandalen), kjem protestane frå sjakkhistorikarane: Dette er jo ikkje noko samanlikna med det vi hadde for hundre år sidan.

Den notoriske svindlaren Norman T. Whitaker hadde før krigen ein ven som døydde under ei postsjakkturnering. Whitaker fekk då ideen om inkognito å fullføra partia og ta imot prispengane i namnet til den avlidne. Dette er den einaste turneringa i sjakkhistoria vunnen av ein død mann.

Whitaker var full av slike innfall. Han kunne ikkje sitja still. I 1936, under soning i Alcatraz, rauk han uklar med Al Capone som ikkje ville vera med på fangestreiken Whitaker hadde pønska ut.

På eldre dagar såg han ut som ein triveleg bestefar med stokken ved sida av sjakkbrettet, men biografien som kom i 2000, skriven av sjakkhistorikaren John Hilbert, hadde tittelen Shady Side: The Life and Crimes of Norman Tweed Whitaker, Chess Master.

Norman voks opp i Phila­delphia med gode gen for smarte kombinasjonar: Faren var ein vyrd matematikar, og mora var premiert på høgt nivå i kortspel. Sjølv utdanna Norman seg til jurist, men miste retten til å praktisera i 1924. Som tenåring vann han mot verdsmeistrane Lasker og Capablanca som vitja sjakklubben med simultanoppvisingar.

Han nådde ein topp på sjakkbrettet i 1921 og var blant landets tre beste spelarar, då han vart arrestert fyrste gongen for forsikringssvindel. Han spesialiserte seg på falske biltjuveri, ein attergangar på rullebladet.

Den mest kjende skandalen kom i 1932, då barnet til flygaren Charles Lindbergh vart kidnappa. Whitaker dukka opp som ein falsk mellommann som skulle ta imot løysepengar. Men Whitaker hadde ikkje kontakt med kidnapparane, og barnet døydde.

Frå 1947 og utover var han ein fri mann og attende på sjakkbrettet. I 1956 spela han på fyrstebordet for ein amerikansk klubb i ei turnering på Cuba. På andrebordet for amerikanarane sat 13 år gamle Bobby Fischer.

Whitaker vart til slutt IM (internasjonal meister), etter mykje mas, men fortent nok etter spelestyrke, og spela aktivt heilt fram til han døydde i 1975, 85 år gamal.

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Amerikansk sjakk har vore ein arena for nerdar, gamblarar og svindlarar. Det er mange å ta av, og i nokre stubbar denne hausten vil eg sveipa innom namn som ikkje har vore i spalta tidlegare.

Når amerikansk sjakk i dag strir med 19-åringen Hans Niemann (jukseskandalen), kjem protestane frå sjakkhistorikarane: Dette er jo ikkje noko samanlikna med det vi hadde for hundre år sidan.

Den notoriske svindlaren Norman T. Whitaker hadde før krigen ein ven som døydde under ei postsjakkturnering. Whitaker fekk då ideen om inkognito å fullføra partia og ta imot prispengane i namnet til den avlidne. Dette er den einaste turneringa i sjakkhistoria vunnen av ein død mann.

Whitaker var full av slike innfall. Han kunne ikkje sitja still. I 1936, under soning i Alcatraz, rauk han uklar med Al Capone som ikkje ville vera med på fangestreiken Whitaker hadde pønska ut.

På eldre dagar såg han ut som ein triveleg bestefar med stokken ved sida av sjakkbrettet, men biografien som kom i 2000, skriven av sjakkhistorikaren John Hilbert, hadde tittelen Shady Side: The Life and Crimes of Norman Tweed Whitaker, Chess Master.

Norman voks opp i Phila­delphia med gode gen for smarte kombinasjonar: Faren var ein vyrd matematikar, og mora var premiert på høgt nivå i kortspel. Sjølv utdanna Norman seg til jurist, men miste retten til å praktisera i 1924. Som tenåring vann han mot verdsmeistrane Lasker og Capablanca som vitja sjakklubben med simultanoppvisingar.

Han nådde ein topp på sjakkbrettet i 1921 og var blant landets tre beste spelarar, då han vart arrestert fyrste gongen for forsikringssvindel. Han spesialiserte seg på falske biltjuveri, ein attergangar på rullebladet.

Den mest kjende skandalen kom i 1932, då barnet til flygaren Charles Lindbergh vart kidnappa. Whitaker dukka opp som ein falsk mellommann som skulle ta imot løysepengar. Men Whitaker hadde ikkje kontakt med kidnapparane, og barnet døydde.

Frå 1947 og utover var han ein fri mann og attende på sjakkbrettet. I 1956 spela han på fyrstebordet for ein amerikansk klubb i ei turnering på Cuba. På andrebordet for amerikanarane sat 13 år gamle Bobby Fischer.

Whitaker vart til slutt IM (internasjonal meister), etter mykje mas, men fortent nok etter spelestyrke, og spela aktivt heilt fram til han døydde i 1975, 85 år gamal.

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis