Villsvingambiten
I novella «Villsvingambiten» (Snob.ru 2021) møter vi ein diktator i eit lite, vakkert land som berre har to eksportvarer: svin og sjakk.
Faksimile / illustrasjon frå Snob.ru
Tradisjonelle merkelappar passar ikkje på den russiske forfattaren Vladimir Sorokin (f. 1955), men to ting går likevel att i forfattarskapen: nedbryting av tabu og ein allegorisk kritikk av Putins Russland; kritikk fyrst av det sovjetiske, så av det postsovjetiske samfunnet.
I novella «Villsvingambiten» (Snob.ru 2021) møter vi ein diktator i eit lite, vakkert land som berre har to eksportvarer: svin og sjakk. Teksten er ein parodi på Kviterussland og Lukasjenko, altså Putin-Russland i miniatyr, men òg Noreg (olje og Carlsen). Den nye sjakkopninga villsvingambiten er våpenet til geniale Valerija som har slege både Anand og Carlsen.
Valerija er diktatorens personlege favoritt i sjakklandet. Sorokin seier til Snob.ru at han alltid vert overraska over sine eigne tekstar, og denne gongen er det kor sterkt diktatoren elskar sjakk, som overraskar forfattaren mest. For sjakkinteressa til diktatoren er genuin. Millionar av menneske har dei siste ni åra følgt sjakksendingane på TV frå det vesle landet, der sjakk har vorte nasjonalsporten. (Pussig nok er det òg ni år sidan NRK, i 2013, byrja med sjakk på TV.)
Ei bok med den politisk ukorrekte tittelen Kvit vinn igjen er pensum i skulen i sjakklandet. Ein ny generasjon sjakkmenneske vil arva landet når presidenten, som han seier, ein dag vil måtte forlata verda og «dra til Valhall og Jotunheimen». Sjakkeliten i landet vert omtala som «jotnar», som ein «ny Bjøltorn». Eg tolkar dette som eit hint til namnet Bjørndalen, skiskyttaren som bur i Kviterussland, og som alle russarar kjenner.
Kva er så poenget med novella? Eg meiner hovudtemaet er sportsvasking, kåra av Språkrådet til årets norske nyord i 2021. Presidenten vil nytta sjakken til å selja svin. Den nye opninga dei har dyrka fram i sjakklaboratoria, får difor namnet villsvingambiten. Men ein dag får Valerija nok. Ho vil ikkje lenger spela gambiten.
Kan henda skjønar ho at Carlsen og sekundantane hans har funne ei motgift. Kan henda gjer ho opprør mot systemet og diktatoren. Sistnemnde kan kor som er ikkje tilgje sviket mot villsvingambiten, symbolet på alt det beste i landet. Her kjem Sorokin med sin vanlege makabre slutt: Presidenten et personleg dei ulike kroppsdelane til Valerija i ein grandios middag utan svin på menyen.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonalmeister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Tradisjonelle merkelappar passar ikkje på den russiske forfattaren Vladimir Sorokin (f. 1955), men to ting går likevel att i forfattarskapen: nedbryting av tabu og ein allegorisk kritikk av Putins Russland; kritikk fyrst av det sovjetiske, så av det postsovjetiske samfunnet.
I novella «Villsvingambiten» (Snob.ru 2021) møter vi ein diktator i eit lite, vakkert land som berre har to eksportvarer: svin og sjakk. Teksten er ein parodi på Kviterussland og Lukasjenko, altså Putin-Russland i miniatyr, men òg Noreg (olje og Carlsen). Den nye sjakkopninga villsvingambiten er våpenet til geniale Valerija som har slege både Anand og Carlsen.
Valerija er diktatorens personlege favoritt i sjakklandet. Sorokin seier til Snob.ru at han alltid vert overraska over sine eigne tekstar, og denne gongen er det kor sterkt diktatoren elskar sjakk, som overraskar forfattaren mest. For sjakkinteressa til diktatoren er genuin. Millionar av menneske har dei siste ni åra følgt sjakksendingane på TV frå det vesle landet, der sjakk har vorte nasjonalsporten. (Pussig nok er det òg ni år sidan NRK, i 2013, byrja med sjakk på TV.)
Ei bok med den politisk ukorrekte tittelen Kvit vinn igjen er pensum i skulen i sjakklandet. Ein ny generasjon sjakkmenneske vil arva landet når presidenten, som han seier, ein dag vil måtte forlata verda og «dra til Valhall og Jotunheimen». Sjakkeliten i landet vert omtala som «jotnar», som ein «ny Bjøltorn». Eg tolkar dette som eit hint til namnet Bjørndalen, skiskyttaren som bur i Kviterussland, og som alle russarar kjenner.
Kva er så poenget med novella? Eg meiner hovudtemaet er sportsvasking, kåra av Språkrådet til årets norske nyord i 2021. Presidenten vil nytta sjakken til å selja svin. Den nye opninga dei har dyrka fram i sjakklaboratoria, får difor namnet villsvingambiten. Men ein dag får Valerija nok. Ho vil ikkje lenger spela gambiten.
Kan henda skjønar ho at Carlsen og sekundantane hans har funne ei motgift. Kan henda gjer ho opprør mot systemet og diktatoren. Sistnemnde kan kor som er ikkje tilgje sviket mot villsvingambiten, symbolet på alt det beste i landet. Her kjem Sorokin med sin vanlege makabre slutt: Presidenten et personleg dei ulike kroppsdelane til Valerija i ein grandios middag utan svin på menyen.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonalmeister i sjakk.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.