JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkKunnskap

Revolusjonær sjakk

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Rolf Martens i 1999.

Rolf Martens i 1999.

Faksimile frå Axel Smiths bok om Rolf Martens

Rolf Martens i 1999.

Rolf Martens i 1999.

Faksimile frå Axel Smiths bok om Rolf Martens

2302
20220701
2302
20220701

Fyrste gongen eg høyrde om han, var i Hallsberg i 1987–88. Kvar romjul inviterte dette jernbaneknutepunktet der ingenting skjedde eller kunne skje, til ei internasjonal juniorturnering. Her fekk eg sjå stensilane som sirkulerte i den svenske eliten. Han synte seg sjeldan offentleg, spela nesten aldri sjakk, men kor god var han eigenleg? Eit halvt år seinare fekk vi svar.

Det var ei lang natt i Norrköping. Rolf Martens hadde lim på fingrane, som elles var permanent gule av tobakk. Han hengde opp plakatar for kjernekraft. Folk måtte jo skjøna at framgangen i samfunnet og for arbeidarklassen gjekk gjennom tungindustrien. 20 år tidlegare vart han ekskludert av kommunistpartiet for både høgre- og venstreavvik.

Martens, på sitt beste nummer 62 i verda, hata sovjetimperialismen intenst og unngjekk kontakt med sovjetiske sjakkstjerner. Åleine i Norrköping-natta møtte Martens på slump ein sjakkspelar som kjende han att: Martens vann jo lynsjakk-SM i 1966. Og i 1967 vart han svensk meister i langsjakk, den einaste gongen han deltok.

Dei to sjakkspelarane klistra plakatar gjennom natta og drog om morgonen direkte til SM i lynsjakk. Martens hadde framleis ein ungdommeleg glød i blikket. Han var den distré kjederøykjaren som under eit lynparti kunne ha ein sigarett bak øyret, ein annan i det andre øyret og ein tredje i munnvika.

Etter eit dramatisk finaleparti vart Martens nok ein gong svensk lynmeister, som 22 år tidlegare. Han koketterte med at sigeren ikkje var viktig, det var kjernekrafta som galdt, men, som han sa: «Klisteret på fingrane gav meg eit djevelsk grep om brikkene!»

Hovudgrunnen til at Martens sette seg ved brettet, var ein annan: Gjennom fleire tiår hadde han utvikla eit revolusjonært opningssystem, UHCA (Ultra Hypermodern Counter Attack), som han no måtte testa ut. Martens førte ein ideologisk kamp mot tradisjonalistane og imperialistane i opningsteorien. UHCA, eit paraplykonsept for eit dusin nye opningar, eksisterte som stensilar frå hand til hand og seinare i avkrokar på nettet. Ingen i sjakkhistoria har kjempa med ein slik energi mot autoritetane.

Kjelde: Den glimrande sjakkbiografien Rolf Martens med undertittelen Schackgeniet – maoisten – motståndsmannen (2022) av Axel Smith.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Fyrste gongen eg høyrde om han, var i Hallsberg i 1987–88. Kvar romjul inviterte dette jernbaneknutepunktet der ingenting skjedde eller kunne skje, til ei internasjonal juniorturnering. Her fekk eg sjå stensilane som sirkulerte i den svenske eliten. Han synte seg sjeldan offentleg, spela nesten aldri sjakk, men kor god var han eigenleg? Eit halvt år seinare fekk vi svar.

Det var ei lang natt i Norrköping. Rolf Martens hadde lim på fingrane, som elles var permanent gule av tobakk. Han hengde opp plakatar for kjernekraft. Folk måtte jo skjøna at framgangen i samfunnet og for arbeidarklassen gjekk gjennom tungindustrien. 20 år tidlegare vart han ekskludert av kommunistpartiet for både høgre- og venstreavvik.

Martens, på sitt beste nummer 62 i verda, hata sovjetimperialismen intenst og unngjekk kontakt med sovjetiske sjakkstjerner. Åleine i Norrköping-natta møtte Martens på slump ein sjakkspelar som kjende han att: Martens vann jo lynsjakk-SM i 1966. Og i 1967 vart han svensk meister i langsjakk, den einaste gongen han deltok.

Dei to sjakkspelarane klistra plakatar gjennom natta og drog om morgonen direkte til SM i lynsjakk. Martens hadde framleis ein ungdommeleg glød i blikket. Han var den distré kjederøykjaren som under eit lynparti kunne ha ein sigarett bak øyret, ein annan i det andre øyret og ein tredje i munnvika.

Etter eit dramatisk finaleparti vart Martens nok ein gong svensk lynmeister, som 22 år tidlegare. Han koketterte med at sigeren ikkje var viktig, det var kjernekrafta som galdt, men, som han sa: «Klisteret på fingrane gav meg eit djevelsk grep om brikkene!»

Hovudgrunnen til at Martens sette seg ved brettet, var ein annan: Gjennom fleire tiår hadde han utvikla eit revolusjonært opningssystem, UHCA (Ultra Hypermodern Counter Attack), som han no måtte testa ut. Martens førte ein ideologisk kamp mot tradisjonalistane og imperialistane i opningsteorien. UHCA, eit paraplykonsept for eit dusin nye opningar, eksisterte som stensilar frå hand til hand og seinare i avkrokar på nettet. Ingen i sjakkhistoria har kjempa med ein slik energi mot autoritetane.

Kjelde: Den glimrande sjakkbiografien Rolf Martens med undertittelen Schackgeniet – maoisten – motståndsmannen (2022) av Axel Smith.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis