Revolusjonær sjakk
Rolf Martens i 1999.
Faksimile frå Axel Smiths bok om Rolf Martens
Fyrste gongen eg høyrde om han, var i Hallsberg i 1987–88. Kvar romjul inviterte dette jernbaneknutepunktet der ingenting skjedde eller kunne skje, til ei internasjonal juniorturnering. Her fekk eg sjå stensilane som sirkulerte i den svenske eliten. Han synte seg sjeldan offentleg, spela nesten aldri sjakk, men kor god var han eigenleg? Eit halvt år seinare fekk vi svar.
Det var ei lang natt i Norrköping. Rolf Martens hadde lim på fingrane, som elles var permanent gule av tobakk. Han hengde opp plakatar for kjernekraft. Folk måtte jo skjøna at framgangen i samfunnet og for arbeidarklassen gjekk gjennom tungindustrien. 20 år tidlegare vart han ekskludert av kommunistpartiet for både høgre- og venstreavvik.
Martens, på sitt beste nummer 62 i verda, hata sovjetimperialismen intenst og unngjekk kontakt med sovjetiske sjakkstjerner. Åleine i Norrköping-natta møtte Martens på slump ein sjakkspelar som kjende han att: Martens vann jo lynsjakk-SM i 1966. Og i 1967 vart han svensk meister i langsjakk, den einaste gongen han deltok.
Dei to sjakkspelarane klistra plakatar gjennom natta og drog om morgonen direkte til SM i lynsjakk. Martens hadde framleis ein ungdommeleg glød i blikket. Han var den distré kjederøykjaren som under eit lynparti kunne ha ein sigarett bak øyret, ein annan i det andre øyret og ein tredje i munnvika.
Etter eit dramatisk finaleparti vart Martens nok ein gong svensk lynmeister, som 22 år tidlegare. Han koketterte med at sigeren ikkje var viktig, det var kjernekrafta som galdt, men, som han sa: «Klisteret på fingrane gav meg eit djevelsk grep om brikkene!»
Hovudgrunnen til at Martens sette seg ved brettet, var ein annan: Gjennom fleire tiår hadde han utvikla eit revolusjonært opningssystem, UHCA (Ultra Hypermodern Counter Attack), som han no måtte testa ut. Martens førte ein ideologisk kamp mot tradisjonalistane og imperialistane i opningsteorien. UHCA, eit paraplykonsept for eit dusin nye opningar, eksisterte som stensilar frå hand til hand og seinare i avkrokar på nettet. Ingen i sjakkhistoria har kjempa med ein slik energi mot autoritetane.
Kjelde: Den glimrande sjakkbiografien Rolf Martens med undertittelen Schackgeniet – maoisten – motståndsmannen (2022) av Axel Smith.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Fyrste gongen eg høyrde om han, var i Hallsberg i 1987–88. Kvar romjul inviterte dette jernbaneknutepunktet der ingenting skjedde eller kunne skje, til ei internasjonal juniorturnering. Her fekk eg sjå stensilane som sirkulerte i den svenske eliten. Han synte seg sjeldan offentleg, spela nesten aldri sjakk, men kor god var han eigenleg? Eit halvt år seinare fekk vi svar.
Det var ei lang natt i Norrköping. Rolf Martens hadde lim på fingrane, som elles var permanent gule av tobakk. Han hengde opp plakatar for kjernekraft. Folk måtte jo skjøna at framgangen i samfunnet og for arbeidarklassen gjekk gjennom tungindustrien. 20 år tidlegare vart han ekskludert av kommunistpartiet for både høgre- og venstreavvik.
Martens, på sitt beste nummer 62 i verda, hata sovjetimperialismen intenst og unngjekk kontakt med sovjetiske sjakkstjerner. Åleine i Norrköping-natta møtte Martens på slump ein sjakkspelar som kjende han att: Martens vann jo lynsjakk-SM i 1966. Og i 1967 vart han svensk meister i langsjakk, den einaste gongen han deltok.
Dei to sjakkspelarane klistra plakatar gjennom natta og drog om morgonen direkte til SM i lynsjakk. Martens hadde framleis ein ungdommeleg glød i blikket. Han var den distré kjederøykjaren som under eit lynparti kunne ha ein sigarett bak øyret, ein annan i det andre øyret og ein tredje i munnvika.
Etter eit dramatisk finaleparti vart Martens nok ein gong svensk lynmeister, som 22 år tidlegare. Han koketterte med at sigeren ikkje var viktig, det var kjernekrafta som galdt, men, som han sa: «Klisteret på fingrane gav meg eit djevelsk grep om brikkene!»
Hovudgrunnen til at Martens sette seg ved brettet, var ein annan: Gjennom fleire tiår hadde han utvikla eit revolusjonært opningssystem, UHCA (Ultra Hypermodern Counter Attack), som han no måtte testa ut. Martens førte ein ideologisk kamp mot tradisjonalistane og imperialistane i opningsteorien. UHCA, eit paraplykonsept for eit dusin nye opningar, eksisterte som stensilar frå hand til hand og seinare i avkrokar på nettet. Ingen i sjakkhistoria har kjempa med ein slik energi mot autoritetane.
Kjelde: Den glimrande sjakkbiografien Rolf Martens med undertittelen Schackgeniet – maoisten – motståndsmannen (2022) av Axel Smith.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.