JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkKunnskap

Partiet mot romanen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Sorokin og computeren Mephisto i ein faksimile frå popsy.ru.

Sorokin og computeren Mephisto i ein faksimile frå popsy.ru.

Sorokin og computeren Mephisto i ein faksimile frå popsy.ru.

Sorokin og computeren Mephisto i ein faksimile frå popsy.ru.

2280
20220225
2280
20220225

Det tikka inn ei melding frå ein kjend norsk forfattar, topp 5 i landet om ein hadde hatt ratinglister for forfattarskapar. Hen bad om å få vera anonym, men sa entusiastisk at Sjakkpartiet gav publikummaren like mykje, om ikkje meir, enn Romanen.

Kvar sin smak, sjølvsagt. Men Vladimir Sorokin (f. 1955), topp 5 i postsovjetisk russisk litteratur, seier det same. I ein tekst om sjakken og livet (snob.ru 2009) skriv han rett ut at ein kan nyta eit sjakkparti som eit stykke litteratur. Dei to bøkene han alltid vender attende til på nattbordet, er partisamlinga til Bobby Fischer og Krig og fred av Lev Tolstoj.

Den norske forfattaren i fyrste avsnitt og den russiske i andre er båe born av Fischer. Den norske sjakkhistorikaren Øystein Brekke (f. 1956) sa til meg nyleg: «Når ein seier at Carlsen er sjakkens Mozart, lyder det merkeleg for generasjonen min. Mozart – det er jo Fischer!»

For Sorokin kom sjakken inn i livet då han som 17-åring spaserte i Gorkij-parken i Moskva under VM-kampen i 1972. Kven var desse menneska som sat og spela i parken, kva var dette for ei verd? Alle i parken prata om amerikanaren Fischer som åleine slo det sovjetiske maskineriet med verdsmeisteren Boris Spasskij i front.

Sidan den gongen har Sorokin spela sjakk dagleg.

Frå sjakken lærer ein at mennesket eksisterer i tida, skriv Sorokin og kjem med eit døme frå eit litteraturarrangement i Tokyo i 1999. Han sat og spela ein kongegambit mot sjakkcomputeren sin, Mephisto, då byen vart råka av eit jordskjelv. «Det fyrste jordskjelvet er som den fyrste kjærleiken, ein mister hovudet.» Kva skulle han gjera? Kasta seg ut or vindauget? Så hugsa han verdsmeister Lasker: «Om du har funne eit godt trekk, vent litt, kan henda finn du eit endå betre.»

Sorokin venta eit par sekund – og jordskjelvet roa seg naturleg. «Sjakken berga meg frå lagnaden til Kharms», skriv Sorokin med referanse til sovjetforfattaren Daniil Kharms som hoppa ut or vindauget.

I russiskmiljøet i Bergen er Sorokin ei rockestjerne. Russiskprofessor Ingunn Lunde ved universitetet i Bergen tipsa meg om at Sorokin no endeleg har kome med ei sjakknovelle, frå det nye Europa i «koronatida». Eg kjem med ein sjakkfagleg novelleanalyse neste veke.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det tikka inn ei melding frå ein kjend norsk forfattar, topp 5 i landet om ein hadde hatt ratinglister for forfattarskapar. Hen bad om å få vera anonym, men sa entusiastisk at Sjakkpartiet gav publikummaren like mykje, om ikkje meir, enn Romanen.

Kvar sin smak, sjølvsagt. Men Vladimir Sorokin (f. 1955), topp 5 i postsovjetisk russisk litteratur, seier det same. I ein tekst om sjakken og livet (snob.ru 2009) skriv han rett ut at ein kan nyta eit sjakkparti som eit stykke litteratur. Dei to bøkene han alltid vender attende til på nattbordet, er partisamlinga til Bobby Fischer og Krig og fred av Lev Tolstoj.

Den norske forfattaren i fyrste avsnitt og den russiske i andre er båe born av Fischer. Den norske sjakkhistorikaren Øystein Brekke (f. 1956) sa til meg nyleg: «Når ein seier at Carlsen er sjakkens Mozart, lyder det merkeleg for generasjonen min. Mozart – det er jo Fischer!»

For Sorokin kom sjakken inn i livet då han som 17-åring spaserte i Gorkij-parken i Moskva under VM-kampen i 1972. Kven var desse menneska som sat og spela i parken, kva var dette for ei verd? Alle i parken prata om amerikanaren Fischer som åleine slo det sovjetiske maskineriet med verdsmeisteren Boris Spasskij i front.

Sidan den gongen har Sorokin spela sjakk dagleg.

Frå sjakken lærer ein at mennesket eksisterer i tida, skriv Sorokin og kjem med eit døme frå eit litteraturarrangement i Tokyo i 1999. Han sat og spela ein kongegambit mot sjakkcomputeren sin, Mephisto, då byen vart råka av eit jordskjelv. «Det fyrste jordskjelvet er som den fyrste kjærleiken, ein mister hovudet.» Kva skulle han gjera? Kasta seg ut or vindauget? Så hugsa han verdsmeister Lasker: «Om du har funne eit godt trekk, vent litt, kan henda finn du eit endå betre.»

Sorokin venta eit par sekund – og jordskjelvet roa seg naturleg. «Sjakken berga meg frå lagnaden til Kharms», skriv Sorokin med referanse til sovjetforfattaren Daniil Kharms som hoppa ut or vindauget.

I russiskmiljøet i Bergen er Sorokin ei rockestjerne. Russiskprofessor Ingunn Lunde ved universitetet i Bergen tipsa meg om at Sorokin no endeleg har kome med ei sjakknovelle, frå det nye Europa i «koronatida». Eg kjem med ein sjakkfagleg novelleanalyse neste veke.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis