JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkKunnskap

Lyn!

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Lynsjakkbohemen Genrikh Tsjepukajtis (1935–2004).

Lynsjakkbohemen Genrikh Tsjepukajtis (1935–2004).

Lynsjakkbohemen Genrikh Tsjepukajtis (1935–2004).

Lynsjakkbohemen Genrikh Tsjepukajtis (1935–2004).

2493
20211112
2493
20211112

Eit par veker i Sankt Petersburg, for litt over tjue år sidan, hang eg saman med ein liten mann som hadde levd meir enn dobbelt så lenge som eg. Eg vil ikkje kalla han gamal, for han var så full av liv. Den nye venen min hadde ikkje nokon internasjonal sjakktittel, då fagkomiteen i det sovjetiske sjakkforbundet på 1960-talet tykte han var for uortodoks i spelestilen. Kor som er, Genrikh Tsjepukajtis var ikkje skapt for klassisk sjakk med lang tenketid. Han var lynsjakkspelar. «Han kunne ha vore verdsmeister i lynsjakk», sa den klassiske verdsmeisteren Anatolij Karpov.

Tsjepukajtis stod opp klokka fem kvar dag og drog på jobb som sveisar. Han sov lite, for om kveldane og nettene spela han lynsjakk. I eit lite nett hadde han alltid med seg ei sjakklokke i fall han snubla over ein motstandar. Han spela alltid om pengar. Han kunne vinna eller tapa ei månadsløn på ein lynsjakkduell, der han sjølv byrja med berre eitt minutt på partiet, og motstandaren fekk fem. Handa hans kunne spela fem trekk på eitt sekund.

Han var på nivå med dei beste i verda: Tal, Spasskij og Kortsjnoj. Men han var heilt uskolert, utan teori. Det einaste han kjende, var eigen praksis, lynsjakkparti i hundretusental. Mot stormeister Dzjindzjikhasjvili, som sjølv var ein legendarisk sjakkboms, spela han lynsjakk i fleire døger i strekk.

Tsjepukajtis selde meg den vesle boka han hadde skrive med alle triksa og aforismane han hadde samla gjennom eit liv med lynsjakken. «Det viktigaste er ikkje å spela godt, men at motstandaren spelar dårleg», meinte Tsjepukajtis.

Fyrste råd for å forvirra motstandaren: Om du ikkje finn eit godt trekk, så gjer eit langt, meiningslaust trekk med ein laupar. Neste råd: Ikkje flytt brikka dit auga dine peikar, ikkje sjå den vegen brikka går. Enda eit råd, hans «klokketeori»: I tidsnauda, når spelarane berre har nokre sekund attende, kan du gjera kva som helst, men du må landa brikka på eit felt i nærleiken av sjakklokka. Til sist: Hugs at springaren (hesten) er sterkare enn lauparen, av di ein springar (i tidsnauda) alltid kan eta ein laupar, medan ein laupar – anten han er fødd på eit kvitt eller svart felt – er fargeblind og berre kan ta ei brikke som står på same farge.

Då eg sjølv spela mot Tsjepukajtis (65) på heimebanen hans i år 2000, tøygde han reglane på eit vis eg aldri har sett før eller sidan. Men han gjorde det med eit smil, med sigaretten i munnvika. I lynsjakkverda hans var 2+2 5.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eit par veker i Sankt Petersburg, for litt over tjue år sidan, hang eg saman med ein liten mann som hadde levd meir enn dobbelt så lenge som eg. Eg vil ikkje kalla han gamal, for han var så full av liv. Den nye venen min hadde ikkje nokon internasjonal sjakktittel, då fagkomiteen i det sovjetiske sjakkforbundet på 1960-talet tykte han var for uortodoks i spelestilen. Kor som er, Genrikh Tsjepukajtis var ikkje skapt for klassisk sjakk med lang tenketid. Han var lynsjakkspelar. «Han kunne ha vore verdsmeister i lynsjakk», sa den klassiske verdsmeisteren Anatolij Karpov.

Tsjepukajtis stod opp klokka fem kvar dag og drog på jobb som sveisar. Han sov lite, for om kveldane og nettene spela han lynsjakk. I eit lite nett hadde han alltid med seg ei sjakklokke i fall han snubla over ein motstandar. Han spela alltid om pengar. Han kunne vinna eller tapa ei månadsløn på ein lynsjakkduell, der han sjølv byrja med berre eitt minutt på partiet, og motstandaren fekk fem. Handa hans kunne spela fem trekk på eitt sekund.

Han var på nivå med dei beste i verda: Tal, Spasskij og Kortsjnoj. Men han var heilt uskolert, utan teori. Det einaste han kjende, var eigen praksis, lynsjakkparti i hundretusental. Mot stormeister Dzjindzjikhasjvili, som sjølv var ein legendarisk sjakkboms, spela han lynsjakk i fleire døger i strekk.

Tsjepukajtis selde meg den vesle boka han hadde skrive med alle triksa og aforismane han hadde samla gjennom eit liv med lynsjakken. «Det viktigaste er ikkje å spela godt, men at motstandaren spelar dårleg», meinte Tsjepukajtis.

Fyrste råd for å forvirra motstandaren: Om du ikkje finn eit godt trekk, så gjer eit langt, meiningslaust trekk med ein laupar. Neste råd: Ikkje flytt brikka dit auga dine peikar, ikkje sjå den vegen brikka går. Enda eit råd, hans «klokketeori»: I tidsnauda, når spelarane berre har nokre sekund attende, kan du gjera kva som helst, men du må landa brikka på eit felt i nærleiken av sjakklokka. Til sist: Hugs at springaren (hesten) er sterkare enn lauparen, av di ein springar (i tidsnauda) alltid kan eta ein laupar, medan ein laupar – anten han er fødd på eit kvitt eller svart felt – er fargeblind og berre kan ta ei brikke som står på same farge.

Då eg sjølv spela mot Tsjepukajtis (65) på heimebanen hans i år 2000, tøygde han reglane på eit vis eg aldri har sett før eller sidan. Men han gjorde det med eit smil, med sigaretten i munnvika. I lynsjakkverda hans var 2+2 5.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis