Karpov i svime
Anatolij Karpov, tidlegare verdsmeister i sjakk.
Foto: Erlend Aas / NTB
Etter at Bobby Fischer døydde i 2008, er Anatolij Karpov (71) den einaste som ope reknar seg som den beste sjakkspelaren i historia. Dei to som faktisk er best, Kasparov og Carlsen, seier at det ikkje er deira oppgåve å svara på det spørsmålet. Men Karpov svarar meir enn gjerne og listar opp alle moglege rekordar og selektive reknestykke.
I boka Sjakkgeniene rangerte eg Karpov som nummer 7. Som sjuåring spela «Tolja» for den lokale metallurgiske fabrikken i Uralfjella, der han voks opp. Gutungen var så god at han snart vart teken med til storbyen Tsjeljabinsk for å utfordra laget til traktorfabrikken. Sidan gjekk det slag i slag. Han vann VM-tittelen på walkover mot Fischer i 1975. Dei neste ti åra var han den dominerande turneringsspelaren i verda. Og han heldt eit så høgt nivå at han ufriviljug dyrka fram ein sjakkgud i unge Kasparov. Garri Kasparov, som vart verdsmeister i 1985, trong motstanden frå den røynde Karpov for å kunna ta sjakken til eit nytt nivå.
Karpov var i Noreg i 1984 og 1991. Han gav eit godt inntrykk, som ein hyggjeleg og fin sjakkambassadør. Men bak fasaden finst ein opportunisme som grensar til vondskap. Om ikkje anna er opportunismen konsekvent: Karpov har alltid vore på lag med regimet. Han var gullguten til Brezjnev som på eit kjent fotografi frå 1978 synte ein triumferande sigersgest med knyttneven etter Karpovs VM-siger mot avhopparen og folkefienden Viktor Kortsjnoj.
Som Duma-representant har Karpov stødd Putin i alt. Absolutt alt. Gamalkommunisten Karpov følgjer partilina og er i dag ortodoks kristen. Fremst på dagsordenen står kampen mot homoane i vesterveg. Karpov har ikkje berre røysta for krigføringa i Ukraina, han har gått mykje lenger. Russiske sjakkspelarar som kritiserer Putin, er landssvikarar, ifølgje Karpov.
Så kom ulukka i slutten av oktober: Karpov vart funnen på gata i Moskva med hovudskadar. Han låg i koma på sjukehuset. Karpov seier at han trur han vart angripen bakfrå. Då han vart friskmeld etter ein månad, gjekk han til åtak på store delar av russisk sjakk: alle dei som i mars i år, før den totale sensuren overtok, hadde skrive under eit opprop mot krigen.
Karpov stødde no i desember Sergej Karjakin som ny president i det russiske sjakkforbundet, med von om ei hardare line mot Ukraina og vestleg dekadanse. Karjakin tapte valet til Putin-oligarken Andrej Filatov. Karpov, Karjakin og Filatov er alle på den ukrainske sanksjonslista.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Etter at Bobby Fischer døydde i 2008, er Anatolij Karpov (71) den einaste som ope reknar seg som den beste sjakkspelaren i historia. Dei to som faktisk er best, Kasparov og Carlsen, seier at det ikkje er deira oppgåve å svara på det spørsmålet. Men Karpov svarar meir enn gjerne og listar opp alle moglege rekordar og selektive reknestykke.
I boka Sjakkgeniene rangerte eg Karpov som nummer 7. Som sjuåring spela «Tolja» for den lokale metallurgiske fabrikken i Uralfjella, der han voks opp. Gutungen var så god at han snart vart teken med til storbyen Tsjeljabinsk for å utfordra laget til traktorfabrikken. Sidan gjekk det slag i slag. Han vann VM-tittelen på walkover mot Fischer i 1975. Dei neste ti åra var han den dominerande turneringsspelaren i verda. Og han heldt eit så høgt nivå at han ufriviljug dyrka fram ein sjakkgud i unge Kasparov. Garri Kasparov, som vart verdsmeister i 1985, trong motstanden frå den røynde Karpov for å kunna ta sjakken til eit nytt nivå.
Karpov var i Noreg i 1984 og 1991. Han gav eit godt inntrykk, som ein hyggjeleg og fin sjakkambassadør. Men bak fasaden finst ein opportunisme som grensar til vondskap. Om ikkje anna er opportunismen konsekvent: Karpov har alltid vore på lag med regimet. Han var gullguten til Brezjnev som på eit kjent fotografi frå 1978 synte ein triumferande sigersgest med knyttneven etter Karpovs VM-siger mot avhopparen og folkefienden Viktor Kortsjnoj.
Som Duma-representant har Karpov stødd Putin i alt. Absolutt alt. Gamalkommunisten Karpov følgjer partilina og er i dag ortodoks kristen. Fremst på dagsordenen står kampen mot homoane i vesterveg. Karpov har ikkje berre røysta for krigføringa i Ukraina, han har gått mykje lenger. Russiske sjakkspelarar som kritiserer Putin, er landssvikarar, ifølgje Karpov.
Så kom ulukka i slutten av oktober: Karpov vart funnen på gata i Moskva med hovudskadar. Han låg i koma på sjukehuset. Karpov seier at han trur han vart angripen bakfrå. Då han vart friskmeld etter ein månad, gjekk han til åtak på store delar av russisk sjakk: alle dei som i mars i år, før den totale sensuren overtok, hadde skrive under eit opprop mot krigen.
Karpov stødde no i desember Sergej Karjakin som ny president i det russiske sjakkforbundet, med von om ei hardare line mot Ukraina og vestleg dekadanse. Karjakin tapte valet til Putin-oligarken Andrej Filatov. Karpov, Karjakin og Filatov er alle på den ukrainske sanksjonslista.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Ein endrar ikkje naturen med talemåtar
Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.
Foto: Kari Anette Austvik / NTB
Frå bridgeverda: Svidd utgang
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.