JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkKunnskap

Er Lüneburg­-varianten best?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Paolo Maurensig (1943–2021).

Paolo Maurensig (1943–2021).

Foto via www.paolomaurensig.it

Paolo Maurensig (1943–2021).

Paolo Maurensig (1943–2021).

Foto via www.paolomaurensig.it

2283
20221209
2283
20221209

I eit år då ein sjakkthriller – En nasjon i sjakk av debutanten Johan Høst – har toppa salslistene i Noreg, spør eg: Har noko slikt skjedd før? Ja, vi skal (etter kvart) til Italia i 1993. Men fyrst:

Eg har lenge meint at den beste sjakkromanen er Luzjins forsvar (1930) av eksilrussaren Vladimir Nabokov, den mest kjende sjakk­romanen er Sjakknovelle (1941) av austerrikaren Stefan Zweig, den mest folkelege og populære sjakkromanen er den «Bør Børson-lystige» Tolv stolar (1928) av Odesa-duoen Ilf og Petrov, og den mest makabre sjakknovella er Der Schachspieler av sveitsaren Friedrich Dürrenmatt (eit manus funne etter forfattarens død i 1990).

Sjakkspelar og historikar Tor Egil Førland stansa meg kollegialt i trappa på Blindern for nokre år sidan. Han sa ikkje mykje, men slo fast en passant: «Lüneburgvarianten er best.» Det var eit uventa trekk, som eg straks noterte i leselista mi. Eg, som elskar ratinglister, kunne ikkje få fred før eg las boka. Best? Betre enn Nabokov og Zweig?

Italienaren Paolo Maurensig (1943–2021) debuterte i 1993, 50 år gamal, med ein liten sjakk­roman som selde ufattelege to millionar eksemplar i heimlandet. Romanen er like kompakt og elegant komponert som Zweigs forteljing. Og som hos Zweig er europeisk historie – nazisme og holocaust – med på å lyfta alvoret i sjakkdramaet.

Maurensig vert ofte samanlikna med Dürrenmatt. Båe dyrkar eit godt plott, dei skriv krim utan den tradisjonelle etterforskaren. Noko som imponerer hos Maurensig, er at han skjønar sjakkspelaren, nerven og stemninga under eit sjakkparti, trass i at han ikkje sjølv var sjakkspelar slik som Nabokov (sterk klubbspelar) og Dürrenmatt.

Det er vanskeleg å referera handlinga hos Maurensig utan å røpa mysteriet, av di romanen hans byrjar med sluttspelet. Ein forretningsmann vert sjakk matt – på brettet og i livet – men korleis kom vi dit? Spørsmålet er ikkje kven som er mordaren, men kvifor. Ja, i røynda er dødsfallet, mordet eller sjølvmordet, mindre viktig. Det er ei større europeisk historie forfattaren vil fortelja gjennom sjakkspelet.

«Det heter seg at sjakkspillets oppfinnelse er forbundet med en bloddryppende hendelse.» Slik opnar romanen i norsk omsetjing frå 1995.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

I eit år då ein sjakkthriller – En nasjon i sjakk av debutanten Johan Høst – har toppa salslistene i Noreg, spør eg: Har noko slikt skjedd før? Ja, vi skal (etter kvart) til Italia i 1993. Men fyrst:

Eg har lenge meint at den beste sjakkromanen er Luzjins forsvar (1930) av eksilrussaren Vladimir Nabokov, den mest kjende sjakk­romanen er Sjakknovelle (1941) av austerrikaren Stefan Zweig, den mest folkelege og populære sjakkromanen er den «Bør Børson-lystige» Tolv stolar (1928) av Odesa-duoen Ilf og Petrov, og den mest makabre sjakknovella er Der Schachspieler av sveitsaren Friedrich Dürrenmatt (eit manus funne etter forfattarens død i 1990).

Sjakkspelar og historikar Tor Egil Førland stansa meg kollegialt i trappa på Blindern for nokre år sidan. Han sa ikkje mykje, men slo fast en passant: «Lüneburgvarianten er best.» Det var eit uventa trekk, som eg straks noterte i leselista mi. Eg, som elskar ratinglister, kunne ikkje få fred før eg las boka. Best? Betre enn Nabokov og Zweig?

Italienaren Paolo Maurensig (1943–2021) debuterte i 1993, 50 år gamal, med ein liten sjakk­roman som selde ufattelege to millionar eksemplar i heimlandet. Romanen er like kompakt og elegant komponert som Zweigs forteljing. Og som hos Zweig er europeisk historie – nazisme og holocaust – med på å lyfta alvoret i sjakkdramaet.

Maurensig vert ofte samanlikna med Dürrenmatt. Båe dyrkar eit godt plott, dei skriv krim utan den tradisjonelle etterforskaren. Noko som imponerer hos Maurensig, er at han skjønar sjakkspelaren, nerven og stemninga under eit sjakkparti, trass i at han ikkje sjølv var sjakkspelar slik som Nabokov (sterk klubbspelar) og Dürrenmatt.

Det er vanskeleg å referera handlinga hos Maurensig utan å røpa mysteriet, av di romanen hans byrjar med sluttspelet. Ein forretningsmann vert sjakk matt – på brettet og i livet – men korleis kom vi dit? Spørsmålet er ikkje kven som er mordaren, men kvifor. Ja, i røynda er dødsfallet, mordet eller sjølvmordet, mindre viktig. Det er ei større europeisk historie forfattaren vil fortelja gjennom sjakkspelet.

«Det heter seg at sjakkspillets oppfinnelse er forbundet med en bloddryppende hendelse.» Slik opnar romanen i norsk omsetjing frå 1995.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis