Ein trenarguru
Frå mitt siste møte med Helmers i 2004.
Foto: Atle Grønn
Les også
For bragdene i 1941 og 1950 vart Ljudmila Rudenko heidra med ein såkalla Google doodle den 27. juli 2018, der Google-brukarar over heile verda vart introduserte for historia hennar.
Faksimile: Google
Rudenkos bragd
Les også
Den gongen det dansk-litauiske paret kunne kommentera sjakk i Russland.
Foto: Fide.com
Eit make par
Les også
Arkadij Dvorkovitsj vitja i april 2019 jentegruppa til Embla Ekeland Grønn i Oslo Schakselskap.
Foto: Trygve Indrelid / Norges sjakkforbund
Sympatisk og problematisk
Les også
Dei innsette elskar sjakk, og eg har spela i ymse norske fengsel.
Foto: Cathrine Holden
Uskuldig
Les også
For bragdene i 1941 og 1950 vart Ljudmila Rudenko heidra med ein såkalla Google doodle den 27. juli 2018, der Google-brukarar over heile verda vart introduserte for historia hennar.
Faksimile: Google
Rudenkos bragd
Les også
Den gongen det dansk-litauiske paret kunne kommentera sjakk i Russland.
Foto: Fide.com
Eit make par
Les også
Arkadij Dvorkovitsj vitja i april 2019 jentegruppa til Embla Ekeland Grønn i Oslo Schakselskap.
Foto: Trygve Indrelid / Norges sjakkforbund
Sympatisk og problematisk
Les også
Dei innsette elskar sjakk, og eg har spela i ymse norske fengsel.
Foto: Cathrine Holden
Uskuldig
Det er ikkje heilt gale å seia at vi ikkje ville ha hatt ein Magnus Carlsen utan Simen Agdestein. Og at vi ikkje ville ha hatt ein Agdestein utan Knut Jøran Helmers (1957–2021). Sistnemnde var ein mytisk trenarguru, ein folkesky sjakkforskar i verdsklasse.
Helmers synte seg ikkje offentleg dei siste 25–30 åra. Han spela, 29 år gamal, sitt siste sjakkparti i 1986 og avslutta trenargjerninga med Agdestein i 1994. Han skreiv den siste sjakkspalta si i Arbeiderbladet i 1991. Han møtte aldri Magnus Carlsen, jamvel om dei budde i same by og båe to tenkte på sjakk heile døgeret.
Helmers nytta ikkje datamaskinar og skreiv alltid sjakkanalysane sine for hand. To veker før han i fjor døydde av kreft i hjernen, noterte han ned dei siste funna i katalansk opning. Han hadde berre éin ven han diskuterte sjakk med dei siste 15 åra, Noregs eldste stormeister, Leif Øgaard (f. 1952). Helmers lærte ikkje borna sine sjakk og prata aldri om sjakk heime. Borna skjøna aldri noko av kråketeikna til faren, sjakkvariantane hans. I alle år sende han sonen på butikken for å kjøpa rullings (Petterøe’s Blanding 3).
Helmers var krevjande, ein perfeksjonist. Noregs sjakkforbund hadde ei satsingsgruppe på 1980-talet for 13–14-åringar der alle slutta med sjakk etter trening med Helmers. Eg var 16 år då eg fekk møta han fyrste gongen. Han var intelligent, morosam og sarkastisk, men då eg sa noko gale om ein variant i Retis opning, fekk eg høyra det. Eg var overraska over at han gjorde narr av meg, eg var trass alt regjerande juniornoregsmeister, men eg lika at han jekka meg ned. Som Helmers skreiv om nivået i norsk sjakk i ei spalte frå 1990:
«Sovjetiske sjakkspillere er stadig i forreste linje når det gjelder lansering av viktige nyheter. Der, i motsetning til i Norge, overlates ikke ideene til brautende dilettanter, men prøves og analyseres av kyndige folk.»
Som analytikar heldt Helmers verdsklasse. Nokre år etter det fyrste møtet fekk eg endeleg koma inn i kjellarstova på Ljan i Oslo, sjakklaboratoriet hans. Denne gongen fann vi tonen, men han introduserte meg ikkje for kona eller familien.
Helmers skulle forma meg meir enn nokon annan sjakkspelar eg har møtt. Eg skjøna at sjakk er vitskap.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er ikkje heilt gale å seia at vi ikkje ville ha hatt ein Magnus Carlsen utan Simen Agdestein. Og at vi ikkje ville ha hatt ein Agdestein utan Knut Jøran Helmers (1957–2021). Sistnemnde var ein mytisk trenarguru, ein folkesky sjakkforskar i verdsklasse.
Helmers synte seg ikkje offentleg dei siste 25–30 åra. Han spela, 29 år gamal, sitt siste sjakkparti i 1986 og avslutta trenargjerninga med Agdestein i 1994. Han skreiv den siste sjakkspalta si i Arbeiderbladet i 1991. Han møtte aldri Magnus Carlsen, jamvel om dei budde i same by og båe to tenkte på sjakk heile døgeret.
Helmers nytta ikkje datamaskinar og skreiv alltid sjakkanalysane sine for hand. To veker før han i fjor døydde av kreft i hjernen, noterte han ned dei siste funna i katalansk opning. Han hadde berre éin ven han diskuterte sjakk med dei siste 15 åra, Noregs eldste stormeister, Leif Øgaard (f. 1952). Helmers lærte ikkje borna sine sjakk og prata aldri om sjakk heime. Borna skjøna aldri noko av kråketeikna til faren, sjakkvariantane hans. I alle år sende han sonen på butikken for å kjøpa rullings (Petterøe’s Blanding 3).
Helmers var krevjande, ein perfeksjonist. Noregs sjakkforbund hadde ei satsingsgruppe på 1980-talet for 13–14-åringar der alle slutta med sjakk etter trening med Helmers. Eg var 16 år då eg fekk møta han fyrste gongen. Han var intelligent, morosam og sarkastisk, men då eg sa noko gale om ein variant i Retis opning, fekk eg høyra det. Eg var overraska over at han gjorde narr av meg, eg var trass alt regjerande juniornoregsmeister, men eg lika at han jekka meg ned. Som Helmers skreiv om nivået i norsk sjakk i ei spalte frå 1990:
«Sovjetiske sjakkspillere er stadig i forreste linje når det gjelder lansering av viktige nyheter. Der, i motsetning til i Norge, overlates ikke ideene til brautende dilettanter, men prøves og analyseres av kyndige folk.»
Som analytikar heldt Helmers verdsklasse. Nokre år etter det fyrste møtet fekk eg endeleg koma inn i kjellarstova på Ljan i Oslo, sjakklaboratoriet hans. Denne gongen fann vi tonen, men han introduserte meg ikkje for kona eller familien.
Helmers skulle forma meg meir enn nokon annan sjakkspelar eg har møtt. Eg skjøna at sjakk er vitskap.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Les også
For bragdene i 1941 og 1950 vart Ljudmila Rudenko heidra med ein såkalla Google doodle den 27. juli 2018, der Google-brukarar over heile verda vart introduserte for historia hennar.
Faksimile: Google
Rudenkos bragd
Les også
Den gongen det dansk-litauiske paret kunne kommentera sjakk i Russland.
Foto: Fide.com
Eit make par
Les også
Arkadij Dvorkovitsj vitja i april 2019 jentegruppa til Embla Ekeland Grønn i Oslo Schakselskap.
Foto: Trygve Indrelid / Norges sjakkforbund
Sympatisk og problematisk
Les også
Dei innsette elskar sjakk, og eg har spela i ymse norske fengsel.
Foto: Cathrine Holden
Uskuldig
Fleire artiklar
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.