JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkKunnskap

Den siste sigeren

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Magnus Carlsen har vore best i 13 år. Går det mot slutten av karrieren hans no?

Magnus Carlsen har vore best i 13 år. Går det mot slutten av karrieren hans no?

Foto: Fide

Magnus Carlsen har vore best i 13 år. Går det mot slutten av karrieren hans no?

Magnus Carlsen har vore best i 13 år. Går det mot slutten av karrieren hans no?

Foto: Fide

2422
20230901
2422
20230901

Det er fleire teikn på at Carlsen-epoken går mot slutten: Eg skriv mindre i Dag og Tid enn før. Magnus Carlsen (32) er ein kvit, rik mann som har byrja spela golf og seier at langsjakk er keisamt. Jukse-striden med den unge amerikanaren Hans Niemann (20) er gravlagd utan avgjerande prov på juks. Ein siste, liten detalj er at Carlsen har sagt frå seg VM-tittelen, som frå 2023 høyrer til kinesaren Ding Liren.

Tida er inne for å gjera opp status. Kven er den beste sjakkspelaren i historia? Den hardaste konkurrenten, Garri Kasparov, var verdsmeister i 15 år (1985–2000) og den beste spelaren i 20, til han la opp i 2005.

Kva har Carlsen å syna fram mot dette? Det var Carlsen, ikkje Kasparov, som fekk denne avisa til å byrja med sjakkspalte i 2011. Carlsen har vore best i 13 år, sidan 2010. Han var klassisk verdsmeister i berre 10 år, han men han gav seg på topp, utan tap i fem VM-kampar.

Kasparov var revolusjonerande i opninga, ekstremt aggressiv med svart og meir spektakulær enn Carlsen i åtak. Men Carlsen er meir universell i stilen og slår Kasparov klart på alle andre område: intuisjon, posisjonsspel, sluttspel, opningsvariasjon, psykologisk kamp osb.

Kasparov er snøggare enn oss alle i verdspolitikk og spørsmål om liv og daude, men Carlsen er snøggare i sjakkhovudet. Difor har han fullstendig dominert lynsjakk og hurtigsjakk, der han til saman har ti VM-titlar. Det er fyrst med Carlsen snøggsjakk har fått prestisje, og verdseinaren vil halda fram med å jakta på snøgge titlar i romjula på NRK.

Carlsen har 32 sigrar frå dei aller sterkaste klassiske turneringane i sjakkhistoria. Det var inntil i sumar berre verdscupen som vanta. Dette er ei utslagsturnering med heile verdseliten på plass. Carlsen har to gonger vorte slegen ut i semifinalen (2007 og 2021), men i år heldt det heilt inn, etter fire veker i Baku.

Carlsen vann altså alle dei sju duellane. Han møtte to indiske geni på vegen: Gukesh (17) i kvartfinalen og Praggnanandhaa (18) i finalen. «Sjakkens framtid er i dei beste hender», sa veteranen og peika på arvtakarane etter Anand. Gukesh er alt nummer 8 på verdsrankinga, og Praggnanandhaa slo ut både Nakamura og Caruana i Baku. Men ingen kunne stogga Carlsen. Han ville setja punktum i «duellen» mot Kasparov med denne siste sigeren. Det var som om han sa: «No har eg gjort mitt, så får historia døma oss.»

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det er fleire teikn på at Carlsen-epoken går mot slutten: Eg skriv mindre i Dag og Tid enn før. Magnus Carlsen (32) er ein kvit, rik mann som har byrja spela golf og seier at langsjakk er keisamt. Jukse-striden med den unge amerikanaren Hans Niemann (20) er gravlagd utan avgjerande prov på juks. Ein siste, liten detalj er at Carlsen har sagt frå seg VM-tittelen, som frå 2023 høyrer til kinesaren Ding Liren.

Tida er inne for å gjera opp status. Kven er den beste sjakkspelaren i historia? Den hardaste konkurrenten, Garri Kasparov, var verdsmeister i 15 år (1985–2000) og den beste spelaren i 20, til han la opp i 2005.

Kva har Carlsen å syna fram mot dette? Det var Carlsen, ikkje Kasparov, som fekk denne avisa til å byrja med sjakkspalte i 2011. Carlsen har vore best i 13 år, sidan 2010. Han var klassisk verdsmeister i berre 10 år, han men han gav seg på topp, utan tap i fem VM-kampar.

Kasparov var revolusjonerande i opninga, ekstremt aggressiv med svart og meir spektakulær enn Carlsen i åtak. Men Carlsen er meir universell i stilen og slår Kasparov klart på alle andre område: intuisjon, posisjonsspel, sluttspel, opningsvariasjon, psykologisk kamp osb.

Kasparov er snøggare enn oss alle i verdspolitikk og spørsmål om liv og daude, men Carlsen er snøggare i sjakkhovudet. Difor har han fullstendig dominert lynsjakk og hurtigsjakk, der han til saman har ti VM-titlar. Det er fyrst med Carlsen snøggsjakk har fått prestisje, og verdseinaren vil halda fram med å jakta på snøgge titlar i romjula på NRK.

Carlsen har 32 sigrar frå dei aller sterkaste klassiske turneringane i sjakkhistoria. Det var inntil i sumar berre verdscupen som vanta. Dette er ei utslagsturnering med heile verdseliten på plass. Carlsen har to gonger vorte slegen ut i semifinalen (2007 og 2021), men i år heldt det heilt inn, etter fire veker i Baku.

Carlsen vann altså alle dei sju duellane. Han møtte to indiske geni på vegen: Gukesh (17) i kvartfinalen og Praggnanandhaa (18) i finalen. «Sjakkens framtid er i dei beste hender», sa veteranen og peika på arvtakarane etter Anand. Gukesh er alt nummer 8 på verdsrankinga, og Praggnanandhaa slo ut både Nakamura og Caruana i Baku. Men ingen kunne stogga Carlsen. Han ville setja punktum i «duellen» mot Kasparov med denne siste sigeren. Det var som om han sa: «No har eg gjort mitt, så får historia døma oss.»

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte
RagnarSandbæk

Barents blues, også et flytende samfunn

Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis