JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Siste stikket

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2360
20200925
2360
20200925

Lat oss fyrst som sist slå fast at sist på ingen måte syng på siste verset eller ligg på det siste. Nei, for det er vel ikkje lenge sidan du sist tok ordet i munnen? Berre den siste veka kan du ha nytta ei rad vendingar med sist i seg, som «takk for sist», «i siste liten», «siste nytt» og «leggja siste hand på verket». Sist er dessutan med i eit av dei mest omtykte ordtaka våre: «Den som ler sist, ler best.»

I avsnittet over vart sist omtala mestsom det var eitt ord, men sanninga er at me har minst to: eit adjektiv («senda ei siste helsing») og eit adverb («koma sist i mål»). Me kan òg rekna med substantivet sist, som stort sett berre vert nytta i den bundne forma sisten. Sist-orda er i ætt med det gamle adjektivet sid (jf. «sid kjole», «vera sidrumpa»). Grunntydinga til dette ordet var truleg ‘som når langt, utstrekt’.

Sid er òg eit gamalt og mesta bortgløymt adverb. Før vart det nytta i tydingane ‘seint, deretter’. Grunntydinga kan ha vore ‘lang(strekt)’, som seinare vart endra til ‘(lang)varig, sein (om tida)’. Adverbet sist er superlativ av dette adverbet (eig. «sidast»). Dersom eg tolkar ordbøkene rett, er adjektivet sist superlativ av eit sid-adjektiv som høyrer i hop med adverbet sid. Sist kjem soleis ikkje av sid som i sidrumpa, men av eit nærskyldt sid-adjektiv som har med tid å gjera. Alle desse orda høyrer til ei stor ætt der me òg finn ord som sidan, omsider, tysk seit (‘sidan’), engelsk since (‘sidan’) og jamvel fransk soir (‘kveld, eftan’). Sistnemnde er skyldt latin serus (‘sein’, adj.) og sero (‘seint’, adv.), som òg er i ætt med sid.

Det er som regel ikkje høveleg å leika sisten tett innpå folk som får den siste oljen, men det hender at leikande born er med og viser nokon den siste æra. Vaksne tevlar nok meir enn dei leikar. Det gjeld å ha ein sterk sisterunde og ikkje enda på sisteplass. Me er vane med at det som kjem eller vert nemnt sist, er låkare eller mindre omtykt enn det som kjem fyrst (jf. «siste sort», «stå sist på søkjarlista»). Det er difor me gjerne kjem med denne presiseringa: «Og sist, men ikkje minst …» Likevel: Å framstilla det siste som låkt i seg sjølv, er det siste me vil. For det er gjævt å få siste ordet og siste stikket, og mange avislesarar held sistesida for å vera den beste.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Lat oss fyrst som sist slå fast at sist på ingen måte syng på siste verset eller ligg på det siste. Nei, for det er vel ikkje lenge sidan du sist tok ordet i munnen? Berre den siste veka kan du ha nytta ei rad vendingar med sist i seg, som «takk for sist», «i siste liten», «siste nytt» og «leggja siste hand på verket». Sist er dessutan med i eit av dei mest omtykte ordtaka våre: «Den som ler sist, ler best.»

I avsnittet over vart sist omtala mestsom det var eitt ord, men sanninga er at me har minst to: eit adjektiv («senda ei siste helsing») og eit adverb («koma sist i mål»). Me kan òg rekna med substantivet sist, som stort sett berre vert nytta i den bundne forma sisten. Sist-orda er i ætt med det gamle adjektivet sid (jf. «sid kjole», «vera sidrumpa»). Grunntydinga til dette ordet var truleg ‘som når langt, utstrekt’.

Sid er òg eit gamalt og mesta bortgløymt adverb. Før vart det nytta i tydingane ‘seint, deretter’. Grunntydinga kan ha vore ‘lang(strekt)’, som seinare vart endra til ‘(lang)varig, sein (om tida)’. Adverbet sist er superlativ av dette adverbet (eig. «sidast»). Dersom eg tolkar ordbøkene rett, er adjektivet sist superlativ av eit sid-adjektiv som høyrer i hop med adverbet sid. Sist kjem soleis ikkje av sid som i sidrumpa, men av eit nærskyldt sid-adjektiv som har med tid å gjera. Alle desse orda høyrer til ei stor ætt der me òg finn ord som sidan, omsider, tysk seit (‘sidan’), engelsk since (‘sidan’) og jamvel fransk soir (‘kveld, eftan’). Sistnemnde er skyldt latin serus (‘sein’, adj.) og sero (‘seint’, adv.), som òg er i ætt med sid.

Det er som regel ikkje høveleg å leika sisten tett innpå folk som får den siste oljen, men det hender at leikande born er med og viser nokon den siste æra. Vaksne tevlar nok meir enn dei leikar. Det gjeld å ha ein sterk sisterunde og ikkje enda på sisteplass. Me er vane med at det som kjem eller vert nemnt sist, er låkare eller mindre omtykt enn det som kjem fyrst (jf. «siste sort», «stå sist på søkjarlista»). Det er difor me gjerne kjem med denne presiseringa: «Og sist, men ikkje minst …» Likevel: Å framstilla det siste som låkt i seg sjølv, er det siste me vil. For det er gjævt å få siste ordet og siste stikket, og mange avislesarar held sistesida for å vera den beste.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Foto: Dreyer

BokMeldingar

Hegel utan støv

Sigurd Hvervens omfattande bok om Hegel er noko av det mest imponerande eg har lese på lang tid.

Jan Inge Sørbø
Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Foto: Dreyer

BokMeldingar

Hegel utan støv

Sigurd Hvervens omfattande bok om Hegel er noko av det mest imponerande eg har lese på lang tid.

Jan Inge Sørbø

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
RichardAubrey White

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Foto: Javad Parsa / NTB

Ordskifte
AndreasBjelland Eriksen

Bedre forhold for villreinen

Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis