JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Selja seg dyrt

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2365
20201023
2365
20201023

Me veit at me ikkje skal selja skinnet før bjørnen er skoten, eller som eit anna ordtak seier: «Ein skal ikkje selja fisken (el. fuglen) før han er fanga.» Kjøp og sal har folk halde på med lenge, men varene har ymsa. Det er til dømes ikkje mange av oss som sel bjørneskinn i dag. Likevel skjønar me ordtaket om bjørneskinnet, og me skjønar at ordtaket som kjem her, kan brukast om meir enn kyr: «Når kua er seld, fylgjer mjølka med.»

Ordbøkene fortel at å selja er å ‘avhenda mot pengar eller anna bytemiddel’. I mellomalderen vart selja stundom nytta i tydingane ‘lata få, gjeva; fli, levera’, som i seiemåten «selja einhverjum eitthvert í hendr» (‘gjeve noko til ein, lata nokon få noko’). I mange av dei gamle germanske måla hadde verbet just tydinga ‘gjeva’, men i eitt av måla finn me ei endå meir avgrensa tyding: Gotisk saljan tydde ‘gjeva til gudane, ofra’. Selja er eit kausativ (eit avleitt verb som målber at objektet set i verk den handlinga grunnverbet nemner), og det kjem av ei indoeuropeisk rot som tyder ‘ta’. Grunntydinga til selja er dimed ‘få til å ta’. I dei nordiske måla er skrivemåten med j vanlegast (isl. selja, fær. selja, sv. sälja, nyno. selja), men i dansk (sælge) og bokmål (selge) har ein g hoppa inn. Engelsk sell høyrer òg til denne ætta, til liks med substantivet sal.

Når salet går strykande, er det moro å vera seljar. Gode varer sel seg sjølv, men å finna dei gode varene er ikkje berre lett. Mange har røynt at «den som kjøper skrap, får selja med tap». Dei færraste likar å tenkja på seg sjølv som ei vare, likevel hender det at folk sel sjela og kroppen sin. Då seier me stundom at dei «sel seg». Vendinga «selja seg» ter seg elles i ei rad andre seiemåtar, jamfør «selja seg dyrt», «selja seg til fienden» og «selja seg ut».

Mange drøymer om å skriva bestseljarar og laga framsyningar som går for utselde hus. Andre har stor glede av å selja bilar, lodd eller jolehefte. Om me har gode salskanalar og kan nokre salstriks, kan me få høge salstal og jamvel setja salsrekord. Å måtta selja noko mot sin vilje (jf. tvangssal) eller berre kunna handla på billegsal er ikkje like moro. Når me høyrer om slike lagnader, hender det at me «sel det som me kjøpte det» (fortel noko me har høyrt, men utan å gå god for sanninga).

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Me veit at me ikkje skal selja skinnet før bjørnen er skoten, eller som eit anna ordtak seier: «Ein skal ikkje selja fisken (el. fuglen) før han er fanga.» Kjøp og sal har folk halde på med lenge, men varene har ymsa. Det er til dømes ikkje mange av oss som sel bjørneskinn i dag. Likevel skjønar me ordtaket om bjørneskinnet, og me skjønar at ordtaket som kjem her, kan brukast om meir enn kyr: «Når kua er seld, fylgjer mjølka med.»

Ordbøkene fortel at å selja er å ‘avhenda mot pengar eller anna bytemiddel’. I mellomalderen vart selja stundom nytta i tydingane ‘lata få, gjeva; fli, levera’, som i seiemåten «selja einhverjum eitthvert í hendr» (‘gjeve noko til ein, lata nokon få noko’). I mange av dei gamle germanske måla hadde verbet just tydinga ‘gjeva’, men i eitt av måla finn me ei endå meir avgrensa tyding: Gotisk saljan tydde ‘gjeva til gudane, ofra’. Selja er eit kausativ (eit avleitt verb som målber at objektet set i verk den handlinga grunnverbet nemner), og det kjem av ei indoeuropeisk rot som tyder ‘ta’. Grunntydinga til selja er dimed ‘få til å ta’. I dei nordiske måla er skrivemåten med j vanlegast (isl. selja, fær. selja, sv. sälja, nyno. selja), men i dansk (sælge) og bokmål (selge) har ein g hoppa inn. Engelsk sell høyrer òg til denne ætta, til liks med substantivet sal.

Når salet går strykande, er det moro å vera seljar. Gode varer sel seg sjølv, men å finna dei gode varene er ikkje berre lett. Mange har røynt at «den som kjøper skrap, får selja med tap». Dei færraste likar å tenkja på seg sjølv som ei vare, likevel hender det at folk sel sjela og kroppen sin. Då seier me stundom at dei «sel seg». Vendinga «selja seg» ter seg elles i ei rad andre seiemåtar, jamfør «selja seg dyrt», «selja seg til fienden» og «selja seg ut».

Mange drøymer om å skriva bestseljarar og laga framsyningar som går for utselde hus. Andre har stor glede av å selja bilar, lodd eller jolehefte. Om me har gode salskanalar og kan nokre salstriks, kan me få høge salstal og jamvel setja salsrekord. Å måtta selja noko mot sin vilje (jf. tvangssal) eller berre kunna handla på billegsal er ikkje like moro. Når me høyrer om slike lagnader, hender det at me «sel det som me kjøpte det» (fortel noko me har høyrt, men utan å gå god for sanninga).

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Få dagar før det amerikanske presidentvalet er det klart at Donald Trump kan bli vald.

Kva kan ein Trump-siger få å seia for verda, for Europa og for Noreg?

Halvor Tjønn
President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Få dagar før det amerikanske presidentvalet er det klart at Donald Trump kan bli vald.

Kva kan ein Trump-siger få å seia for verda, for Europa og for Noreg?

Halvor Tjønn
Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.

President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Harris blir heimsøkt av inflasjonen

Kanskje vart presidentvalet i USA 2024 avgjort ved bensinpumpene og i matbutikkane.

Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.

Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Samfunn
Sofie May Rånes

– Meiningslaust å straffe sjuke

Ronny Rene Raveen, tidlegare politimann og rusmisbrukar, vil ha avkriminalisering av rusmisbrukarar og unge opp til 25 år.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Foto: Marit Hommedal / NTB

ØkonomiSamfunn

Med skulane som hjørnesteinar

Det er dyrt å drive ein halvfull skule. Men kostnaden ved å flytte elevane om skulen blir nedlagd, er vanskelegare å rekne ut.

Marita Liabø
Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Foto: Marit Hommedal / NTB

ØkonomiSamfunn

Med skulane som hjørnesteinar

Det er dyrt å drive ein halvfull skule. Men kostnaden ved å flytte elevane om skulen blir nedlagd, er vanskelegare å rekne ut.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis