JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Riskorn på 64 felt

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Illustrasjon frå Math4school.ru

Illustrasjon frå Math4school.ru

2161
20200327
2161
20200327

Menneskeleg intuisjon kjem til kort ved fleire høve som logisk og matematisk sett ikkje er altfor vanskelege. Eit kjent døme er legenda om riskornet, som finst i fleire variantar (havre, kveite og bortetter). Legenda er særs aktuell i koronatider.

Sjakkspelet oppstod i India for om lag 1500 år sidan. Ein indisk fyrste var imponert over kor rikt og variert det nye spelet var, og ville takka oppfinnaren personleg. Bak sjakkspelet stod ein vis mann, i enkle klede, som levde av gåver frå tilhøyrarane sine.

– Eg er rik nok til å oppfylla ditt største ynske. Sei kva du ynskjer, og det skal skje, sa fyrsten.

Den vise mannen bukka for fyrsten og vart tyst.

– Men ikkje ver smålåten, sa fyrsten.

– Gje meg ein dag, så skal eg koma med eit ynske, sa vismannen.

Dagen etter kom han attende til slottet med eit framlegg:

– Min herre, gje meg eit riskorn for den fyrste ruta på sjakkbrettet.

– Berre eitt riskorn, spurde fyrsten.

– Ja, min herre. For den andre ruta kan De gje meg to riskorn, for den tredje fire, for den fjerde åtte, for den femte seksten, for den sjette trettito…

– Eg skjønar, sa fyrsten litt irritert.

– Du skal få riskorn for dei 64 felta på brettet som du ynskjer: For kvar rute får du det doble av den førre ruta. Men du skal vita at ynsket ditt er uverdig. Du vanærar meg og oppfinninga di. Du kan gå no, så skal du få sekken med riskorn av tenarane mine.

Vismannen smilte og gjekk ut av slottsporten for å venta på løna si. Tida gjekk. Under middagen nokre timar seinare spurde fyrsten om vismannen hadde fått dei stakkars riskorna sine.

– Matematikarane ved hoffet reknar på dette no, sa tenarskapet.

– Kva ventar de på? Berre gje han riskorna, sa fyrsten irritert.

Dagen etter spurde fyrsten på ny om vismannen endeleg hadde fått sekken med riskorn.

– Det er ikkje opp til fyrsten å gje ei slik løn, fekk han høyra.

– Det finst ikkje så mange riskorn i heile verda, ifylgje matematikarane våre. Talet er to opphøgd i 63, eller, om ein reknar det ut: 18.446.744.073.709.551.615.

Fyrsten, som dei fleste av oss, vanta intuisjon om eksponentiell vekst.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Menneskeleg intuisjon kjem til kort ved fleire høve som logisk og matematisk sett ikkje er altfor vanskelege. Eit kjent døme er legenda om riskornet, som finst i fleire variantar (havre, kveite og bortetter). Legenda er særs aktuell i koronatider.

Sjakkspelet oppstod i India for om lag 1500 år sidan. Ein indisk fyrste var imponert over kor rikt og variert det nye spelet var, og ville takka oppfinnaren personleg. Bak sjakkspelet stod ein vis mann, i enkle klede, som levde av gåver frå tilhøyrarane sine.

– Eg er rik nok til å oppfylla ditt største ynske. Sei kva du ynskjer, og det skal skje, sa fyrsten.

Den vise mannen bukka for fyrsten og vart tyst.

– Men ikkje ver smålåten, sa fyrsten.

– Gje meg ein dag, så skal eg koma med eit ynske, sa vismannen.

Dagen etter kom han attende til slottet med eit framlegg:

– Min herre, gje meg eit riskorn for den fyrste ruta på sjakkbrettet.

– Berre eitt riskorn, spurde fyrsten.

– Ja, min herre. For den andre ruta kan De gje meg to riskorn, for den tredje fire, for den fjerde åtte, for den femte seksten, for den sjette trettito…

– Eg skjønar, sa fyrsten litt irritert.

– Du skal få riskorn for dei 64 felta på brettet som du ynskjer: For kvar rute får du det doble av den førre ruta. Men du skal vita at ynsket ditt er uverdig. Du vanærar meg og oppfinninga di. Du kan gå no, så skal du få sekken med riskorn av tenarane mine.

Vismannen smilte og gjekk ut av slottsporten for å venta på løna si. Tida gjekk. Under middagen nokre timar seinare spurde fyrsten om vismannen hadde fått dei stakkars riskorna sine.

– Matematikarane ved hoffet reknar på dette no, sa tenarskapet.

– Kva ventar de på? Berre gje han riskorna, sa fyrsten irritert.

Dagen etter spurde fyrsten på ny om vismannen endeleg hadde fått sekken med riskorn.

– Det er ikkje opp til fyrsten å gje ei slik løn, fekk han høyra.

– Det finst ikkje så mange riskorn i heile verda, ifylgje matematikarane våre. Talet er to opphøgd i 63, eller, om ein reknar det ut: 18.446.744.073.709.551.615.

Fyrsten, som dei fleste av oss, vanta intuisjon om eksponentiell vekst.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte
RagnarSandbæk

Barents blues, også et flytende samfunn

Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis