Rått og rote
«Rote er snart brote», seier ordtaket. Det er leikande lett å riva det som er kavrote, pillrote, gjennomrote og liknande, men det kan òg falla i hop utan at me er budde på det. Om det kjem rote i noko og me oppdagar det tidleg, kan me ta bort dei rotne delane og berga resten. Men det rotne kan ikkje reddast. Det er ein av skilnadene mellom rått og rote: «Det råe kan verta godt, men ikkje det rotne.»
Me veit ikkje for visst kvar adjektivet roten (òg skrive ròten) kjem frå. Norrønt rotinn vart nytta i tydingane ‘som er (i ferd med å gå) i oppløysing’ og ‘hårlaus, snau’. Roten og det nærskylde verbet rotna heng etter alt å døma i hop med verbet røyta (‘få til å rotna eller løysa seg opp; fella hår’). I norrønt finn me dessutan forma úrotinn, som vart nytta om dyr som ikkje hadde røytt (t.d. úrotin ær ‘søye som ikkje har mist ulla’). Engelsk rotten er lånt frå nordisk.
Væte aukar faren for rote, og ord som rotevêr og røytevêr vert nytta om varmt og rått vêr som får grøda til å rotna. So har me rotetev og rotelukt, som me kan nytta om illteven frå utskjemde matemne og andre rotne saker. Om me skal tru ordtaket, bør ein la slikt liggja i fred: «Di meir ein rører i det rotne, di meir det tevjar.» Dette ordtaket kan òg visa til rotenskap i biletleg meining: moralsk forderving, uærleg og tarveleg framferd. Me kan elles få rotegarp (‘rap som luktar vondt’), ha rotegeis (‘vond ande; rotegarp’) og verta rotne i magen.
Lekamen vår kan vera roten på andre måtar òg. Me kan til dømes ha rotne tenner. Det er noko anna enn å vera roten i kjeften eller ha rotekjeft (d.e. vera grov og usømeleg i talen). Når folk seier at dei er rotne i armane, er dei ikkje beint fram roteskadde. Dei er berre kraftlause eller veike, om lag slik ein roten tråd er veik og morken. Å gå på ski i roten snø (òg kalla roteføre) plar vera krevjande, og det er i alle fall krevjande når ein er roten i kroppen.
Roten kan òg nyttast i tydinga ‘lat’: «Han er so roten, han idest ikkje hjelpa til med noko.» Latsabbar og rotestokkar ligg og rotar seg medan andre arbeider. I «Råttistokken» av Vømmøl Spellmannslag finn arbeidskarane ein roten stokk og legg han attmed funksjonæren som ligg i graset og sløvar og ser på dei: «Vi legg råttistokken her ilag med anner’n!»
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Rote er snart brote», seier ordtaket. Det er leikande lett å riva det som er kavrote, pillrote, gjennomrote og liknande, men det kan òg falla i hop utan at me er budde på det. Om det kjem rote i noko og me oppdagar det tidleg, kan me ta bort dei rotne delane og berga resten. Men det rotne kan ikkje reddast. Det er ein av skilnadene mellom rått og rote: «Det råe kan verta godt, men ikkje det rotne.»
Me veit ikkje for visst kvar adjektivet roten (òg skrive ròten) kjem frå. Norrønt rotinn vart nytta i tydingane ‘som er (i ferd med å gå) i oppløysing’ og ‘hårlaus, snau’. Roten og det nærskylde verbet rotna heng etter alt å døma i hop med verbet røyta (‘få til å rotna eller løysa seg opp; fella hår’). I norrønt finn me dessutan forma úrotinn, som vart nytta om dyr som ikkje hadde røytt (t.d. úrotin ær ‘søye som ikkje har mist ulla’). Engelsk rotten er lånt frå nordisk.
Væte aukar faren for rote, og ord som rotevêr og røytevêr vert nytta om varmt og rått vêr som får grøda til å rotna. So har me rotetev og rotelukt, som me kan nytta om illteven frå utskjemde matemne og andre rotne saker. Om me skal tru ordtaket, bør ein la slikt liggja i fred: «Di meir ein rører i det rotne, di meir det tevjar.» Dette ordtaket kan òg visa til rotenskap i biletleg meining: moralsk forderving, uærleg og tarveleg framferd. Me kan elles få rotegarp (‘rap som luktar vondt’), ha rotegeis (‘vond ande; rotegarp’) og verta rotne i magen.
Lekamen vår kan vera roten på andre måtar òg. Me kan til dømes ha rotne tenner. Det er noko anna enn å vera roten i kjeften eller ha rotekjeft (d.e. vera grov og usømeleg i talen). Når folk seier at dei er rotne i armane, er dei ikkje beint fram roteskadde. Dei er berre kraftlause eller veike, om lag slik ein roten tråd er veik og morken. Å gå på ski i roten snø (òg kalla roteføre) plar vera krevjande, og det er i alle fall krevjande når ein er roten i kroppen.
Roten kan òg nyttast i tydinga ‘lat’: «Han er so roten, han idest ikkje hjelpa til med noko.» Latsabbar og rotestokkar ligg og rotar seg medan andre arbeider. I «Råttistokken» av Vømmøl Spellmannslag finn arbeidskarane ein roten stokk og legg han attmed funksjonæren som ligg i graset og sløvar og ser på dei: «Vi legg råttistokken her ilag med anner’n!»
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.