Punkt for punkt
I dag skal punkt få vera midtpunkt. Hovudregelen i denne spalta er at dei orda som kjem i brennpunktet, vert tøygde til brestepunktet og endå litt til, men sidan punkt viser til ein stad utan utstrekning, er det vanskeleg å tøya det. Her finst likevel nokre ljospunkt: Me kan velta oss i ankepunkt, ytterpunkt og standpunktkarakterar – eller me kan sløyfa veltinga og springa rett til det springande punktet.
Me lyt i alle fall ta utgangspunkt i etymologien. Punkt har latinske røter, men ordet har vore med oss so lenge at me finn det i norrøne ordbøker (punktr), saman med punktéra og punkta (‘setja merke på, punktera, prikka’). Opphavet er det latinske verbet pungere (‘stikka’), som òg har gjeve oss orda punch og puncha (eig. ‘stikka eller slå hòl, gjennombora’) og poeng. Desse orda er rett nok komne til oss via andre språk, og det har prega dei på ymse vis. Me kan til dømes bruka poeng om ‘hovudmoment; slåande moment i ei forteljing’, og denne bruken skal vera påverka av fransk pointe (‘spiss; spitig utsegn’). Punkt og punktum er elles det same ordet, og me kan «setja punktum» både i bokstavleg og biletleg meining. Dessutan skil me mellom punktskrift og 8 punkts skrift.
Punktlege folk set nok ikkje punktum oftare enn andre, men dei fylgjer gjerne ein plan «til punkt og prikke» (eig. ‘noggrant til eit visst mål som er avmerkt med prikkar’): Dei møter opp på treffpunktet til det fastsette tidspunktet. Eit punkt kan soleis vera ein stad («det vestlegaste punktet i Noreg», «eit sårt punkt»), og det kan vera eit steg i ei rørsle eller ein prosess (jf. «nå eit punkt», «koma til eit visst punkt», frysepunkt, kokepunkt, nullpunkt). Livet er ei farefull ferd med både høgdepunkt og vendepunkt, so det gjeld å ha nokre faste haldepunkt i tilværet.
Me har alle synspunkt og standpunkt, og dei kjem godt med når me skal drøfta noko punkt for punkt. Synspunkt kan tyda både ‘synsvinkel’ og ‘oppfatning’, og det er ofte ein samanheng mellom dei to sakene: kvar me ser noko ifrå, og kva me meiner om det. Ulike synspunkt treng likevel ikkje å vera ulike på alle punkt. Stundom finst det skjeringspunkt mellom dei. Punktpratet nærmar seg mettingspunktet no, men eit siste råd til slutt: Pass på tyngdepunktet når du ferdast i trafikknutepunkt.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I dag skal punkt få vera midtpunkt. Hovudregelen i denne spalta er at dei orda som kjem i brennpunktet, vert tøygde til brestepunktet og endå litt til, men sidan punkt viser til ein stad utan utstrekning, er det vanskeleg å tøya det. Her finst likevel nokre ljospunkt: Me kan velta oss i ankepunkt, ytterpunkt og standpunktkarakterar – eller me kan sløyfa veltinga og springa rett til det springande punktet.
Me lyt i alle fall ta utgangspunkt i etymologien. Punkt har latinske røter, men ordet har vore med oss so lenge at me finn det i norrøne ordbøker (punktr), saman med punktéra og punkta (‘setja merke på, punktera, prikka’). Opphavet er det latinske verbet pungere (‘stikka’), som òg har gjeve oss orda punch og puncha (eig. ‘stikka eller slå hòl, gjennombora’) og poeng. Desse orda er rett nok komne til oss via andre språk, og det har prega dei på ymse vis. Me kan til dømes bruka poeng om ‘hovudmoment; slåande moment i ei forteljing’, og denne bruken skal vera påverka av fransk pointe (‘spiss; spitig utsegn’). Punkt og punktum er elles det same ordet, og me kan «setja punktum» både i bokstavleg og biletleg meining. Dessutan skil me mellom punktskrift og 8 punkts skrift.
Punktlege folk set nok ikkje punktum oftare enn andre, men dei fylgjer gjerne ein plan «til punkt og prikke» (eig. ‘noggrant til eit visst mål som er avmerkt med prikkar’): Dei møter opp på treffpunktet til det fastsette tidspunktet. Eit punkt kan soleis vera ein stad («det vestlegaste punktet i Noreg», «eit sårt punkt»), og det kan vera eit steg i ei rørsle eller ein prosess (jf. «nå eit punkt», «koma til eit visst punkt», frysepunkt, kokepunkt, nullpunkt). Livet er ei farefull ferd med både høgdepunkt og vendepunkt, so det gjeld å ha nokre faste haldepunkt i tilværet.
Me har alle synspunkt og standpunkt, og dei kjem godt med når me skal drøfta noko punkt for punkt. Synspunkt kan tyda både ‘synsvinkel’ og ‘oppfatning’, og det er ofte ein samanheng mellom dei to sakene: kvar me ser noko ifrå, og kva me meiner om det. Ulike synspunkt treng likevel ikkje å vera ulike på alle punkt. Stundom finst det skjeringspunkt mellom dei. Punktpratet nærmar seg mettingspunktet no, men eit siste råd til slutt: Pass på tyngdepunktet når du ferdast i trafikknutepunkt.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?