Ikkje eit kløyva ord
Eit gamalt ordtak seier: «Det kan ingen kløyva seg.» Bodskapen er at ingen kan vera to stader på éin gong, og for vanlege, levande menneske rimar det godt. Men lekamen til mang ein helgen er visst kløyvd og spreidd, og det finst jamvel folk som har døytt av kløyving. Til dømes i Njålssoga: «Hogget kom i hovudet og kløyvde det ned i jekslane, slik at dei datt ned på isen.» Men om det er umogleg eller utilrådeleg å kløyva seg, finst det mangt anna å kløyva. Me kan til dømes velja mellom vedkløyving, atomkløyving og ordkløyving.
Kløyva har grunntydinga ‘dela (i to), skilja åt; bryta opp i mindre delar’, og det er i ætt med ord som kloven (‘riven, sprokken’), klovna, klauv, kløv og kløft. Det som er vanskeleg å kløyva, kan me kalla rangkløyvt og tungkløyvt, og det som er lett å kløyva, er beinkløyvt, lettkløyvt, radkløyvt og rettkløyvt. Desse orda kan me òg nytta biletleg: «Det er ikkje so beinkløyvt å svara på det.» Adjektivet ukløyv kan me bruka om ukvass reiskap og vyrke som ikkje kan kløyvast: «Veden er ukløyv.» «Øksa er ukløyv.» Forma kløyva i ordlaget «ikkje eit kløyva ord» er truleg ei omlaging av kloven.
Norsk er eit dialektkløyvt mål, og det finst jamvel folk som har kløyvd infinitiv i talemålet sitt (ulik infinitivsending, t.d. lesa, men skrive). Og so har me noko som heiter splittinfinitiv. Det er når eitt eller fleire ord kjem imellom infinitivsmerket og infinitiven: «Det er lurt å alltid ha litt kontantar.» Nokre ordkløyvarar harmast over splittinfinitivar og meiner at me bør halda oss unna dei, bortsett frå når tydinga krev det. (Jamfør desse to setningane: «Eg lova å ikkje gjera det.» «Eg lova ikkje å gjera det.») Me veit elles at språkspørsmål kan kløyva både familiar og lokalsamfunn. Kløyvande krefter kan òg te seg i politikken (jf. partikløyving), i naturen («fjordane kløyver landet») og i sinnet. Nokre menneske er tankekløyvde, andre har kløyvingshug (hug til fraksjonering).
I det store og heile er det best å kløyva store ting. Folk som brukar mykje tid på å kløyva ørsmå saker, vert gjerne oppfatta som låttelege eller irriterande. Dersom nokon seier at du er ein hårkløyvar, meiner dei at du heng deg opp i uviktige detaljar. Og den som «kløyver lusa» eller «kløyver både lusa og lusefoten», er knipen.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eit gamalt ordtak seier: «Det kan ingen kløyva seg.» Bodskapen er at ingen kan vera to stader på éin gong, og for vanlege, levande menneske rimar det godt. Men lekamen til mang ein helgen er visst kløyvd og spreidd, og det finst jamvel folk som har døytt av kløyving. Til dømes i Njålssoga: «Hogget kom i hovudet og kløyvde det ned i jekslane, slik at dei datt ned på isen.» Men om det er umogleg eller utilrådeleg å kløyva seg, finst det mangt anna å kløyva. Me kan til dømes velja mellom vedkløyving, atomkløyving og ordkløyving.
Kløyva har grunntydinga ‘dela (i to), skilja åt; bryta opp i mindre delar’, og det er i ætt med ord som kloven (‘riven, sprokken’), klovna, klauv, kløv og kløft. Det som er vanskeleg å kløyva, kan me kalla rangkløyvt og tungkløyvt, og det som er lett å kløyva, er beinkløyvt, lettkløyvt, radkløyvt og rettkløyvt. Desse orda kan me òg nytta biletleg: «Det er ikkje so beinkløyvt å svara på det.» Adjektivet ukløyv kan me bruka om ukvass reiskap og vyrke som ikkje kan kløyvast: «Veden er ukløyv.» «Øksa er ukløyv.» Forma kløyva i ordlaget «ikkje eit kløyva ord» er truleg ei omlaging av kloven.
Norsk er eit dialektkløyvt mål, og det finst jamvel folk som har kløyvd infinitiv i talemålet sitt (ulik infinitivsending, t.d. lesa, men skrive). Og so har me noko som heiter splittinfinitiv. Det er når eitt eller fleire ord kjem imellom infinitivsmerket og infinitiven: «Det er lurt å alltid ha litt kontantar.» Nokre ordkløyvarar harmast over splittinfinitivar og meiner at me bør halda oss unna dei, bortsett frå når tydinga krev det. (Jamfør desse to setningane: «Eg lova å ikkje gjera det.» «Eg lova ikkje å gjera det.») Me veit elles at språkspørsmål kan kløyva både familiar og lokalsamfunn. Kløyvande krefter kan òg te seg i politikken (jf. partikløyving), i naturen («fjordane kløyver landet») og i sinnet. Nokre menneske er tankekløyvde, andre har kløyvingshug (hug til fraksjonering).
I det store og heile er det best å kløyva store ting. Folk som brukar mykje tid på å kløyva ørsmå saker, vert gjerne oppfatta som låttelege eller irriterande. Dersom nokon seier at du er ein hårkløyvar, meiner dei at du heng deg opp i uviktige detaljar. Og den som «kløyver lusa» eller «kløyver både lusa og lusefoten», er knipen.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?