På liv og død
Torborg Nedreaas (1906–1987).
Foto: Aage Storløkken/Aktuell/ NTB scanpix
Det finst to variantar av sjakktematikk i skjønnlitteratur. Den fyrste er å fylgja den unge meisteren frå dei fyrste trekka i barndomen til – om talentet er stort nok – kampen mot verdseliten. Slik skriv til dømes Vladimir Nabokov om russaren Luzjin i Forsvaret (1930), og her i Noreg er skulesjakken skildra i novella Gambit (2001) av Roy Jacobsen og i sjakkromanen Åttenderaden (2002) av Arne Danielsen.
Den andre varianten er å sjå på sjakkpartiet som ein metafor for kampen mellom det gode og det vonde, liv og død, kvit og svart. I målarkunsten dominerer dette motivet. Eit anna kjent døme er sjakkpartiet mot djevelen i filmen Det sjunde innseglet (1957) av Ingmar Bergman. Stefan Zweigs Sjakknovelle (1942) krinsar òg rundt eksistensielle spørsmål i eit sjakkparti.
I norsk sjakklitteratur har vi noko så sjeldan som ei kvinneleg røyst: Torborg Nedreaas i novella «Jeg skal ha revansje» frå debutsamlinga Bak skapet står øksen (1945). Novella vart skriven på Stord under krigen. Forfattaren hadde sjølv mist mannen ho elska i motstandskampen mot tyskarane. I novella møter vi ein skomakar som på verkstaden sin spelar sjakk innimellom arbeidet.
Torborg Nedreaas var kommunist. «Russen, det er gutt som kan spille sjakk», seier skomakaren. Han vinn mot dei lokale spelarane, men ein dag kjem ein tysk offiser som demonstrerer sjakkunne: «[Vi] tilgav ham for anledningen at han var tysker – fellesbegeistringen for et fint sjakktrekk er sterkere enn alle landegrenser og utenfor alle konflikter. Og vi gledet oss over at denne tyskjen skulle bli slått flat av en norsk skomaker, slått i den edleste av alle krigsleker.»
Her byrjar eit usentimentalt trekantdrama mellom skomakaren, kona hans Ragnhild og tyskaren – med den kvinnelege forteljaren som ei viktig fjerde brikke. Ho observerer i den siste scena: «Hendene til skomakeren var fremmede: De var rene». Korleis partiet og revansjen gjekk, kan ein lesa på bokhylla.no.
Takk til prof.em. Liv Mjelde som personleg kjende Nedreaas og tipsa meg om denne sterke novella.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det finst to variantar av sjakktematikk i skjønnlitteratur. Den fyrste er å fylgja den unge meisteren frå dei fyrste trekka i barndomen til – om talentet er stort nok – kampen mot verdseliten. Slik skriv til dømes Vladimir Nabokov om russaren Luzjin i Forsvaret (1930), og her i Noreg er skulesjakken skildra i novella Gambit (2001) av Roy Jacobsen og i sjakkromanen Åttenderaden (2002) av Arne Danielsen.
Den andre varianten er å sjå på sjakkpartiet som ein metafor for kampen mellom det gode og det vonde, liv og død, kvit og svart. I målarkunsten dominerer dette motivet. Eit anna kjent døme er sjakkpartiet mot djevelen i filmen Det sjunde innseglet (1957) av Ingmar Bergman. Stefan Zweigs Sjakknovelle (1942) krinsar òg rundt eksistensielle spørsmål i eit sjakkparti.
I norsk sjakklitteratur har vi noko så sjeldan som ei kvinneleg røyst: Torborg Nedreaas i novella «Jeg skal ha revansje» frå debutsamlinga Bak skapet står øksen (1945). Novella vart skriven på Stord under krigen. Forfattaren hadde sjølv mist mannen ho elska i motstandskampen mot tyskarane. I novella møter vi ein skomakar som på verkstaden sin spelar sjakk innimellom arbeidet.
Torborg Nedreaas var kommunist. «Russen, det er gutt som kan spille sjakk», seier skomakaren. Han vinn mot dei lokale spelarane, men ein dag kjem ein tysk offiser som demonstrerer sjakkunne: «[Vi] tilgav ham for anledningen at han var tysker – fellesbegeistringen for et fint sjakktrekk er sterkere enn alle landegrenser og utenfor alle konflikter. Og vi gledet oss over at denne tyskjen skulle bli slått flat av en norsk skomaker, slått i den edleste av alle krigsleker.»
Her byrjar eit usentimentalt trekantdrama mellom skomakaren, kona hans Ragnhild og tyskaren – med den kvinnelege forteljaren som ei viktig fjerde brikke. Ho observerer i den siste scena: «Hendene til skomakeren var fremmede: De var rene». Korleis partiet og revansjen gjekk, kan ein lesa på bokhylla.no.
Takk til prof.em. Liv Mjelde som personleg kjende Nedreaas og tipsa meg om denne sterke novella.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.