JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

På liv og død

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Torborg Nedreaas (1906–1987).

Torborg Nedreaas (1906–1987).

Foto: Aage Storløkken/Aktuell/ NTB scanpix

Torborg Nedreaas (1906–1987).

Torborg Nedreaas (1906–1987).

Foto: Aage Storløkken/Aktuell/ NTB scanpix

2099
20200110
2099
20200110

Det finst to variantar av sjakktematikk i skjønnlitteratur. Den fyrste er å fylgja den unge meisteren frå dei fyrste trekka i barndomen til – om talentet er stort nok – kampen mot verdseliten. Slik skriv til dømes Vladimir Nabokov om russaren Luzjin i Forsvaret (1930), og her i Noreg er skulesjakken skildra i novella Gambit (2001) av Roy Jacobsen og i sjakk­romanen Åttenderaden (2002) av Arne Danielsen.

Den andre varianten er å sjå på sjakkpartiet som ein metafor for kampen mellom det gode og det vonde, liv og død, kvit og svart. I målarkunsten dominerer dette motivet. Eit anna kjent døme er sjakkpartiet mot djevelen i filmen Det sjunde innseglet (1957) av Ingmar Bergman. Stefan Zweigs Sjakknovelle (1942) krinsar òg rundt eksistensielle spørsmål i eit sjakkparti.

I norsk sjakklitteratur har vi noko så sjeldan som ei kvinneleg røyst: Torborg Nedreaas i novella «Jeg skal ha revansje» frå debutsamlinga Bak skapet står øksen (1945). Novella vart skriven på Stord under krigen. Forfattaren hadde sjølv mist mannen ho elska i motstandskampen mot tyskarane. I novella møter vi ein skomakar som på verkstaden sin spelar sjakk innimellom arbeidet.

Torborg Nedreaas var kommunist. «Russen, det er gutt som kan spille sjakk», seier skomakaren. Han vinn mot dei lokale spelarane, men ein dag kjem ein tysk offiser som demonstrerer sjakkunne: «[Vi] tilgav ham for anledningen at han var tysker – fellesbegeistringen for et fint sjakktrekk er sterkere enn alle landegrenser og utenfor alle konflikter. Og vi gledet oss over at denne tyskjen skulle bli slått flat av en norsk skomaker, slått i den edleste av alle krigsleker.»

Her byrjar eit usentimentalt trekantdrama mellom skomakaren, kona hans Ragnhild og tyskaren – med den kvinnelege forteljaren som ei viktig fjerde brikke. Ho observerer i den siste scena: «Hendene til skomakeren var fremmede: De var rene». Korleis partiet og revansjen gjekk, kan ein lesa på bokhylla.no.

Takk til prof.em. Liv Mjelde som personleg kjende Nedreaas og tipsa meg om denne sterke novella.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det finst to variantar av sjakktematikk i skjønnlitteratur. Den fyrste er å fylgja den unge meisteren frå dei fyrste trekka i barndomen til – om talentet er stort nok – kampen mot verdseliten. Slik skriv til dømes Vladimir Nabokov om russaren Luzjin i Forsvaret (1930), og her i Noreg er skulesjakken skildra i novella Gambit (2001) av Roy Jacobsen og i sjakk­romanen Åttenderaden (2002) av Arne Danielsen.

Den andre varianten er å sjå på sjakkpartiet som ein metafor for kampen mellom det gode og det vonde, liv og død, kvit og svart. I målarkunsten dominerer dette motivet. Eit anna kjent døme er sjakkpartiet mot djevelen i filmen Det sjunde innseglet (1957) av Ingmar Bergman. Stefan Zweigs Sjakknovelle (1942) krinsar òg rundt eksistensielle spørsmål i eit sjakkparti.

I norsk sjakklitteratur har vi noko så sjeldan som ei kvinneleg røyst: Torborg Nedreaas i novella «Jeg skal ha revansje» frå debutsamlinga Bak skapet står øksen (1945). Novella vart skriven på Stord under krigen. Forfattaren hadde sjølv mist mannen ho elska i motstandskampen mot tyskarane. I novella møter vi ein skomakar som på verkstaden sin spelar sjakk innimellom arbeidet.

Torborg Nedreaas var kommunist. «Russen, det er gutt som kan spille sjakk», seier skomakaren. Han vinn mot dei lokale spelarane, men ein dag kjem ein tysk offiser som demonstrerer sjakkunne: «[Vi] tilgav ham for anledningen at han var tysker – fellesbegeistringen for et fint sjakktrekk er sterkere enn alle landegrenser og utenfor alle konflikter. Og vi gledet oss over at denne tyskjen skulle bli slått flat av en norsk skomaker, slått i den edleste av alle krigsleker.»

Her byrjar eit usentimentalt trekantdrama mellom skomakaren, kona hans Ragnhild og tyskaren – med den kvinnelege forteljaren som ei viktig fjerde brikke. Ho observerer i den siste scena: «Hendene til skomakeren var fremmede: De var rene». Korleis partiet og revansjen gjekk, kan ein lesa på bokhylla.no.

Takk til prof.em. Liv Mjelde som personleg kjende Nedreaas og tipsa meg om denne sterke novella.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis