På Bolsjom
Karetnom
I sjakksongane til Vysotskij dreiv Tal med fysisk trening før sjakkpartia.
«Den store kareten» er ei lita gate i Moskva. Ho vart kjend for nordmenn gjennom attdiktinga til Jørn Simen Øverli frå 1996: «Gata di har skifta navn. Allting er forandret i vårt land. Men det er den samme gamle gata som du går. Har du aldri vært der, har du aldri levet.» Eg fatta ny interesse for gata då eg las at verdsmeister Mikhail Tal (1936–1992) hadde vanka der på 1960-talet. Eg har nemleg ein teori om Tal og Vladimir Vysotskij (1938–1980), visesongaren som i sosiologiske undersøkingar på 1980-talet blei rekna av sovjetarane som den største mannen som hadde levd etter Jesus.
Under tøvêret til Nikita Khrusjtsjov var det full fest på Bolsjoj karetnyj, i husvære nummer 11, i eit unikt miljø av kunstnarar, bohemar, intellektuelle, kriminelle, dissidentar, drankarar og geni. Her var den geniale regissøren Andrej Tarkovskij (1932–1986), som ganske ufriviljug enda livet i eksil i Italia. Vysotskij drog òg ut i verda, fekk fransk kone ein periode, men vende attende til Sovjet. Legesonen til Tal emigrerte til Israel, men for Tal var det aldri aktuelt å dra.
På Den store kareten lærte Vysotskij så mykje forbrytarsjargong at folk trudde han hadde sete inne når dei høyrde songane hans. Tal og Vysotskij fann snøgt tonen, og poeten skreiv om venskapen. Dei hadde det same skeive synet på livet, styresmaktene, partiet. Dei to var dissidentar i sjela, men så kom paradokset: Dei var elska, om enn uoffisielt, av både partiapparatet og folket. «Det er korkje tillate eller forbode å spela songane mine i Sovjet», sa Vysotskij nøgd. Tal hadde òg periodar med speleforbod, til dømes etter at han under ei offisiell tale i 1967 orsaka seg med orda «Eg har diverre gløymt kva vi markerer med denne turneringa». Vitsen til Tal vart ikkje godt teken imot i partiet, som feira 50-årsjubileum for revolusjonen.
Tal var positiv til Mikhail Gorbatsjov då han tok over i 1986. Det trur eg òg Vysotskij ville ha vore. Men så kjem teorien min: Eg trur Vysotskij ville ha vore ulukkeleg over oppløysinga av Sovjetunionen i 1991, landet han hata og elska. Prov: Før Tal døydde i 1992, var han deprimert over det nye Russland. Han sakna 1960-åra, då han og Vysotskij var midtpunktet på festen på Den store kareten – der kjenslerusen vart forsterka i kontrast til det grå sovjetiske samfunnet.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Den store kareten» er ei lita gate i Moskva. Ho vart kjend for nordmenn gjennom attdiktinga til Jørn Simen Øverli frå 1996: «Gata di har skifta navn. Allting er forandret i vårt land. Men det er den samme gamle gata som du går. Har du aldri vært der, har du aldri levet.» Eg fatta ny interesse for gata då eg las at verdsmeister Mikhail Tal (1936–1992) hadde vanka der på 1960-talet. Eg har nemleg ein teori om Tal og Vladimir Vysotskij (1938–1980), visesongaren som i sosiologiske undersøkingar på 1980-talet blei rekna av sovjetarane som den største mannen som hadde levd etter Jesus.
Under tøvêret til Nikita Khrusjtsjov var det full fest på Bolsjoj karetnyj, i husvære nummer 11, i eit unikt miljø av kunstnarar, bohemar, intellektuelle, kriminelle, dissidentar, drankarar og geni. Her var den geniale regissøren Andrej Tarkovskij (1932–1986), som ganske ufriviljug enda livet i eksil i Italia. Vysotskij drog òg ut i verda, fekk fransk kone ein periode, men vende attende til Sovjet. Legesonen til Tal emigrerte til Israel, men for Tal var det aldri aktuelt å dra.
På Den store kareten lærte Vysotskij så mykje forbrytarsjargong at folk trudde han hadde sete inne når dei høyrde songane hans. Tal og Vysotskij fann snøgt tonen, og poeten skreiv om venskapen. Dei hadde det same skeive synet på livet, styresmaktene, partiet. Dei to var dissidentar i sjela, men så kom paradokset: Dei var elska, om enn uoffisielt, av både partiapparatet og folket. «Det er korkje tillate eller forbode å spela songane mine i Sovjet», sa Vysotskij nøgd. Tal hadde òg periodar med speleforbod, til dømes etter at han under ei offisiell tale i 1967 orsaka seg med orda «Eg har diverre gløymt kva vi markerer med denne turneringa». Vitsen til Tal vart ikkje godt teken imot i partiet, som feira 50-årsjubileum for revolusjonen.
Tal var positiv til Mikhail Gorbatsjov då han tok over i 1986. Det trur eg òg Vysotskij ville ha vore. Men så kjem teorien min: Eg trur Vysotskij ville ha vore ulukkeleg over oppløysinga av Sovjetunionen i 1991, landet han hata og elska. Prov: Før Tal døydde i 1992, var han deprimert over det nye Russland. Han sakna 1960-åra, då han og Vysotskij var midtpunktet på festen på Den store kareten – der kjenslerusen vart forsterka i kontrast til det grå sovjetiske samfunnet.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.