JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

På Bolsjom
Karetnom

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
I sjakksongane til Vysotskij dreiv Tal med fysisk trening før sjakkpartia.

I sjakksongane til Vysotskij dreiv Tal med fysisk trening før sjakkpartia.

I sjakksongane til Vysotskij dreiv Tal med fysisk trening før sjakkpartia.

I sjakksongane til Vysotskij dreiv Tal med fysisk trening før sjakkpartia.

2367
20190208
2367
20190208

«Den store kareten» er ei lita gate i Moskva. Ho vart kjend for nordmenn gjennom attdiktinga til Jørn Simen Øverli frå 1996: «Gata di har skifta navn. Allting er forandret i vårt land. Men det er den samme gamle gata som du går. Har du aldri vært der, har du aldri levet.» Eg fatta ny interesse for gata då eg las at verdsmeister Mikhail Tal (1936–1992) hadde vanka der på 1960-talet. Eg har nemleg ein teori om Tal og Vladimir Vysotskij (1938–1980), visesongaren som i sosiologiske undersøkingar på 1980-talet blei rekna av sovjetarane som den største mannen som hadde levd etter Jesus.

Under tøvêret til Nikita Khrusjtsjov var det full fest på Bolsjoj karetnyj, i husvære nummer 11, i eit unikt miljø av kunstnarar, bohemar, intellektuelle, kriminelle, dissidentar, drankarar og geni. Her var den geniale regissøren Andrej Tarkovskij (1932–1986), som ganske ufriviljug enda livet i eksil i Italia. Vysotskij drog òg ut i verda, fekk fransk kone ein periode, men vende attende til Sovjet. Legesonen til Tal emigrerte til Israel, men for Tal var det aldri aktuelt å dra.

På Den store kareten lærte Vysotskij så mykje forbrytarsjargong at folk trudde han hadde sete inne når dei høyrde songane hans. Tal og Vysotskij fann snøgt tonen, og poeten skreiv om venskapen. Dei hadde det same skeive synet på livet, styresmaktene, partiet. Dei to var dissidentar i sjela, men så kom paradokset: Dei var elska, om enn uoffisielt, av både partiapparatet og folket. «Det er korkje tillate eller forbode å spela songane mine i Sovjet», sa Vysotskij nøgd. Tal hadde òg periodar med speleforbod, til dømes etter at han under ei offisiell tale i 1967 orsaka seg med orda «Eg har diverre gløymt kva vi markerer med denne turneringa». Vitsen til Tal vart ikkje godt teken imot i partiet, som feira 50-årsjubileum for revolusjonen.

Tal var positiv til Mikhail Gorbatsjov då han tok over i 1986. Det trur eg òg Vysotskij ville ha vore. Men så kjem teorien min: Eg trur Vysotskij ville ha vore ulukkeleg over oppløysinga av Sovjetunionen i 1991, landet han hata og elska. Prov: Før Tal døydde i 1992, var han deprimert over det nye Russland. Han sakna 1960-åra, då han og Vysotskij var midtpunktet på festen på Den store kareten – der kjenslerusen vart forsterka i kontrast til det grå sovjetiske samfunnet.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

«Den store kareten» er ei lita gate i Moskva. Ho vart kjend for nordmenn gjennom attdiktinga til Jørn Simen Øverli frå 1996: «Gata di har skifta navn. Allting er forandret i vårt land. Men det er den samme gamle gata som du går. Har du aldri vært der, har du aldri levet.» Eg fatta ny interesse for gata då eg las at verdsmeister Mikhail Tal (1936–1992) hadde vanka der på 1960-talet. Eg har nemleg ein teori om Tal og Vladimir Vysotskij (1938–1980), visesongaren som i sosiologiske undersøkingar på 1980-talet blei rekna av sovjetarane som den største mannen som hadde levd etter Jesus.

Under tøvêret til Nikita Khrusjtsjov var det full fest på Bolsjoj karetnyj, i husvære nummer 11, i eit unikt miljø av kunstnarar, bohemar, intellektuelle, kriminelle, dissidentar, drankarar og geni. Her var den geniale regissøren Andrej Tarkovskij (1932–1986), som ganske ufriviljug enda livet i eksil i Italia. Vysotskij drog òg ut i verda, fekk fransk kone ein periode, men vende attende til Sovjet. Legesonen til Tal emigrerte til Israel, men for Tal var det aldri aktuelt å dra.

På Den store kareten lærte Vysotskij så mykje forbrytarsjargong at folk trudde han hadde sete inne når dei høyrde songane hans. Tal og Vysotskij fann snøgt tonen, og poeten skreiv om venskapen. Dei hadde det same skeive synet på livet, styresmaktene, partiet. Dei to var dissidentar i sjela, men så kom paradokset: Dei var elska, om enn uoffisielt, av både partiapparatet og folket. «Det er korkje tillate eller forbode å spela songane mine i Sovjet», sa Vysotskij nøgd. Tal hadde òg periodar med speleforbod, til dømes etter at han under ei offisiell tale i 1967 orsaka seg med orda «Eg har diverre gløymt kva vi markerer med denne turneringa». Vitsen til Tal vart ikkje godt teken imot i partiet, som feira 50-årsjubileum for revolusjonen.

Tal var positiv til Mikhail Gorbatsjov då han tok over i 1986. Det trur eg òg Vysotskij ville ha vore. Men så kjem teorien min: Eg trur Vysotskij ville ha vore ulukkeleg over oppløysinga av Sovjetunionen i 1991, landet han hata og elska. Prov: Før Tal døydde i 1992, var han deprimert over det nye Russland. Han sakna 1960-åra, då han og Vysotskij var midtpunktet på festen på Den store kareten – der kjenslerusen vart forsterka i kontrast til det grå sovjetiske samfunnet.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Foto: Privat

DiktetKunnskap
Svein Gjerdåker

Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid

«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Foto: Tove K. Breistein

Meldingar

Flyg høgt

Thor Magnus Tangerås skriv ujamt om naturen og teknikken i Landskap med vindturbinar.

Kjetil Berthelsen
Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Foto: Tove K. Breistein

Meldingar

Flyg høgt

Thor Magnus Tangerås skriv ujamt om naturen og teknikken i Landskap med vindturbinar.

Kjetil Berthelsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis