JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Uryddig tankegang

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2366
20230623
2366
20230623

«Lat oss rydja og byggja oss Grender, og so eiga me Rudningen trygt», står det i «Nordmannen» av Ivar Aasen. Ymse rydjegjengar har sidan vore på ferde i skriftmålet han reiste. Skrivemåten rudning gjekk ut or rettskrivinga i 2012, so no står me att med rydning (‘stad som ein ryd eller har rudt; open flate i skogen’). Rydja er framleis innanfor (bøying: ryd, rudde, har rudd el. rudt). Det vanlege er å nytta rydda (a-verb), som truleg er ei dansk form, men her skal rydja få svinga seg.

Aasen har gjeve rydja denne hovudtydinga i Norsk Ordbog: ‘rense for Træer og Buske (…) forberede et Jordstykke til Dyrkning ved at bortskaffe Skov, Krat, Rødder etc.’. Til grunn for verbet ligg ei rot med tydinga ‘riva opp, slita (ut)’. Ein lyt gjerne rydja før ein kan byggja, og mange gardar og plassar har fått namn etter rydjinga. Substantivet rud (‘rydning’) finn me i usamansette namn som Rud, Rød, Rui, Røe og Rødde, og rydning/rudning har gjeve oss Rønningen. So kjem alle samansetjingane, som Linderud, Jonsrud og Rustad.

Mykje av rydjearbeidet vårt går ut på å flytta eller fjerna handfaste saker. Me kan rydja i hagen, rydja kvister av eit tre, rydja på loftet eller kontoret, driva med snørydjing eller minerydjing, rydja av bordet og inn i eller ut or oppvaskmaskina. Det gjeld å rydja opp etter seg! Men utrydjing er sjeldan greitt. I alle høve er det betre å utrydja farlege sjukdomar enn å senda folk i utrydjingsleirar og vanvyrda utrydjingstruga arter.

Biletlege rydjeaksjonar har me òg. Folk som aldri har rørt ei rydjesag eller liknande, kan fint rydja veg for nokon – eller rydja nokon or vegen. Folk kan seia noko som ryd bort all tvil eller ryd unna vonde tankar. Diverre finst det òg fordomar som synest å vera uutrydjelege. Mange rydjegutar og rydjejenter har til arbeid å rydja på serveringsstader, men orda vert òg nytta om folk som ryd opp i problem av ymse slag.

Det som er ryddig (el. ryddug), er ordna, stelt eller klårt: Her finst ryddige rom og tun og ryddige framstillingar. Ryddige folk har orden og oversyn. Det finst skihopparar med uryddig skiføring, og nokre av dei har radt uryddig heim attpå. Då kan det hjelpa å lesa om rydjing, men alt med måte. «Advarer mot å rydde seg i hjel», er tittelen på ein NRK-artikkel om rydjebøker.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

«Lat oss rydja og byggja oss Grender, og so eiga me Rudningen trygt», står det i «Nordmannen» av Ivar Aasen. Ymse rydjegjengar har sidan vore på ferde i skriftmålet han reiste. Skrivemåten rudning gjekk ut or rettskrivinga i 2012, so no står me att med rydning (‘stad som ein ryd eller har rudt; open flate i skogen’). Rydja er framleis innanfor (bøying: ryd, rudde, har rudd el. rudt). Det vanlege er å nytta rydda (a-verb), som truleg er ei dansk form, men her skal rydja få svinga seg.

Aasen har gjeve rydja denne hovudtydinga i Norsk Ordbog: ‘rense for Træer og Buske (…) forberede et Jordstykke til Dyrkning ved at bortskaffe Skov, Krat, Rødder etc.’. Til grunn for verbet ligg ei rot med tydinga ‘riva opp, slita (ut)’. Ein lyt gjerne rydja før ein kan byggja, og mange gardar og plassar har fått namn etter rydjinga. Substantivet rud (‘rydning’) finn me i usamansette namn som Rud, Rød, Rui, Røe og Rødde, og rydning/rudning har gjeve oss Rønningen. So kjem alle samansetjingane, som Linderud, Jonsrud og Rustad.

Mykje av rydjearbeidet vårt går ut på å flytta eller fjerna handfaste saker. Me kan rydja i hagen, rydja kvister av eit tre, rydja på loftet eller kontoret, driva med snørydjing eller minerydjing, rydja av bordet og inn i eller ut or oppvaskmaskina. Det gjeld å rydja opp etter seg! Men utrydjing er sjeldan greitt. I alle høve er det betre å utrydja farlege sjukdomar enn å senda folk i utrydjingsleirar og vanvyrda utrydjingstruga arter.

Biletlege rydjeaksjonar har me òg. Folk som aldri har rørt ei rydjesag eller liknande, kan fint rydja veg for nokon – eller rydja nokon or vegen. Folk kan seia noko som ryd bort all tvil eller ryd unna vonde tankar. Diverre finst det òg fordomar som synest å vera uutrydjelege. Mange rydjegutar og rydjejenter har til arbeid å rydja på serveringsstader, men orda vert òg nytta om folk som ryd opp i problem av ymse slag.

Det som er ryddig (el. ryddug), er ordna, stelt eller klårt: Her finst ryddige rom og tun og ryddige framstillingar. Ryddige folk har orden og oversyn. Det finst skihopparar med uryddig skiføring, og nokre av dei har radt uryddig heim attpå. Då kan det hjelpa å lesa om rydjing, men alt med måte. «Advarer mot å rydde seg i hjel», er tittelen på ein NRK-artikkel om rydjebøker.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis