Papirflyttar på flyttefot
Dei aller fleste flytter heimanfrå, og nokre rekk å vera med på flyttelasset åt dei vaksne før dei er gamle nok til å flytta ut sjølve. Om me granskar flyttemønsteret til kvar og ein av oss, ser me at nokre er meir flyttande eller flyttbare enn andre. Det finst folk som berre må flytta på seg og som mesta lever på flyttefot. Andre vert uroa av tanken på å melda flytting.
Kva tid flytta kom flyttande, er ikkje godt å seia, men ordet er gamalt. Grunntydinga var truleg ‘lata flyta, få til å flyta’. Me ser det mellom anna i norrønt, der flytja gjerne vart nytta i tydingane ‘føra på vatn, ferja’. Norrønt flytja kunne òg nyttast meir ålment om å ‘føra av stad’ og ‘bera fram, seia’ (t.d. flytja af einhverju ‘fortelja om noko’).
Flytta er nærskyldt verba flyta, fløyta, flota (jf. eng. float) og substantiva flot («få båten på flot») og flote – eller flåte, då, om det skal vera i tråd med offisiell rettskriving. Forma flote vart utruleg nok tuppa ut i 2012. Dessutan høyrer adjektivet flott (‘elegant; drusteleg; framifrå’) til her. Det har me fått frå lågtysk, og det ser ut til at tydinga ‘elegant’ og so bortetter har vakse fram soleis: frå ‘flytande’ til ‘flytande ovanpå’ til ‘det å vera ovanpå’.
I landsmål gjekk Aasen for infinitivsforma flytja og same bøyinga som i norrønt: flyt – flutte – flutt. Men forma flytta var vanleg i målføra alt då, so i Norsk Ordbog opnar han òg for flytta – flytter – flytte – flytt. I dag kan flytta jamvel bøyast som a-verb, og det kan ha blanda bøying (flyttar – flytte – flytt).
Me treng ikkje leggja opp livet etter flyttardagen lenger, men store hendingar i livet inneber ofte flytting. Folk flytter saman eller frå kvarandre. Arbeidsplassar vert flytte, og nokre flytter etter. Kan henda har dei innflyttingsfest. Å høgtida tvangsflytting sit lenger inne. Flyttfuglane (trekkfuglane) har ikkje mykje å draga på, men det har menneskja, om me skal tru ordtaket: «Det veit ingen kor mykje han eig, før han skal flytta.»
Men det er ikkje alle flyttingar som krev flytteesker eller flyttebyrå. Stundom er det me sjølve som lyt flyttast («flytt deg!»), og stundom er flyttinga biletleg: «Tru kan flytta fjell.» «Denne boka flytter grenser.» Det meste er betre enn å berre driva med papirflytting og kommaflytting.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dei aller fleste flytter heimanfrå, og nokre rekk å vera med på flyttelasset åt dei vaksne før dei er gamle nok til å flytta ut sjølve. Om me granskar flyttemønsteret til kvar og ein av oss, ser me at nokre er meir flyttande eller flyttbare enn andre. Det finst folk som berre må flytta på seg og som mesta lever på flyttefot. Andre vert uroa av tanken på å melda flytting.
Kva tid flytta kom flyttande, er ikkje godt å seia, men ordet er gamalt. Grunntydinga var truleg ‘lata flyta, få til å flyta’. Me ser det mellom anna i norrønt, der flytja gjerne vart nytta i tydingane ‘føra på vatn, ferja’. Norrønt flytja kunne òg nyttast meir ålment om å ‘føra av stad’ og ‘bera fram, seia’ (t.d. flytja af einhverju ‘fortelja om noko’).
Flytta er nærskyldt verba flyta, fløyta, flota (jf. eng. float) og substantiva flot («få båten på flot») og flote – eller flåte, då, om det skal vera i tråd med offisiell rettskriving. Forma flote vart utruleg nok tuppa ut i 2012. Dessutan høyrer adjektivet flott (‘elegant; drusteleg; framifrå’) til her. Det har me fått frå lågtysk, og det ser ut til at tydinga ‘elegant’ og so bortetter har vakse fram soleis: frå ‘flytande’ til ‘flytande ovanpå’ til ‘det å vera ovanpå’.
I landsmål gjekk Aasen for infinitivsforma flytja og same bøyinga som i norrønt: flyt – flutte – flutt. Men forma flytta var vanleg i målføra alt då, so i Norsk Ordbog opnar han òg for flytta – flytter – flytte – flytt. I dag kan flytta jamvel bøyast som a-verb, og det kan ha blanda bøying (flyttar – flytte – flytt).
Me treng ikkje leggja opp livet etter flyttardagen lenger, men store hendingar i livet inneber ofte flytting. Folk flytter saman eller frå kvarandre. Arbeidsplassar vert flytte, og nokre flytter etter. Kan henda har dei innflyttingsfest. Å høgtida tvangsflytting sit lenger inne. Flyttfuglane (trekkfuglane) har ikkje mykje å draga på, men det har menneskja, om me skal tru ordtaket: «Det veit ingen kor mykje han eig, før han skal flytta.»
Men det er ikkje alle flyttingar som krev flytteesker eller flyttebyrå. Stundom er det me sjølve som lyt flyttast («flytt deg!»), og stundom er flyttinga biletleg: «Tru kan flytta fjell.» «Denne boka flytter grenser.» Det meste er betre enn å berre driva med papirflytting og kommaflytting.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.