Papirflyttar på flyttefot
Dei aller fleste flytter heimanfrå, og nokre rekk å vera med på flyttelasset åt dei vaksne før dei er gamle nok til å flytta ut sjølve. Om me granskar flyttemønsteret til kvar og ein av oss, ser me at nokre er meir flyttande eller flyttbare enn andre. Det finst folk som berre må flytta på seg og som mesta lever på flyttefot. Andre vert uroa av tanken på å melda flytting.
Kva tid flytta kom flyttande, er ikkje godt å seia, men ordet er gamalt. Grunntydinga var truleg ‘lata flyta, få til å flyta’. Me ser det mellom anna i norrønt, der flytja gjerne vart nytta i tydingane ‘føra på vatn, ferja’. Norrønt flytja kunne òg nyttast meir ålment om å ‘føra av stad’ og ‘bera fram, seia’ (t.d. flytja af einhverju ‘fortelja om noko’).
Flytta er nærskyldt verba flyta, fløyta, flota (jf. eng. float) og substantiva flot («få båten på flot») og flote – eller flåte, då, om det skal vera i tråd med offisiell rettskriving. Forma flote vart utruleg nok tuppa ut i 2012. Dessutan høyrer adjektivet flott (‘elegant; drusteleg; framifrå’) til her. Det har me fått frå lågtysk, og det ser ut til at tydinga ‘elegant’ og so bortetter har vakse fram soleis: frå ‘flytande’ til ‘flytande ovanpå’ til ‘det å vera ovanpå’.
I landsmål gjekk Aasen for infinitivsforma flytja og same bøyinga som i norrønt: flyt – flutte – flutt. Men forma flytta var vanleg i målføra alt då, so i Norsk Ordbog opnar han òg for flytta – flytter – flytte – flytt. I dag kan flytta jamvel bøyast som a-verb, og det kan ha blanda bøying (flyttar – flytte – flytt).
Me treng ikkje leggja opp livet etter flyttardagen lenger, men store hendingar i livet inneber ofte flytting. Folk flytter saman eller frå kvarandre. Arbeidsplassar vert flytte, og nokre flytter etter. Kan henda har dei innflyttingsfest. Å høgtida tvangsflytting sit lenger inne. Flyttfuglane (trekkfuglane) har ikkje mykje å draga på, men det har menneskja, om me skal tru ordtaket: «Det veit ingen kor mykje han eig, før han skal flytta.»
Men det er ikkje alle flyttingar som krev flytteesker eller flyttebyrå. Stundom er det me sjølve som lyt flyttast («flytt deg!»), og stundom er flyttinga biletleg: «Tru kan flytta fjell.» «Denne boka flytter grenser.» Det meste er betre enn å berre driva med papirflytting og kommaflytting.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dei aller fleste flytter heimanfrå, og nokre rekk å vera med på flyttelasset åt dei vaksne før dei er gamle nok til å flytta ut sjølve. Om me granskar flyttemønsteret til kvar og ein av oss, ser me at nokre er meir flyttande eller flyttbare enn andre. Det finst folk som berre må flytta på seg og som mesta lever på flyttefot. Andre vert uroa av tanken på å melda flytting.
Kva tid flytta kom flyttande, er ikkje godt å seia, men ordet er gamalt. Grunntydinga var truleg ‘lata flyta, få til å flyta’. Me ser det mellom anna i norrønt, der flytja gjerne vart nytta i tydingane ‘føra på vatn, ferja’. Norrønt flytja kunne òg nyttast meir ålment om å ‘føra av stad’ og ‘bera fram, seia’ (t.d. flytja af einhverju ‘fortelja om noko’).
Flytta er nærskyldt verba flyta, fløyta, flota (jf. eng. float) og substantiva flot («få båten på flot») og flote – eller flåte, då, om det skal vera i tråd med offisiell rettskriving. Forma flote vart utruleg nok tuppa ut i 2012. Dessutan høyrer adjektivet flott (‘elegant; drusteleg; framifrå’) til her. Det har me fått frå lågtysk, og det ser ut til at tydinga ‘elegant’ og so bortetter har vakse fram soleis: frå ‘flytande’ til ‘flytande ovanpå’ til ‘det å vera ovanpå’.
I landsmål gjekk Aasen for infinitivsforma flytja og same bøyinga som i norrønt: flyt – flutte – flutt. Men forma flytta var vanleg i målføra alt då, so i Norsk Ordbog opnar han òg for flytta – flytter – flytte – flytt. I dag kan flytta jamvel bøyast som a-verb, og det kan ha blanda bøying (flyttar – flytte – flytt).
Me treng ikkje leggja opp livet etter flyttardagen lenger, men store hendingar i livet inneber ofte flytting. Folk flytter saman eller frå kvarandre. Arbeidsplassar vert flytte, og nokre flytter etter. Kan henda har dei innflyttingsfest. Å høgtida tvangsflytting sit lenger inne. Flyttfuglane (trekkfuglane) har ikkje mykje å draga på, men det har menneskja, om me skal tru ordtaket: «Det veit ingen kor mykje han eig, før han skal flytta.»
Men det er ikkje alle flyttingar som krev flytteesker eller flyttebyrå. Stundom er det me sjølve som lyt flyttast («flytt deg!»), og stundom er flyttinga biletleg: «Tru kan flytta fjell.» «Denne boka flytter grenser.» Det meste er betre enn å berre driva med papirflytting og kommaflytting.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.