Orden i sysakene
Me kan sy saman eit skriftstykke utan å røra ei synål og byda nokon skreddarsydde løysingar endå me ikkje er skreddarar. Vonde tunger vil ha det til at syklubbar driv meir med slarv enn sying.
Om me saumfer slike utsegner, ser me at dei ofte botnar i eit tvilsamt kvinnesyn. Det er elles fullt mogleg å tala og sy samstundes, og mange karar driv med saum og hevdar seg i symeisterskapane. Sying er i vinden! Verbet sauma er det ikkje.
Sy og sauma kjem av same rota og har same hovudtydinga (‘festa i hop med nål og tråd’), so kan henda er det eitt feitt kven av dei me nyttar. Men det er sauma som har stått sterkast hjå oss. I norrøne kjelder ser me mest ikkje snurten av sy, medan sauma er lett å finna. Det er det ordet islendingar og færøyingar nyttar (isl. sauma, fær. seyma). Sy svingar seg i skandinavisk og i engelsk (sew). Ordet fanst i tysk, men vart tidleg borttrengt av nähen (nærskyldt nål). Vårt sy kjem nok frå dansk. Det har like fullt kara seg inn i Norske Ordsprog: «Di finare ty, di seinare å sy.»
Den gåtefulle rota som har gjeve oss sy, saum og sauma, har elles gjeve oss syl. Kan henda høyrer sysla til her òg. Sysla kan fyrst ha vorte nytta om vanlege verksemder som sauming, samanbinding og nagling, og so har den vide tydinga ‘arbeid, verksemd’ vakse fram herifrå. Substantivet saum står i alle høve støtt og har ikkje gått opp i saumen enno. Dei eldste tydingane er ‘sying’ og ‘rad av sting’, medan tydinga ‘spikar’ er yngre (jf. hesteskosaum, båtsaum).
Bokstavleg og biletleg bruk av sy-ord kan føya seg saumlaust i kvarandre: Ei sydame kan sy puter på systova og sy puter under armane på sonen når ho er heime. Fleirtalet av dei som går noko(n) etter i saumane, gjer det i biletleg tyding. Merk elles at sidemålet har søm («lære søm», «gå etter i sømmene»), men saumfare. Forma sømfare har vore nytta, men ikkje mykje.
Den biletlege syinga er mestsom berre småe sting i eit hav av handfast saum. Her finst hardangersaum, kastesaum, krossaum, maskinsaum, målsaum, perlesaum, prydsaum, sikksakksaum og mangt anna. Me syr eit plagg inn eller ut, syr i ein knapp, syr på ein lapp, kjøper handsydde skor, fasongsydd skjorte eller ferdigsydde gardiner. Når me høyrer at nokon «måtte sy», går me ut frå at det var helsepersonell som sauma.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Me kan sy saman eit skriftstykke utan å røra ei synål og byda nokon skreddarsydde løysingar endå me ikkje er skreddarar. Vonde tunger vil ha det til at syklubbar driv meir med slarv enn sying.
Om me saumfer slike utsegner, ser me at dei ofte botnar i eit tvilsamt kvinnesyn. Det er elles fullt mogleg å tala og sy samstundes, og mange karar driv med saum og hevdar seg i symeisterskapane. Sying er i vinden! Verbet sauma er det ikkje.
Sy og sauma kjem av same rota og har same hovudtydinga (‘festa i hop med nål og tråd’), so kan henda er det eitt feitt kven av dei me nyttar. Men det er sauma som har stått sterkast hjå oss. I norrøne kjelder ser me mest ikkje snurten av sy, medan sauma er lett å finna. Det er det ordet islendingar og færøyingar nyttar (isl. sauma, fær. seyma). Sy svingar seg i skandinavisk og i engelsk (sew). Ordet fanst i tysk, men vart tidleg borttrengt av nähen (nærskyldt nål). Vårt sy kjem nok frå dansk. Det har like fullt kara seg inn i Norske Ordsprog: «Di finare ty, di seinare å sy.»
Den gåtefulle rota som har gjeve oss sy, saum og sauma, har elles gjeve oss syl. Kan henda høyrer sysla til her òg. Sysla kan fyrst ha vorte nytta om vanlege verksemder som sauming, samanbinding og nagling, og so har den vide tydinga ‘arbeid, verksemd’ vakse fram herifrå. Substantivet saum står i alle høve støtt og har ikkje gått opp i saumen enno. Dei eldste tydingane er ‘sying’ og ‘rad av sting’, medan tydinga ‘spikar’ er yngre (jf. hesteskosaum, båtsaum).
Bokstavleg og biletleg bruk av sy-ord kan føya seg saumlaust i kvarandre: Ei sydame kan sy puter på systova og sy puter under armane på sonen når ho er heime. Fleirtalet av dei som går noko(n) etter i saumane, gjer det i biletleg tyding. Merk elles at sidemålet har søm («lære søm», «gå etter i sømmene»), men saumfare. Forma sømfare har vore nytta, men ikkje mykje.
Den biletlege syinga er mestsom berre småe sting i eit hav av handfast saum. Her finst hardangersaum, kastesaum, krossaum, maskinsaum, målsaum, perlesaum, prydsaum, sikksakksaum og mangt anna. Me syr eit plagg inn eller ut, syr i ein knapp, syr på ein lapp, kjøper handsydde skor, fasongsydd skjorte eller ferdigsydde gardiner. Når me høyrer at nokon «måtte sy», går me ut frå at det var helsepersonell som sauma.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.