Kjærastpar i gamleda'r
Mange har ein forkjærleik for kjærleik. Sidan det er so vanleg å meina at dette ordet er mellom dei finaste me har, kan me seia at det er folkekjært. Sjølv tykkjer eg at kjærteikn er endå gildare, men lat oss snu og gå attende til folkekjær. Er det ikkje noko underleg med det?
Når kjær står sist i ei samansetjing, plar det målbera at noko eller nokon er glad i det som står fremst, som i dyrekjær, heimekjær, sjølvkjær og varmekjær. Og ja, stundom tyder folkekjær at ein er glad i folk: «Hunden er folkekjær.» Men som me veit, går det heilt fint å nytta ordet om saker og personar som mange folk tykkjer vel om. Med andre ord: Det finst folkekjære folk som trivst best åleine.
Nidkjær (‘svært ihuga, plikttru; streng’) er ei innfløkt sak. Ordet er truleg vorte til ved omsetjing av lågtysk nidige leve (‘svartsykje’). Nidige heng i hop med vårt nid (‘hån; fiendskap, misunning’), og leve er same ordet som tysk Liebe (‘kjærleik’). Tydinga er påverka av latin zelus og gresk zelos (‘brennande ihuge’).
I tillegg til å vera adjektiv tener kjær som substantiv, jamfør «skiljast frå sine kjære» og «min kjære reiser i dag». Å seia kjære til nokon er å kjæra: «Dei kom og kjæra og bad.» Ordlaget «(her hjelper, her er det) inga kjære mor» er truleg ei omtolking av «her hjelper inga kjære» (d.e. ‘inga klage’). Då substantivet kjære vart uskjønleg for folk, tolka dei det som kjær, etter kvart med tillegget mor.
Me veit at kjært barn har mange namn, men òg at same namnet kan nyttast om mangt. Kjærleik kan visa til godhug («visa kjærleik og omsorg») og brennande interesse («kjærleiken til fotball»). Me talar om nestekjærleik og Guds kjærleik. Størsteparten av dei kjærlege orda har likevel med romantisk og sanseleg kjærleik å gjera (t.d. hjartanskjær, kjærast, kjærleiksdikt, kjærleiksliv, kjærleikssorg). Gamle kjærleik rustar ikkje.
Om folk nyttar kjærleik slik eller slik, er meg like kjært. Men eg har meiningar om ordtaket «kjærleik gjer blind». For ei overdriving! Greitt at «kjærleik løyner mange lyte», men blind vert ein ikkje. Ein ser slikt andre ikkje ser, jamfør desse linene frå visa «Min kjærast» av Åsmund Sveen: «Min kjærast er søtar enn sydlensk vin / og ljuvar enn sol kan skine. / Men den som vil skòde kjærasten min / lyt låne au’a mine.»
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Mange har ein forkjærleik for kjærleik. Sidan det er so vanleg å meina at dette ordet er mellom dei finaste me har, kan me seia at det er folkekjært. Sjølv tykkjer eg at kjærteikn er endå gildare, men lat oss snu og gå attende til folkekjær. Er det ikkje noko underleg med det?
Når kjær står sist i ei samansetjing, plar det målbera at noko eller nokon er glad i det som står fremst, som i dyrekjær, heimekjær, sjølvkjær og varmekjær. Og ja, stundom tyder folkekjær at ein er glad i folk: «Hunden er folkekjær.» Men som me veit, går det heilt fint å nytta ordet om saker og personar som mange folk tykkjer vel om. Med andre ord: Det finst folkekjære folk som trivst best åleine.
Nidkjær (‘svært ihuga, plikttru; streng’) er ei innfløkt sak. Ordet er truleg vorte til ved omsetjing av lågtysk nidige leve (‘svartsykje’). Nidige heng i hop med vårt nid (‘hån; fiendskap, misunning’), og leve er same ordet som tysk Liebe (‘kjærleik’). Tydinga er påverka av latin zelus og gresk zelos (‘brennande ihuge’).
I tillegg til å vera adjektiv tener kjær som substantiv, jamfør «skiljast frå sine kjære» og «min kjære reiser i dag». Å seia kjære til nokon er å kjæra: «Dei kom og kjæra og bad.» Ordlaget «(her hjelper, her er det) inga kjære mor» er truleg ei omtolking av «her hjelper inga kjære» (d.e. ‘inga klage’). Då substantivet kjære vart uskjønleg for folk, tolka dei det som kjær, etter kvart med tillegget mor.
Me veit at kjært barn har mange namn, men òg at same namnet kan nyttast om mangt. Kjærleik kan visa til godhug («visa kjærleik og omsorg») og brennande interesse («kjærleiken til fotball»). Me talar om nestekjærleik og Guds kjærleik. Størsteparten av dei kjærlege orda har likevel med romantisk og sanseleg kjærleik å gjera (t.d. hjartanskjær, kjærast, kjærleiksdikt, kjærleiksliv, kjærleikssorg). Gamle kjærleik rustar ikkje.
Om folk nyttar kjærleik slik eller slik, er meg like kjært. Men eg har meiningar om ordtaket «kjærleik gjer blind». For ei overdriving! Greitt at «kjærleik løyner mange lyte», men blind vert ein ikkje. Ein ser slikt andre ikkje ser, jamfør desse linene frå visa «Min kjærast» av Åsmund Sveen: «Min kjærast er søtar enn sydlensk vin / og ljuvar enn sol kan skine. / Men den som vil skòde kjærasten min / lyt låne au’a mine.»
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.